Rang og brunst

I brunstforskningen vår så vi både på sosial adferd som for eksempel hodeknuffing og jaging. Vi karakteriserte dette som at den ene kua «vant» situasjonen og dermed fortrengte den «tapende» kua bort fra for eksempel fôringsplass, drikkekar eller på vei til melkestall. Basert på antall vinne- eller tape-situasjoner mellom to individer, kunne vi angi en rangordning i flokken. Dette er upubliserte resultater, men jeg skal forsøke å gjengi hovedtrekkene i hvordan rangordning påvirket brunstuttrykk og hvordan brunst påvirket sosial adferd.

Høytrangerte fikk mer oppmerksomhet fra andre

Kyr som har høy (over middels) rang mottok mer oppmerksomhet fra andre kyr, både i form av at de ble ridd mer på og mottak mer av tegn som snusing, kjevehviling og forsøk på oppritt. Altså viste høgrangerte mer reseptivitet enn lavtrangerte kyr. Dette kan man se på som darwinisme i praksis, der den sterkeste viser mer av tegnene som er nødvendig for å bli paret og dermed har økt sjanse for å bringe nytt liv videre.

Det spesielle med sosiale relasjoner er at i dette tilfellet er det altså partneren til den brunstige kua som er med på å påvirke hvilke tegn den brunstige kua skal vise. Vi så også en tendens til at den høgtrangerte selv red mindre, noe som i seg selv fører til at den lavere rangerte blir ridd mindre på, og dermed kan det bli vanskeligere å tolke hvor i brunstsyklus den er. I andres forskning på kviger i brunst er det vist at ikke alle kviger vil være partner og ri kviger i brunst og at i totredjedeler av tilfellene var det større dyr som red mindre dyr. Dette betyr at høgtrangerte ikke bare ris mer på, men også kan undertrykke rideadferd hos andre i gruppa.

En eller flere kyr i brunst

En tendens til naturlig synkronisering av brunst er vist i flere tidligere studier, og man mener at dette skjer i størst grad med yngre dyr, eksempelvis kviger i gruppe. På eldre dyr er det vist at de i større grad har faste partnere i brunsten og at noen kyr har rollen med å initiere adferd mens andre i større grad mottar, det vil si er reseptive. Dette finnes dessverre minimalt med nyere forskning på.

Er mer enn en ku brunstig, vil man se betydelig mer av spesielt ridning og hodehviling. I våre forsøk fant vi størst forskjeller på antall oppritt. Altså rir forunderlig nok kyr som er alene i brunst også svært lite selv. Men de tør faktisk å snuse minst like mye bak på andre, og det er derfor et viktig tegn når kyrne er alene i brunst.

8-10 dobling av oppritt med flere i brunst

Faktisk var det en 8-10 dobling av antall oppritt når kyr var sammen med andre i brunst kontra de som var alene. I tillegg ble de ridd på dobbelt så ofte som de som var alene i brunst. Dette er nok en hovedårsak til at sjansen for at brukeren oppdager brunst tredobles når flere enn en ku er i brunst, noe som er vist i ny internasjonal forskning.

Ikke vent for lenge med inseminasjon av riderne

Hvilken av to brunstige som ris på bestemmes altså ikke bare av hvor i brunsten de er, men også av rangen. Derfor kan det at den høgeste rangerte ris på tilsløre det faktum at de begge er i brunst og endog kanskje begge i ståbrunst. Den lavere rangerte kua vil i slike tilfeller bli ridd mindre på og slik ha mindre sjanse for å vise for brukeren at den kan stå stille ved oppritt. Da kan det være greit å bruke kunnskapen fra båsfjøs og selv teste stårefleks fra slike kyr. Imidlertid vet vi nå at ei ku som viser ridebrunst er i eller få timer fra ståbrunst, så i praksis vil det være aktuelt å inseminere den som rir samtidig med den som ris på. I ridebrunsten rir nemlig kyr like mye som de blir ridd og i ståbrunsten rir de nesten like mye som de ris på. Det gjelder derfor å ikke la seg lure til å vente for lenge med å inseminere riderne. Det kan faktisk være ei ku i ståbrunst!