Få forsøk har blitt gjort

Ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap ved NMBU har vi fått to henvendelser om forsøk med maxammonbehandlet bygg. Et av dem er gjennomført, og et blir gjennomført i disse dager. Ut over det er det etter undertegnedes kjennskap ingen norske forsøk, og det er få internasjonale forsøk tilgjengelige.

Dette innlegget gir noen generelle vurderinger omkring bruk av maxammonbehandlet korn til melkekyr, og noen resultat fra det gjennomførte forsøket. Nærmere resultat og vurderinger må jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Proteinverdi og omsetningen i vomma

Innholdet av råprotein i korn (og annet fôr) blir bestemt ved å analysere for innhold av nitrogen og multiplisere med faktoren 6,25. Denne faktoren blir brukt fordi protein i gjennomsnitt inneholder 16 prosent nitrogen. Urea inneholder 46 prosent nitrogen. Det betyr at ved tilsetting av 1,5 prosent urea (15 kg/tonn) så øker innholdet av nitrogen i kornet med 0,7 prosentenheter. I vomma kan dette nitrogenet omdannes til mikrobeprotein. Forutsatt at det skjer tilsvarer de 0,7 prosentenhetene nitrogen 4,3 prosent protein. Innholdet av råprotein i maxammonbehandlet korn er derfor normalt ca. 40 gram/kg høyere enn i utgangsmaterialet.

I en direkte bestemmelse av AAT og PBV vil dette vise seg som økt PBV. Økt PBV kan også oppnås ved å tilsette urea direkte, noe som delvis blir gjort i kommersielle kraftfôrblandinger. Eller bedre, gjennom et høyere proteininnhold i grovfôret. Uavhengig av metode for å øke PBV er utfordringen å få omgjort det ekstra nitrogenet til mikrobeprotein og dermed AAT.

Det viktige faglige spørsmålet er om bruk av maxammonbehandlet korn i rasjonen gjør dette mer effektivt enn alternativene. I så måte er effektivitet i produksjon av mikrobeprotein og fordøyelse av stivelse og fiber (NDF) i vomma sentrale spørsmål. Dersom behandlingen med maxammon forbedrer vommiljøet, er økt mikrobiell proteinsyntese og økt effektivitet i utnyttingen av næringsstoffene i fôret mulig, med dokumentasjon av dette mangler foreløpig.

Forsøk på NMBU

I forsøket som er undergjennomføring blir maxammonbehandlet bygg sammenlignet med samme bygg tilsatt urea rett før fôring. Forsøket blir gjennomført på 40 melkekyr i det nye fjøset på NMBU (Ås gård), og fôropptak og produksjon blir undersøkt i tillegg til vommiljø. Ut over at forsøket går etter planen er det ingen resultater å rapportere fra det enda.

I forsøket som er gjennomført ble maxammonbehandlet bygg testet mot bygg fra samme parti og knust på samme måte som maxammonbygget. Det ble benyttet fire vomfistulerte kyr i et ombyttingsforsøk med to kyr i hver gruppe. Forsøksperiodene var på to uker, det vil si fire uker i alt. I tillegg til fôropptak og produksjon ble omsetningen i vom og fordøyelighet av næringsstoffer undersøkt. Kyrne var i seinlaktasjonen og det var ingen forskjell i ytelse og innhold i melka med hensyn på innhold av fett, protein og laktose, men kyrne som fikk maxammonbygg hadde høyest innhold av urea i melka (Tabell 1). Samlet opptaket av fôr var imidlertid høyere i maxammongruppa enn i byggruppa. Og maxammongruppa viste ca. tre prosentenheter høyere fordøyelighet av næringsstoff enn byggruppa (Tabell 2). Vi kjenner ikke årsakene til det, men høyere innhold av protein og bedre vommiljø i maxammongruppa sammenlignet med byggruppa er mulige forklaringer (Figur 1 og 2). Innholdet av protein i byggruppa var lavt, og mangel på PBV kan ha begrenset mikrobeaktiviteten i vomma og dermed fordøyelsen av fôret. På den andre siden er det mulig at maxammonbehandlet bygg gir et bedre vommiljø og på den måten stimulerer utnyttelsen av fôrrasjonen. Ytterligere forsøk er nødvendig for å avdekke om det er tilfelle. Er effekten betydelig så bør det resultere i økt produksjon og bedre utnytting av fôret og i så måte være mulig å avdekke det i det pågående produksjonsforsøket.

Mulige virkningsmekanismer

Flere mulige virkningsmekanismer ved bruk av maxammonbehandlet korn er framsatt. En av dem er en alkalisk effekt (buffereffekt) og dermed bedre vommiljø og redusert risiko for sur vom. Urea og ammoniakk har utvilsomt en slik effekt, men spørsmålet er om mengdene er tilstrekkelig til å være av praktisk betydning. En annen mulig forklaring er at valsingen av kornet gir store partikler og dermed en seinere omsetning av stivelse i vom enn i finmalt kraftfôr. Dette kan også være gunstig for vommiljøet. En tredje mulig forklaring er bedre samsvar mellom tilgang på ammoniakk (nitrogen) og energi for mikrobene og mikrobevekst i vom. En fjerde mulighet er en lutingseffekt av ammoniakk på fiber (NDF) i kornet. Denne metoden er brukt for å øke fordøyeligheten av halm og selv om innholdet av NDF i korn er lavt kan ikke en effekt utelukkes. Og det er flere mulige mekanismer.

På nåværende stadium er imidlertid dette hypoteser, og etterprøving i kontrollerte forsøk er nødvendig. Vi er i gang med arbeidet, og jeg vil komme tilbake til temaet når vi vet mere.