Hygiene avgjør valg av kalvefôring

Søtmjølk har fornuftig sammensetning av næringsstoffer, men er lettbedervet. Søtmjølk kan ikke oppbevares i åpne spann i romtemperatur. Den må kjøles ned og eventuelt pasteuriseres. Hvis en ikke har opplegg for å håndtere søtmjølka riktig bør en heller velge pulver. Søtmjølk har et optimalt næringsinnhold og en relativt gunstig pris. Mjølkepulver har ofte et høgt innhold av laktose, og det er ugunstig for en kalv med diaré. Laktosen trekker vann ut av tarmen og forlenger diaréperioden. Pulvermengden bør avstemmes slik at energi fra erstatningenblir tilnærmet søtmjølk.

Kvæg 3/2016

Halm, kalk og vann et alternativ til sand

Ifølge en FarmTest i Danmark er halm, kalk og vann et godt alternativ til sand i liggebåsene. Men blandingen må være våt i oppstarten, slik at kyrne ikke graver det ut og det tar lang tid før en får etablert en madrass i båsen. Ukentlig må det suppleres med en mer tørr blanding av halm, kalk og vann. Denne typen strø blir mer arbeidskrevende enn madrasser fordi strø-blandingen skal lages, det skal jevnes i liggebåsen daglig og en del vi havne i gjødselgang/skrapeareal. FarmTesten konkluderer med at halm, kalk og vann som strø i liggebåsene vil gi lengre liggetid enn madrasser og dermed økt melkeproduksjon.

Landbrugsavisen

Kuvøser og annet snadder om kalv

12 timer i såkalt kuvøse gir kalvene den beste start. Navlestrengen tørker inn og pelsen blir tørr og varmen gjør kalven mer robust og friske til å ta til seg næring. Et alternativ til kuvøse er en ren kalveboks med halm og varmelampe. Fire liter råmjølk innen fire timer og åtte liter til før det har gått 12 timer. Kalveavdelinga bør ha 25 prosent overkapasitet slik at det alltid er tid til reingjøring og uttørring. Utstyr til fôring må være reint. Gi mjølk tre ganger per døgn i den kalde tida dersom kalvene oppstalles i utetemperatur. Bruk jod på navlestrengen rett ett fødsel før kalven flyttes og gjerne en gang til i løpet av første levedøgn. Tilby vann fra første levedøgn. Sats aldri på at kalven finner råmjølka sjøl. Det er konklusjonen i en amerikansk undersøkelse. Hard fødsel, sekkejur/stor kalv/lange spener eller dårlig morsegenskaper er mulige årsaker til at det ikke fungerer. Kalvene bør få kalvekraftfôr fra tredje levedøgn og tildel nytt hvert stell. Proteininnholdet bør være mellom 18–22 prosent. Avvenning av mjølk bør skje ved å kutte ned på antall måltider fra to til en. Deretter reduseres mengden med gradvis med en liter per dag. Avvenningen vil ta en uke.

Kvæg 3/2016

Bedre økonomi med færre kviger

Tall fra regnskapsdata fra økologiske mjølkeprodusenter viser at det i Danmark er penger å spare på færre kviger til påsett. Årsaken ligger først og fremst i dyrt økologisk fôr. Fôrkostnadene for ei økologisk kvige er 2 600 kroner danske kroner mer sammenlignet med ei konvensjonell kvige. I Danmark er oppdrett av økologiske kviger for salg tvilsom butikk fordi prisen på ei økologisk kvige er det samme som konvensjonell. Derfor anbefales bruk av kjøttfesæd på kyr som det ikke skal rekrutteres etter.

Kvæg 3/2016

Globale matvaretrender

• Flere blir «foodies» (har mat som hobby)

• Clean Eating: Ren og ekte mat

• Convenience: Bedre å være sunn

• Be the change: Måtehold er tidens mantra

• Location, location, location

• Protein: Still going strong

• Free from: fri meg fra «det onde»

Landbrug og fødevarer

Melk og vannforbruk

LRF Mjölk i Sverige har gjennom såkalt Waterfootprint kartlagt vannforbruk i matproduksjonen. Men det går med ca. 1 000 liter for å produsere en liter melk, går med med 1 800 liter for å produsere en kilo pasta og helse 17 000 liter for å produsere en kilo sjokolade.

