Kostnadsoverslag under 4 millioner

Felleskjøpet ved Stein Kjelås og Fjøssystemer ved Andre Stenumgård ble utfordra av oss til å finne en planløsning for fjøs med 200 000 liter i kvote til under 4 millioner. Begge tok utfordringen på strak arm. Byggløsningene og kostnadsoverslag ble først lagt fram for økonomirådgiver i Tine. Han ble svært overrasket over resultatet. Han mente i utgangspunktet at det var vanskelig å kutte noe vesentlig av kostnadene på nybygg ved å bygge for mindre kvotestørrelser. Anbudet på 4 millioner var innenfor 20 kr i gjeld per liter melkekvote, og hvis man ikke hadde gjeld av noen stor grad fra før var dette et absolutt anbefalt prosjekt.

Møte med fylkesmann, kommunen, bondelag og Tine

Prosjektet anså vi for stort for oss alene, derfor inviterte vi Fylkesmannen, kommunen, Nord-Trøndelag Bondelag og Tine på møtet. Vårt ønske var at bondelag og fylkesmann skulle gi signaler til Innovasjon Norge om at også bruk under 200 000 liter skal prioriteres ved fordeling av investeringsstøtte. I tillegg ønsket vi å bidra til holdningsendring rundt hvor stort man må bygge for at det skal være lønnsomt. Til slutt ønsket vi at bondelag, kommunen og fylkesmann skulle ta over prosjektet og sørge for at flere mindre bruk i vårt område også kunne bygge. Landbrukssjefen informerte om at 74 produsenter i Steinkjer har under 200 000 liter i kvote, de fleste av disse har båsfjøs. Vi ble enige om at det var viktig for kommunen at disse bruka bygde om, om vi skulle nå produksjonsmålene kommunen har satt seg i landbruksplanen. Produsentlaget ble oppfordret til å ta kontakt med de andre produsentlaga i Steinkjer og lage et fellesmøte i januar på temaet for å vise løsningsforslag. Videre skulle vi i produsentlaget lage prosjektsøknad for prosjektet, hvor bøndene som ville bygge fikk tilbud om å være med på organiserte besøk for å se på byggeløsninger. En bonde jeg kjenner uttalte etter at han hadde bygd at besøkene for å se på fjøsløsninger var litt bortkastet: – Vi var uerfarne som jomfruer og visste ikke hva vi skulle se etter.

Derfor vil bønder som har bygd også være med på fjøsbesøkene. Deretter vil vi lage byggenettverk, ett for dem som vil bygge nytt og ett for dem som vil bygge om. Målet er at man kan finne gode løsninger sammen og kanskje enes om byggeløsning. Nettverket kan bruke hverandre i byggeprosessen for å finne praktiske løsninger underveis. Fylkesmann skulle i møte med Innovasjon Norge dagen etter og lovte å ta med innspillene våre hvor vi hadde fokus på å bygge etter gårdens ressurser i stedet for på leid areal og kvote. Det å gi bedre dyrevelferd vil også kunne gi økt produksjonsvekst med økt tilvekst og ytelse. Det er også viktig for oss at legitimiteten for norsk melkeproduksjon styrkes med økt krav om beiting. Å kun endre fra bås til løsdrift uten økt kvote gir mindre utfordringer på management. Dermed er slike utbygginger langt mindre risikofylte å bevilge lån til. Alle lovte å jobbe med holdninger både hos rådgivere og tillitsvalgte


Planlegging av møte sammen med de andre produsentlaga

Egge/Kvam produsentlag ved Odd Jerpstad og Lars Egil Hognes satte sammen med vårt AU opp tema som måtte belyses og forslag på innledere. De to andre lagene godkjente alt vi gjorde. 120 meldte seg på møtet. Jeg ble oppringt av bønder som takket for at endelig tok noen til fornuften og så at også de under 200 000 liter hadde ei framtid i norsk melkeproduksjon. I 2004 praktiserte jeg som nøkkelrådgiver i Tine under daværende distriktssjef Torgeir Daling, og jeg husker han uttalte følgende: – Uansett hvor du er i verden, for hver 20. ku trenger du en person i jobb. Ikke nødvendigvis bare i fjøset, men også ute på jordet. Da melkemaskina kom utnyttet man ikke på langt nær kapasiteten på den, så da kan man sette inn robot til 24 kyr også.

