Reportasje

Unge satser på landbruk i Finnmark

Det treårige prosjektet «Jordbruk og vekst i Ávjovárri» har hatt stor aktivitet for bøndene i Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Med en målsetting om å styrke landbruket, har prosjektet fokusert på utvikling av gårdsbruk og rekruttering til landbruket.

Eivind Vik

Spesialrådgiver i Tine

eivind.vik@geno.no

Gården ligger ca. 370 meter over havet og har store arealer tilgjengelig nær bygningene.

Foto: Jon Evald Hætta

Det er i dag 72 driftsenheter, derav 20 med melk, i Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Prosjektleder Johan Borgenvik sier de har hatt særlig fokus på kompetanseheving og bygging av et godt produsentmiljø. Han har fungert som mellommann, og innspill fra produsentene blir raskt omsatt til konkrete kurs eller rådgiverbesøk.

På mange av melkebruka må det gjøres noe i forhold til løsdriftskravet, om de skal kunne fortsette med melk etter 2024.

Eierskifterådgiving

Prosjektet har organisert eierskifterådgivning og takst i landbruket. Dette har stimulert til økt omsetning av gårdsbruk, og mange bruk er nylig overtatt av yngre brukere. Eksterne forelesere og rådgivere har fortalt om tema som investering i landbruket, fôring og stell av storfe og småfe, bruk av eksisterende driftsbygninger og driftsledelse. Mange har planer om å utvide produksjonen. Næringen har vært flinke til å stille opp, og møtene har skapt både diskusjon og engasjement. I desember var det Lean – sunt bondevett satt i system, som sto i fokus. Tine-rådgiverne Geir Harry Nilsen og Eivind Vik, gjennomførte tre produsentmøter og hadde Lean-oppfølging på 10 gårdsbruk. Vi ble med ut på to gårdsbesøk.

På Finnmarksvidda

Her har Jon Evald analysert hva som skal ha fokus for lettere å kunne følge med på brunst.

Foto: Tori Heitmann

Jon Evald Hætta (37) driver melkeproduksjon i grenda Avzi, 10 km fra Kautokeino. Han bodde tidligere 14 år i Alta, der han var verkstedleder ved Felleskjøpet sin avdeling. Han har samboer, og de venter et barn. Gården ble overtatt fra en onkel i 2015. De fikk god støtte og oppfølging fra jordbruksprosjektet i eierskifteprosessen. Melkekvota er på ca. 140 000 liter, og gården har et arealgrunnlag på 500 dekar. Om lag 100 da av dette er i ferd meg å gro igjen, og Jon Evald har planer om å fjerne småkratt for å få arealet i hevd igjen. Jorda er steinrik, så han får nok å gjøre denne sommeren. Arealet ligger nær gården og er godt arrondert, så gården har rikelig fôrgrunnlag. Driftsbygningen er fra 1970-tallet og har 16 båsplasser, men dårlig plass til rekruttering. Jon Evald vurderer utbygging, da fjøsplassen er den begrensende faktoren. Blir det bygging, må også økt kvote på plass.

Brunst i fokus

Den dagen vi var med, var det en grundig analyse av å oppdage brunst som sto i fokus. Vi brukte gråpapir og post-it lapper i ulike farger, og gikk gjennom ulike trinn som kunne ha innvirkning på observasjonen. Vi fikk fram åtte tiltak som bare skulle settes i verk straks, pluss noen som skulle utredes mere. Da vi snakket med Jon Evald en måned senere, hadde han alt kommet godt i gang med flere av tiltaka. Penner for ulike fargekoder på brunstkalender var på plass. Likeså tavle for å gjøre enda mer tydelig det som skulle ha fokus. Også lommelykt for å observere slim selv om det var skygge, henger på veggen. Jon Evald var også godt i gang med å undersøke hva som måtte til for å få mer optimale forhold på lyset i fjøset. Han vurderer også ulike kameraløsninger for å kunne observere dyra når han ikke er i fjøset.

Ved Porsangerfjorden

Karl Even har god kontakt med kvigene som fôres ute store deler av året.

Foto Johan Borgenvik

Også Karl Even Paulsen (33) hadde fast jobb ved Felleskjøpet i Alta. I 2011 meldte Karl Even seg på ordningen med Trainee i Landbruket, og sammen med kona Anette Haugland (34) flyttet han hjem til hjemgården i Østerbotn i Lakselv. Dette ga muligheten til å få faglig utdanning som agronom ved Tana videregående skole, samtidig som han kunne bo og arbeide hjemme. Den faglige utdanningen var en viktig forutsetning for å kunne ta over gården.

Landbruket er blitt en høykompetansenæring, og det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne utøve yrket på god måte, sier Karl Even.

Ekteparet trivdes med sin nye tilværelse, og bestemte seg for å bli værende i Porsanger. De overtok hjemgården i desember 2013.

Planer om fjøsombygging

Anette og Karl Even driver melkeproduksjonen med en kvote på ca. 135 000 liter, og disponerer om lag 700 dekar jord. Også her jobbes med å sette jorda i bedre stand, og få et rikelig fôrgrunnlag. Fjøset er et båsfjøs fra 1980, og Karl Even har planer for ombygging til løsdrift. Anette arbeider som frilans-tolk, og jobber primært over hele Finnmark, men også andre steder i Norge. De har to barn på 5 og 6 år.

– Jeg prioriterer fritid høyt, så nå gjelder det å finne en løsning som ikke gir mer arbeid enn det jeg alt har, sier Karl Even.

Han vurderer ulike alternativ for utbygginga for å finne en løsning som kan gi best samsvar mellom økonomi og arbeidsinnsats. De er med i avløserring, og har ti dager avløsing i fast syklus sammen med fem andre gårdbrukere. Også Anette og far til Karl Even deltar noe i gårdsarbeidet.

Bedre system i drifta

På Lean-besøket var Karl Even opptatt av å få til bedre kommunikasjon, samarbeid og system i gårdsdrifta. Vi så på ulike tiltak som ukeplan, vedlikeholdsplan, huskelister og tavlebruk. Tiltaka ble vurdert ut fra kostnad og nytte/effekt.

– Her var mange gode tips som jeg alt har tatt i bruk, sier Karl Even når vi snakker med han en stund etter besøket. -Dette gir meg bedre struktur, kontroll og trygghet for å kunne planlegge fremover. Lean har mange element å ta med seg som bevisste tanker i det daglige arbeidet.

Roser prosjektet

Karl Even hadde stor nyte av innføringskurset i Lean og roser «Jordbruk og vekst i Ávjovárri». Det hadde fokus også på de mindre bruka, og det er gull verd for å få et godt produsentmiljø og kompetanseheving.

Prosjektlederen lytter og gjennomfører, og vi har skapt et godt miljø i landbruksnæringa. Folk trives i næringa, og det må til, avslutter Karl Even.