Helsegevinst er motivasjon for uteliv
Det at kyrne stormer ut når døra åpnes er et sikkert kusignal…
solveig.goplen@geno.no
25 dekar nær fjøset brukes til beite.
Istadli Ans i Molde driftes av far og sønn, navn. Fjøset ble bygd for tre år siden med mjølkerobot og rommer produksjon til ei kvote på 400 000 liter. Ytelsen siste 12 måneder er på 9 600 kg EKM og det leveres 9300 per ku. Fjøset har 46 liggebåser pluss sinkuavdeling og ungdyr på andre sida av fôrbrettet. Selv om snøen fortsatt ligger ser Øyvind Jostein Krakeli sønn eller far?frem til sesongen for uteliv. Selv om arealet rundt fjøset som brukes til beiting/lufting er på bare 25 dekar så mener han bestemt at det er helsegevinst i uteliv både for mennesker og dyr. De beste dagene er overskyet med oppholdsvær, da er de aller fleste ute i kjernetida som fjøsdøra er oppe mellom klokka 10 til 15. Er det sol så er det ingen muligheter for skygge på arealet, så da rusler kyrne inn når det er på det varmeste. Nå vurderer de om de også skal montere et stort drikkekar ute – de har montert ett innenfor døra. Når en ser det store væskebehovet til dyr i stor produksjon er det viktig med god vannforsyning attåt godt fôr
Jevn fôring hele året
I og med beiteopptaket er så begrenset legges det opp til jevn fôring hele døgnet. Fôrvogna kjøres fire ganger i døgnet. Det fôres kun med rundballer. Det jobbes med å få til bedre grovfôr. Istadli Ans drifter mye leiejord så er det mange små skifter med gammel eng som bør fornyes. Målet er femårig eng med blanding av timotei, engsvingel, rødkløver og flerårig raigras. Målet er at engsvingel og flerårig raigras skal ta over når timoteien går ut. Flerårig raigras er en marginal art, men det kan se ut som det går bra på en del skifter. Nå ligger forbruket av kraftfôr på 31 FEm per 100 kg mjølk. Målet er å få til bedre grovfôr slik at grovfôropptaket øker. To kraftfôrsiloer gjør det mulig å bruke et stivelsesrikt kraftfôr i botn og toppe rasjonen med Energi Premium-blandinger. Det tas ut grovfôrprøver og Tine Rådgiving setter opp matriser for kraftfôrtildeling.
Tidlig krøkes
Øyvind Jostein sier at deres filosofi er at kalver og kviger skal ta opp store mengder grovfôr og beite. Kalver helt ned til 4-5 måneder beiter. Det som er viktig er at graset er ungt og friskt. Tilvekstmålinger viser at kalvene vokser som de skal, selv om resultatet var litt varierende i fjor høst. Nå vurderes det å sette inn tiltak med tilleggsrasjon med kraftfôr. De grubler nå på hvordan de skal løse det praktisk. Første års beitende snyltebehandles. Gode grovfôrdyr er framtida, og derfor er det viktig at både grovfôret og beite som tilbys er av rett kvalitet. Eldre drektige kviger og sinkyr har et helt annet krav til fôrkvalitet enn de yngste kvigene og kyr i produksjon.