Svein-Åge Vangdal, Tine

Byggrådgiveren, Vangdal fra Vestlandet ble invitert oppover til Steinkjer på fagmøtet vårt fordi han brenner for at også mindre driftsenheter skal kunne bygge løsdriftsfjøs. Han sier han synes det er spennende, men svært utfordrende å finne gode løsninger tilpassa gårdens ressurser. Det viktigste, sier han, er å prøve å få bort de negative og avvisende signalene fra kollegaer, rådgivningsapparat og Innovasjon Norge før de tar motet fra denne bruksgruppa. Han presenterte kostnadseffektive løsninger han hadde tegnet og tok fram ideer fra andre land som er overførbare til norske forhold og klima. Flere av møtedeltakerne mente at alle byggrådgivere burde vært på foredraget til Vangdal, for her var det mye å lære.

Per Olav Skjølberg, Norsk Landbruksrådgivning

Per Olav Skjølberg er fagkoordinator i bygningsteknikk i NLR. Han var prosjektleder for Folkefjøset. Målsettingen med Folkefjøset har vært reduserte kostnader ved å ta i bruk den eksisterende bygningsmassen i samband med nybygg. Han jobber for tiden med standardisering av bygg, for å kutte kostnader. Standardisering av bygg i høyde og bredde kan kutte kostnadene med over 20 prosent på elementene. Han hevder at der dyra går kan vi ha standard mål på gangareal og båser. Det er i grunn bare fôrbrett som avviker.

Økonomirådgiver i Tine

Gunnar Aunsmo presenterte de ulike økonomi- og strategirådgivningspakkene til Tine. Like viktig som kvotegrunnlag og jordareal er de menneskelige ressursene på gården.

Sparebank 1

Vi ville også la den lokale banken uttale seg, da vi visste at deres holdning var litt annerledes enn Innovasjon Norge. Anja Gotvassli fra Sparebank 1 mente at små utbygginger var mindre risiko, så selv om ikke Innovasjon Norge var med kunne de gjerne være med. Utbygninger uten kjøp av kvote gjør at man ikke har så store endringer på management, det er kun å gå fra båsfjøs til løsdrift om dyretallet og kvote er likt, eller med en liten vekst. Det er langt mere risiko om man skal doble eller triple dyretallet. Hun anbefalte alle å utnytte det lave rentenivået enten til å betale ned kraftigere på gjelda eller investere.

Felleskjøpet og Fjøssystemer

Sten Kjelås, FK, presenterte byggløsningen han laget på oppdrag av oss for 200 tonns-fjøset og sa at han helt klart så kundepotensialet som lå også hos de små og mellomstore bruka. Kanskje måtte man ta investeringene litt mer i trappetrinn enn å gape over alt på en gang. Kjelås har solgt flere fjøs der man først melker kyrne med det gamle melkeanlegget i sykebinge noen år før robot blir satt inn. Fjøssystemer ved Øyvind Sotberg og Per Tore Bratberg presenterte løsninger for større satsinger.

Tine og praktikers erfaring

Marit Haugen, styremedlem i Tine og bruksutbygger. Haugen informerte om Tine sitt behov for melk, legitimitet for de store med de små og viktigheten med landbruk over hele landet. Haugen og mannen har selv bygd nytt fjøs. Da de var på besøk og så på byggløsninger spurte hun om de hadde angra, ingen sa de hadde angra på at de bygde. Hadde de selv angra på fjøsbygginga? Nei, det eneste vi angrer er at vi ikke gjorde det før!