Husdjur 2/2016

Melkepris i 2015

Sophie Hélaine fra EU-kommisjonen sa i en presentasjon under Dansk Kvægkongres at det forventes en melkepris i EU på 37 til 38 eurocent (ca. NOK 3,50) i 2025. Det globale forbruket antas å øke med 2 prosent årlig, men det meste vil bli dekket av innenlandsk produksjon.

Dansk Kvægkongres

Ekstra levetid på maskiner, eng og ku

«Frontløperen» Søren Blid Johansen fokuserer på å holde kostnadene nede ved å utføre mest mulig vedlikehold selv. Enkelt robust utstyr, holdbarhet er like viktig på jordet som i fjøset. Litt ekstra omsorg ved såing og fokus på fôrdyrkinga øker levetida på enga som for øvrig har stort innslag av luserne. I fjøset legger han vekt på at tidlig innkalving ved 23,5 måneder sparer fôr. Fra fødsel til ni måneder alder er det fullt trøkk med sju liter mjølk i mjølkefôringa. Målet er 700 gram tilvekst. Oppfølging av nyfødte kalver er fokusområde for å holde kalvedødeligheten nede. Ekstra fokus på nybære kyr i egen avdeling fram til tre måneder etter kalving øker holdbarheten på kyrne.

Kvæg 3/2016

God slåttemark har 300–400 planter per kvadratmeter

Ta deg tid til å sjekke om enga er klar for en ny sesong. Er det ikke bra nok bør enga pløyes om. Isåing kan være en nødløsning. Fokus på sådybde er viktig for å etablere et godt plantedekke, to centimeter er optimalt for små frø. Kløverbestanden i enga er viktig for å tilpasse gjødslinga til rett nivå. Ved 40 prosent kløver får en lite att for å gjødsle med nitrogen, ved moderat kløverinnslag er 5–9 kg nitrogen riktig. Derimot er responsen stor ved lite kløver. Isåing er en mulighet for ei eng som er tynn, men som må gi avling dette året. Her er italiensk raigras en mulighet.

Kvæg 3/2016

Redusere klimagassutslippene

Anne-Helen Meyer von Bremen og Gunnar Rundgren skriver i Husdjur at jordbruket i Sverige kan redusere sine klimagassutslipp med 30 prosent med overgang til fossilfri drift. Teknisk utvikling kan redusere utslippene med ytterligere 20 prosent. De omtaler en rekke studier av beitemark som viser at det finnes store muligheter til økt binding av karbon i organisk materiale. Dette krever redusert jordarbeiding, endret beitedrift, flerårig eng, innslag av belgvekster og permanente beitearealer. Under gunstige forutsetninger kan det bindes så mye karbon i slike arealer at det mer enn kompenserer for de metan- og lystgassutslipp som skjer fra dyra som beiter på areal­ene. Forutsetningen er ekstensiv drift, for med intensiv beiting eller høsting øker klimagassutslippene. Forfatterne tar et forbehold om at det er ulike oppfatninger om hvor stor potensialet for karbonbinding i permanente beiter er og om et når et metningspunkt for slik binding.

Husdjur 2/2016

Melk og fedme

En gjennomgang av 10 undersøkelser som omfattet til sammen 46 011 barn og ungdommer og med minst tre års oppfølging viste at gruppen med det høyeste inntaket av meieriprodukter hadde 38 prosent mindre risiko for å utvikle overvekt som barn.

European Journal 
of Clinical Nutrition

Kamera avslører

48 timers videoopptak avslørte mobbing og for lite fôr på fôrbrettet i deler av døgnet. Det var førstegangskalverne som ble mobbet slik at de fikk for lite fôr. I utgangspunktet var planen at fôrbrettet skulle vær tomt når det nærmet seg mjølking på morgenstellet. Videoen viste at det hadde vært tomt mange timer. Det var kvægrådgiveren som anbefalte et slikt opptak og satte opp kamera. Analysen i etterkant anbefalte at lyset sto på litt lengre og at fullfôrmiksen ble mer homogen og at det ble gitt tilstrekkelig mengde slik at de lavrangerte og fikk nok fôr. Nå ligger dagsytelsen på 39 kilo og det er 220 kyr i fjøset. Overvåkingen kostet 5 000 kroner pluss dataanalysen og besøk.

Kvæg 3/2016