Mer sukker og mindre gjæringssyrer

I statistikken over fôrprøver fra 2015-sesongen så er det i gjennomsnitt 12 gram mer sukker, og 4 gram mindre gjæringssyrer i rundball der det er oppgitt bruk av ett eller annet ensileringsmiddel enn rundballsurfôr uten tilsetning, til tross for at gjennomsnittlig tørrstoffprosent er 4 prosentpoeng lavere i rundballen med ensileringsmiddel – se tabell 1. Gruppa «rundball med ensileringsmiddel» i tabell 1 omfatter alle typer ensileringsmidler – både syremidler, kjemiske og biologiske – som har forskjellig anbefalt bruksområde og virkemåte.

Tabell 2 og 3 viser gjennomsnittlig gjæringskvalitet for ulike hovedgrupper av ensileringsmidler – en for rundball av direktehøsta/relativt fuktig gras (under 25 prosent tørrstoff), og en for rundball med sterkt fortørka gras (over 40 prosent tørrstoff). Statistikken skiller dessverre kun på hva som er påført følgeskrivet som følger med de innsendte prøvene til laboratoriene når det gjelder type ensileringsmiddel, og vi har ingen informasjon om hvordan doseringen har vært.

Ensil1 er klart mest brukt av ensileringsmidlene på rundball med under 25 prosent tørrstoff. Statistikken viser tydelig at alle typer ensileringsmidler utenom bakteriepreparatene bidrar til å beholde mer av sukkerinnholdet i graset når det er relativt fuktig gras som presses til rundball. Redusert gjæringsintensitet og høyere sukkerinnhold gir et mer melkedrivende fôr (høyere energi- og AAT-innhold).

Det er større andel av den tørre rundballen uten tilsetning enn med. På tørr ball hvor der er brukt tilsetning dominerer Ensil Pluss, med GratAAT Plus hakk i hæl. Nivåforskjellene med tanke på sukker og gjæringsprodukter i de to tabellene demonstrerer tydelig hvor stor effekt tørrstoffinnholdet har på innhold av sukker og gjæringsprodukter.

Plast prioriteres ved god fôrtørking

Dersom man får til svært god fortørking, heller etter hvert mange mot at det er viktigere å bruke nok lag med plast, og at pakkeren sørger for god overlapping (like mange plastlag overalt), og god pakking som sikrer at lufta stenges ute. Mugghemmende middel kan imidlertid være en god investering i tillegg. Der hvor det er størst sjanse for at man sparer kostnader framfor å miste verdier ved å kutte ut ensileringsmiddel er først og fremst i godt fortørka rundball som skal brukes relativt tidlig i innefôringssesongen – ekstra lag plast stenger ute luft og hindrer muggdannelse på samme måte som bruk av plussprodukter og Kofasil Ultra. Ekstra lag plast bidrar ikke til pH-senkning, men denne effekten er man mindre avhengig av når materialet inneholder lite vann. Til rundball som skal spares til godt utpå våren, og spesielt dersom graset har godt næringsinnhold/energiverdi vil det fort betale seg å bruke ensileringsmiddel likevel – det bidrar til at næringsinnholdet taper seg mindre, og reduserer nedbrytninga av vitaminer i fôret – noe som igjen blant annet kan forebygge problem med frie fettsyrer i melka.

Ha ensileringsmiddel på lager i tilfelle…

En utfordring er å sikte seg inn på rett ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffprosenten. Får grasmassen over 30 prosent eller lavere enn 25 prosent tørrstoff? Været kan vi ikke forutse, og selv om intensjonene er aldri så gode, så må vi ta konsekvensene av å bomme på planlagt tørrstoff. For eksempel kan man ha alternativer på lager, men spesielt viktig er det å bruke anbefalt mengde ensileringsmiddel etter forholdene. Hvis man har rikelig lagringsplass, god likviditet og med dagens lave rentenivå kan en kanskje vurdere å ha alternativ til både ‘best case’ og ‘worst case’ scenario til enhver tid? Et plussprodukt kan også fungere under våte forhold dersom doseringa økes betraktelig – så ved valg av bare ett middel, er det sannsynligvis best å satse på et plussprodukt så lenge man har et lønnlig håp om å få fortørka graset før pressing.

