Minimering av stress positivt for reproduksjonsresultatene
Artikkelforfatteren har i sin doktorgradsavhandling funnet at minimering av stress vil være positivt for reproduksjonsresultatene. Avhandlingen gir også et grunnlag for å utvikle et nytt verktøy som tidlig etter kalving kan identifisere kyr som har økt risiko for dårlig fruktbarhet.
Postdoktor og spesialist i reproduksjon, NMBU, adam.
martin@nmbu.no
Både kjøttfe og melkekyr i Norge har første eggløsning relativt tidlig etter kalving sammenlignet med internasjonale populasjoner.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Hvis du er en storfebonde er driften din basert på reproduksjon, og med minkende marginer blir betydningen av den enda viktigere. Internasjonalt har fruktbarheten, og da spesielt hos storfe, blitt dårligere de siste tiårene. Årsaken til dårligere fruktbarhet er kompleks og er sammensatt av mange faktorer som økt melkeytelse, økt metabolsk stress, avlsprogrammer ensidig basert på produksjonsegenskaper, mindre tid pr. dyr med mere. Da er det interessant at NRF-kyrnes fruktbarhet har vært relativt stabil over de siste 50 årene. I stor grad er dette blitt knyttet til avlsprogrammet for NRF som har inkludert både funksjonelle egenskaper og produksjonsegenskaper. Men når en så stor del av melkekyrne i Norge er NRF, kan vi ikke ignorere andre forskjeller i måten å drive melkeproduksjon på i Norge sammenlignet med andre utviklede land. Norske melkekyr er hovedsakelig kombinasjonskyr med moderate ytelser, noe som innebærer redusert metabolsk stress, besetningene er små og kyrne blir fortsatt behandlet som individer, de har en høy helsestatus og næringa de er en del av er relativt godt beskyttet mot globale markedskrefter som gir mer stabile rammebetingelser for driften.
Kraftig økning i ytelse og besetningsstørrelse
Melkeytelsen har økt med nesten 80 prosent siden begynnelsen på 70-tallet. Besetningsstørrelsen har økt enda raskere, med en økning på 51 prosent for melkebesetningene og 57 prosent for kjøttfebesetningene fra 2004 til 2014. Større besetninger og endringer i offentlig regelverk har bidratt til en fart i byggingen av nye fjøs som aldri før. Kyrne er i økende grad i løsdrift, og de gamle båsfjøsene blir sakte men sikkert historie. Samtidig går kontakttiden bonde-ku ned, spesielt i melkeproduksjonen der en stor andel av kyrne melkes med robot. Med automatiske fôringssystemer, automatiske gjødselskrapere, spaltegulv, automatisk melking, smartporter, automatisk brunstregistrering og systemer for kalvingsovervåking har den norske storfebonden muligheter til fjernovervåking av kyrne sine på en helt annen måte enn før. Kort sagt er norsk storfehold inne i en periode preget av forandringer vi aldri har sett maken til tidligere. Forandringer er ikke negativt men de må beherskes og skal vi klare det må det skje med kunnskapsbaserte beslutninger.
Norske kyr har tidlig eggløsning
En nylig forsvart doktorgradsarbeid ved NMBU/Veterinærhøgskolen studerte jeg fruktbarhetsnivået hos friske amme- og melkekyr basert på deres reproduksjonssykluser. Det ble funnet at både kjøttfe og melkekyr i Norge har første eggløsning relativt tidlig etter kalving sammenlignet med internasjonale populasjoner. Dette er generelt meget positivt da en antar at desto tidligere første eggløsning kommer etter kalving desto større er sjansen for drektighet når en begynner å inseminere etter den frivillige venteperioden. Undersøkelsen som ble gjort viste også at norske kyr har et lavt nivå av irregulariteter i sine brunstsykluser etter første eggløsning. 14 prosent av hereford- og 15 prosent av NRF-kyr hadde forlenget periode fra kalving til første eggløsning, sammenlignet med 26 prosent for melkekyr internasjonalt.
