Genomisk informasjon i avlsarbeidet for fôreffektivitet
For å få sikre resultater i tradisjonelt avlsarbeid for fôreffektivitet kreves det mange fenotyperegistreringer på nære slektninger, fordi dette er en lavarvelig egenskap. Med genomisk informasjon kan seleksjonen av dyr uten mye informasjon bli sikrere. Derfor kan genomisk seleksjon være et nyttig verktøy i avlen for bedre fôreffektivitet.
stipendiat NMBU
cecilie.odegard@geno.no
Genomisk seleksjon vil fungere på en lavarvelig egenskap som fôreffektivitet. Men det forutsetter genotyping av hunndyr og mange dyr i referansepopulasjonen med registreringer av fôreffektivitet (fenotyperegistreringer).
Foto: Rasmus Lang-Ree
For å undersøke effekten av genomisk seleksjon ble det utført et simuleringsstudie. Med simulering kan man sammenligne effekten av ulike metoder og strategier, og hvordan hver av dem påvirker sikkerheten uten for mye støy i analysene. Det er også mulig å analysere hvordan ulik vekting av egenskaper i avlsmålet påvirker genetisk framgang og sikkerheten på seleksjonen over tid.
Vanskelig fenotype
For egenskaper som er vanskelig å måle i stor skala, eller der det er store kostnader knyttet til registrering, kan genomisk seleksjon være en løsning. Fôreffektivitet er en slik egenskap som det er vanskelig å måle direkte, fordi det er både krevende og dyrt å måle på et stort antall kyr. Egenskapen fôreffektivitet for melkeproduksjon kan heller ikke måles på okser, fordi det er kyrnes fôreffektivitet vi er interessert i.
Målet med studien
Målet med studien var å se på ulike strategier for å inkludere fôreffektivitet i avlsarbeidet. Det ble simulert fire populasjoner med kyr som hadde registreringer for fôreffektivitet:
Tre forsøksbesetninger med henholdsvis 1 000, 2 000 eller 4 000 kyr med både fenotype og genotype og en hel populasjon, ca. 10 000 kyr, med kun fenotype.
I både forsøksbesetningene og hele populasjonen ble det beregnet avlsverdier basert på avkomsgransking, mens det for forsøksbesetningene i tillegg ble beregnet avlsverdier basert på genomisk seleksjon. For å evaluere de ulike metodene ble den genetisk framgangen undersøkt, samt om sikkerheten økte ved å øke antall genotypede kyr fra 1 000 til 4 000.
Genetisk framgang
Når fôreffektivitet ble inkludert i avlsmålet var den totale genetiske framgangen (det vil si for alle egenskapene i avlsmålet) høyere ved å bruke genomisk seleksjon sammenlignet med avkomsgransking. Dette gjaldt også for selve egenskapen fôreffektivitet. Genomisk seleksjon ga bedre resultater enn avkomsgransking.
Resultatene viste at man kan oppnå høy sikkerhet på seleksjon av okser når man bruker genomisk seleksjon hvor fôreffektivitet er inkludert i avlsmålet. Det var ikke like stor sikkerhet på seleksjonen av hunndyr, men genomisk seleksjon ga også for hunndyrene bedre resultater enn avkomsgransking.
Resultatene viser at genomisk seleksjon er en god metode når man ønsker å forbedre lavarvelige egenskaper som har lite fenotyperegistreringer, slik som fôreffektivitet.
Økonomisk lønnsomt
Resultatene viste at det kan være økonomisk lønnsomt å inkludere fôreffektivitet i avlsmålet. Derimot kan det for fôreffektivitet være utfordrende å få nok fenotyper til å beregne avlsverdier basert på avkomsgransking. Men ved å genotype hunndyr i referansepopulasjonen* kan man oppnå genetisk framgang for fôreffektivitet ved å bruke genomisk seleksjon. For at genomisk seleksjon skal fungere på lavarvelige egenskaper er det viktig at det er mange dyr i referansepopulasjonen med fenotyperegistreringer. I tillegg må det være en genetisk link mellom referansepopulasjonen og den populasjonen man skal selektere dyr fra. Det sistnevnte er viktig i forhold til å oppnå god sikkerhet på seleksjonen av dyrene, det vil si at vi er sikre på at de dyrene vi velger er de riktige.
*Referansepopulasjon – en populasjon av dyr som både har fenotyper og genotyper, og som brukes som informasjonskilde i genomisk seleksjon for å beregne avlsverdier på dyr som ikke har egne fenotyper.