Samla avlsverdi – veien til et vellykket avlsarbeid
Samla avlsverdi er det kriteriet som gir størst avlsframgang i populasjonen.
Avlsavdelingen i Geno
Samla avlsverdi er en vektet verdi som gjenspeiler den veien vi ønsker å gå med vårt avlsarbeid.
Hvilke egenskaper er viktig?
Hvor stor (økonomisk) betydning har egenskapene?
Hvor stor framgang ønskes for hver enkelt egenskap?
Hvordan skal vektleggingen være for å oppnå ønsket framgang?
Dette er spørsmål som må besvares når man skal bestemme vektleggingen av egenskaper i en samla avlsverdi. Det er mange faktorer som påvirker avlsmessig utvikling, blant annet arvegrad for egenskapen og genetiske korrelasjoner mellom egenskaper.
Viktige egenskaper
Om egenskaper øker inntekten eller reduserer kostnader er med på å avgjøre om de skal vektes inn i samla avlsverdi og hvor mye de skal vektlegges. I de fleste avlsmål for melkekyr er derfor kg melk en viktig egenskap og fordi det er den egenskapen som står for hovedinntekten til bonden. Egenskaper som reduserer kostnader er helse- og fruktbarhetsegenskaper, som også har et viktig dyrevelferdsaspekt i seg. Reduserte kostnader knyttet til veterinærbehandling og inseminering kan utgjøre en stor del av den økonomiske gevinsten, spesielt i et høykostnadsland som Norge.
Vekting av egenskaper
Vektingen av egenskaper inn i avlsmålet kan bestemmes på to måter: økonomisk vekting eller basert på en ønsket genetisk framgang. Med økonomisk vekting blir alle egenskaper gitt en økonomisk verdi, og samla avlsverdi blir optimalisert i forhold til å gi størst mulig økonomisk fortjeneste. Dette vil ikke alltid gjenspeile det langsiktige ønsket om genetisk framgang på egenskaper, og derfor kan en annen tilnærming være en mulighet. Vektlegging basert på ønsket genetisk framgang baserer seg på at egenskapene blir gitt den vektlegginga som er nødvendig for å oppnå en ønsket utvikling uavhengig av egenskapens økonomiske verdi. En tilnærming som kombinerer disse to metodene kan også være en mulighet, hvor man bruker en av metodene som utgangspunkt, men korrigerer vektleggingen basert på informasjon fra den andre metoden.
Økonomisk verdi
Ved å bruke en økonomisk modell må man tilegne hver enkelt egenskap en økonomisk verdi. Både ekstra inntekter og ekstra kostnader må tas hensyn til. For noen egenskaper er det enklere å tallfeste økonomiske verdi enn for andre egenskaper. For eksempel for mastitt kan det være krevende å bestemme egenskapens økonomiske verdi. Da må det tas hensyn til kostnader knyttet til veterinærbesøk, kg melk tapt på grunn av et mastitt-tilfelle og kostnader knyttet til medisiner og ekstra arbeidstid.
Ønsket framgang
Med et avlsmål som består av mange egenskaper er det ikke så enkelt som å bare vektlegge egenskaper og dermed få en ønsket genetisk utvikling for disse. De aller fleste egenskaper påvirker hverandre, positivt eller negativt, i større eller mindre grad på grunn av genetiske korrelasjoner mellom dem. Den genetiske utviklingen for egenskapene i avlsmålet vil dermed bli påvirket av hverandre. Når en bestemmer vektlegging av egenskapene må en derfor ta hensyn til genetiske sammenhenger for å få den ønskede genetiske utviklingen for alle egenskapene.
Antall egenskaper
Et avlsmål kan bestå av få eller mange egenskaper. Med få egenskaper i et avlsmål kan hver egenskap vektlegges i større grad, og man vil oppnå raskere fremgang for disse egenskapene. Dette kan som nevnt tidligere gå på bekostning av andre egenskaper. Derfor må egenskapene som anses som viktige inkluderes i samla avlsverdi. Men jo flere egenskaper som er inkludert i en samla avlsverdi, jo saktere vil den genetiske framgangen være for hver enkeltegenskap. I tillegg til vektlegging har sikkerheten på avlsverdien betydning for genetisk framgang. Med samme vektlegging i avlsmålet vil en få større genetisk framgang for egenskaper med høy sikkerhet på avlsverdiene.
Best utnyttelse av samla avlsverdi
For å maksimere den genetiske utviklingen er det viktig at all seleksjon gjøres basert på samla avlsverdi. Dette er mer effektivt enn om man i samme populasjon velger dyr basert på ulike egenskaper, for eksempel at noen velger okser kun basert på kg melk, mens andre velger okser kun basert på kalvingsvansker.
Om alle foreldre til neste generasjon blir valgt ut basert på samla avlsverdi vil man oppnå størst mulig genetisk utvikling for alle egenskapene.