Virkeområdet

Loven gjelder for offentlige organer som staten, fylkeskommuner og kommuner og andre rettssubjekter i saker der de treffer enkeltvedtak eller utarbeider forskrifter. Loven gjelder også for selvstendige rettssubjekter der stat eller kommune direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet til rettssubjektet.

Hovedregelen

Alle saksdokumenter i offentlig virksomhet er åpne for innsyn, jf. § 3. Alle kan kreve innsyn. Et eventuelt unntak fra denne hovedregelen må ha hjemmel i offentlighetsloven, i annen lov eller forskrift. Krav om innsyn i et saksdokument, journal eller lignende register må fremmes overfor organet.

På tross av denne hovedregel finnes det vilkår for innsyn:

• Kravet om innsyn må gjelde et «dokument»

• Dette dokumentet må ha et innhold som gjør det til et saksdokument for dette forvaltningsorganet som har et visst ansvarsområde/virksomhet

• Dokumentet må være opprettet som eget dokument (ferdigstilt)

Nærmere om innsyn i «journaler og lignende register»

Med journal sikter loven til den løpende og systematiske oversikten over inngående og utgående dokument som de offentlige organ skal føre etter arkivloven og arkivforskriften. Offentlige organ er forpliktet til å føre journal, jf. § 10.

Allmennoffentlighet

Ved behandling av saker etter offentlighetsloven eller i tilfeller der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikke tillatt å gjøre noen forskjellsbehandling mellom sammenlignbare tilfeller eller å avtale at noen har enerett til tilgang på informasjon, jf. § 6.

Det nevnte forbudet er likevel ikke til hinder for at det kan inngås avtaler om enerett dersom det er nødvendig for å levere en tjeneste som er i allmennhetens interesse. Det skal gjøres en ny vurdering av begrunnelsen for denne eneretten hvert tredje år. De avtalene som blir inngått med bakgrunn i dette, skal være offentlige.

Den informasjonen som det blir gitt tilgang til etter offentlighetsloven kan brukes til ett hvert formål dersom ikke annen lovgiving eller retten til en tredjeperson er til hinder for det, jf. § 7.

Innsynet skal være gratis, jf. § 8. Forvaltningsorganet kan bare kreve betaling hvis det finnes hjemmel for det. Hvis det er grunnlag for å kreve betaling skal ikke inntektene være større enn de faktiske kostnadene for kopiering, utsending og eventuelt annet arbeid med formidling av dokumentet.

Unntak fra innsynsretten

Det finnes to rettslige grunnlag for unntak av innsynsretten. Det er følgende:

• Unntaksplikt: Forbud mot innsyn, jf. § 13

• Unntaksrett: Adgang til innsyn, jf. §§ 14-27: Her opererer loven med to ulike former for unntak:

  • Unntak knyttet til dokument­ets tilblivelse, §§ 14 – 16

  • Unntak knyttet til dokument­ets innhold: §§ 17–27

Saksbehandlingsreglene

For å få tilgang til opplysninger fra det offentlige må kravet om innsyn fremmes muntlig eller skriftlig til forvaltningsorganet, jf. § 28. Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i en rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Omfanget av de opplysninger en krever å få, må beskrives og eventuelt avgrenses.

Det organet som mottar innsynskravet, skal vurdere kravet konkret og selvstendig, jf. § 29.

Forvaltningsorganet skal ut fra forsvarlig saksbehandling bestemme hvordan dokumentet skal gjøres kjent, jf. § 30.

Hvis forvaltningsorganet mener at det innsynskravet må avslås, må dette gjøres skriftlig og med begrunnelse og henvisning til den hjemmel som legges til grunn. Både ledd, bokstav eller nummer i hjemmelen skal oppgis i begrunnelsen, jf. § 31. Avslaget skal også opplyse om retten til å klage og om klagefristen. Den som har fått avslaget, kan innen tre uker fra avslaget er mottatt, kreve en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedgrunnene skal nevnes. Forvaltningsorganet skal så snart det er mulig gi skriftlig begrunnelse og senest innen ti arbeidsdager etter at kravet er mottatt.

Klage

Avgjørelser etter denne loven kan påklages til det nærmeste overordnede forvaltningsorgan til det som har fattet vedtaket, jf. § 32. Avgjørelser om å gi innsyn kan imidlertid ikke påklages. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak i kommunalt eller fylkeskommunalt organ.

Dersom den som har krevd innsyn ikke har fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet har mottatt kravet, skal dette regnes som et avslag som kan påklages. Klagene skal også behandles uten ubegrunnet opphold. Ellers gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI som vi skal gå gjennom i en senere artikkel.

Bidra til å opprettholde demokratiet

Offentlighetsloven gir oss rett og mulighet til å få innsikt i de fleste saksdokumenter som angår våre saker. Den gir også mulighet til å følge med i forvaltningens arbeid med våre felles goder og våre rettigheter og plikter. For å sikre at ingen i forvaltningen misbruker sin mektige posisjon til å fordele fordeler, rettigheter og plikter ut fra en personlig oppfatning eller press fra et hold, som fører til forskjellsbehandling, bør både berørte parter og andre følge med på hvordan forvaltningen fordeler og vedtar ut fra våre søknader.

Det finnes ikke grunnlag for å hevde at norsk forvaltning er korrupt, men at det stadig fattes vedtak der likebehandling ikke er tilstrekkelig hensyntatt, er hevet over tvil. Ved å følge med på forvaltningens arbeid gjennom den tilgang til informasjon vi har rett til å få, bidrar vi til å opprettholde demokratiet og tilliten til forvaltningen. Det er kanskje en sammenheng mellom mengden kontroll og anskrik når likhetsprinsippet er brutt og et ytterligere vedtak som ikke ivaretar likhetsprinsippet i tilstrekkelig grad. Forvaltningen trenger oss som voktere for å sikre sin egen tillit i befolkningen. Flere har i det siste ment at offentlighetsloven også burde gjelde overfor Idrettsforbundet og tilsvarende organisasjoner som mottar stor beløp fra det offentlige. Det kunne ha vært greit for å få full innsikt i pengebruken. Det blir neppe aktuelt.