Sporeforebygging

Dersom graset blir liggende i for tykke ranker vil det virke uheldig på gjæringskvaliteten, på det viset at graset tørker på overflata, mens det blir ånding og ofte varmgang i graset inne i ranken. Breispreding av graset er et godt tiltak mot dette problemet – men med bruk av rive for å samle graset har mange erfart at det gir et nytt stort problem: nemlig at man drar med jord og annen forurensning og dermed ender opp med et sporeholdig for. Dessverre finnes det ikke ensileringsmidler som man er sikker på tar knekken på sporene i gras som er forurensa med jordpartikler eller møkk fra ville dyr eller møkkaspreding. Syremidler hindrer oppblomstring av smørsyrebakterier som i neste omgang kan gå over i sporeform, men tar ikke knekken på selve sporene. Kofa-midlene er kjent for å redusere på sporeinnholdet, men langt fra nok til å reparere skaden som er skjedd – men er det mest aktuelle middelet å bruke dersom man er bekymra for sporer (unntatt i økologisk melkeproduksjon – ikke Debio-godkjent). Ofte klarer en verken å vaske eller konservere seg ut av et sporeproblem som oppstår på grunn av forurensning som dras med graset. Husk også stubbehøyden på minst 10 cm. Da vil strengen ligge med bedre lufting under, og det er lettere for pickupen å ta løfte strengen uten å risikere jordinnblanding. Gjenveksten vil også komme fortere.

Ekstra syre ved stopp i innlegginga

Ved legging av gras i tårnsilo eller plansilo der en får en stopp i innlegginga (enten det skyldes vær eller istykkerkjørt utstyr): kjør på med ekstra syre på det siste som legges inn! Syra vil hindre at det blir fullt så fort varmgang som det ellers kan bli. Propionsyreholdig ensileringsmiddel (for eksempel Ensil Fullfor) er også effektivt på å hindre varmgang. Har du godt fortørka fôr kan du legge inn noe direktehøsta på topp for å få pakket godt på slutten, godt press på toppen er alltid positivt.

Når graset er vått

Når høsteforholda ikke er optimale og graset er vått (under 25 prosent tørrstoff) ved pressing/innkjøring er det mye som taler for syrebaserte ensileringsmidler. Mange som legger rundball er imidlertid skeptiske til å bruke syremidler på grunn av fare for korroderingsskader på presseutstyret, og dersom man i tillegg er redd for at det kan være sporeholdig forurensning i fôret kan for eksempel Kofa LP være å anbefale framfor et syremiddel når graset er vått og skal legges i rundball – dette er et kjemisk middel som inneholder bakteriedrepende stoffer. Men: Kofa-produkter må på grunn av danning av giftige gasser under ensileringsprosessen aldri brukes i tårnsiloer eller andre silolagre med liten luftutskiftning! Bakteriologiske midler vil i våt masse produsere forholdsvis store mengder fermenteringsprodukter for å senke pH, og kan påvirke grovfôropptak og næringsverdi negativt.

Under optimale forhold

Er man så heldig å ha optimale forhold under slått og graset er oppimot eller over 30 prosent tørrstoff ved pressing/innkjøring har man andre og flere valg – dersom man foretrekker syremidler er det da bedre å bruke GrasAAT plus eller Ensil Pluss ettersom disse variantene inneholder mugghemmende stoff. Dersom man foretrekker kjemiske midler, er Kofasil Ultra mest aktuell til fortørka gras av samme årsak (NB! Kun rundball eller luftige utesiloer). Ved gode høsteforhold/vellykka fortørka gras kan det også være aktuelt å bruke biologiske ensileringsmidler (midler som inneholder ønska bakterier som skal gjøre jobben med å konservere fôret) – det vil i de aller fleste tilfeller da være rikelig med sukker og begrensa med syrer etter at bakteriene har gjort jobben også.

Sammenfatning av vurderingene og anbefalingene vises i tabell 4 og 5 til venstre, som er klippet ut av ensileringsbrosjyra utformet av Tine og Norsk Landbruksrådgivning i fellesskap i 2013.