Lav forekomst unormal eggstokkaktivitet
Etter eggløsning hadde 22 prosent av hereford-kyrne unormal eggstokkaktivitet sammenlignet med bare 13 prosent av NRF-kyrne. Denne andelen av unormal eggstokkaktivitet er lav sammenlignet med andre studier utført i hovedsak på holstein-kyr. Det er spesielt interessant at NRF – kyr har et lavere nivå av eggstokkirregulariteter enn ammekyr, siden en ville forvente at melkekyr blir utsatt for et større miljømessig og metabolsk stress enn ammekyr. Dette forteller kanskje at NRF-kyrne i undersøkelsen var godt tilpasset miljøet de var oppstallet i og at de fikk dekket sine ernæringsmessige behov. Undersøkelsen viste at unormale brunstsykluser villedet bonden og forårsaket flere inseminasjoner på feil tidspunkt sammenlignet med kyr med normale sykluser. Men om inseminasjonen ble utført til riktig tid hadde kyr med normale og unormale sykluser samme drektighetsprosent, noe som understreker betydningen av gode rutiner for brunstkontroll på gårdene.
Risikofaktorer for eggstokkcyster
En årsak til irregulære reproduksjonssykler er eggstokkcyster. En studie basert på rapporterte tilfeller av eggstokkcyster i Kukontrollen fant at dette forekom i 0,8 prosent av alle laktasjoner for norske melkekyr. Kyr som hadde hatt eggstokkcyster hadde økt risiko for utrangering, både på grunn av fruktbarhet og andre årsaker. En rekke risikofaktorer for eggstokkcyster ble identifisert. Disse risikofaktorene kunne alle bli karakterisert som stressorer; fødsel av flere enn en kalv og økende laktasjonsnummer. Videre hadde kyr som hadde hatt eggstokkcyster i en tidligere laktasjon en mye høyere risiko for å få det igjen. Dette understreker betydningen av godt miljø og stell som minimaliserer stress og en god seleksjon av avlsdyr.
Oppstalling og KFI
Stressorene viste seg også å være viktige når en så på hvordan ulike oppstallingsløsninger i moderne løsdriftssystemer påvirker KFI (Kalving til Første Inseminasjon). En studie av 232 gårder over tre år viste at sjansen for drektighet etter første inseminasjon ble økt i besetninger med mer plass pr. ku, fravær av blindganger, bedre gulvkvalitet og et høyt antall liggebåser pr. ku. Denne kunnskapen burde bli tatt med i planleggingen av nye fjøs.
Måle metabolsk status
Doktorgradsarbeidet så på muligheten til å måle kuas metabolske status ved å analysere melkekomponenter. Innholdet av melkefett ble målt ved bruk av rød spektroskopi. Andelen av ulike fettprosenter viste seg å variere statistisk sikkert mellom dyr som hadde eggløsning tidlig etter kalving (bedre fruktbarhet) sammenlignet med kyr der det gikk lengre tid fra kalving til første eggløsning. Forskjellen ble sett så tidlig som i første uke etter kalving, noe som kan gjøre det mulig for bonden å identifisere kyr med risiko for dårlig fruktbarhet tidlig nok i laktasjonen til å sette inn tiltak som kan forbedre fruktbarhet og velferd. Dette arbeidet har potensial til å utvikles til et presisjonsverktøy som kan bli inkludert i et robotmelkesystem slik at hver ku kan få skreddersydd oppfølging i tråd med hennes metabolske behov.
Reproduksjonsevnen må overvåkes
Avhandlingen viser at reproduksjonsfysiologien hos norske kyr er relativt god sammenlignet med storfepopulasjonen internasjonalt. Den viser likevel at det fortsatt er behov for overvåking av reproduksjonsevnen hos norske kyr. Mye tyder også på at minimering av stress vil være positivt for reproduksjonsresultatene. Avhandlingen gir også et vitenskapelig grunnlag for å utvikle et nytt verktøy til overvåking av kuas stoffskifte og reproduksjonskapasitet.
Adam Dunstan Martin er fra Storbritannia. Han er utdannet veterinær, har to mastergrader, er godkjent spesialist i storfehelse og reproduksjon og sertifisert om spesialist i reproduksjon.