Fjøsbygging

Bjørnar tok over farsgården i januar 2014. I februar samme år flyttet han i nytt fjøs. Fjøstomta starta han på i juni året før. Etter å ha besøkt en del nye fjøs bestemte han seg for betongelementer, limtrebærere og naturlig ventilasjon.

– Så deilig å ikke trenge å klatre opp og skifte viftemotor, eller høre viftestøyen, sier Bjørnar. –Selvsagt kan motoren som styrer lysplatene ryke, men de er på langt nær så utsatt for slitasje.

Bygget

Bygget er 3,20 meter høyt i yttervegg og 8 meter høyt i mønet. Det gir mye volum og mye luft. Det er brukt sandwich i taket med dragere av limtre. Valget mellom limtre og stål var lett - stål var dyrere og limtre finere. Akustikken ble også bedre. Limtredragerne la Bjørnar ut på enga og malte før de de ble montert.

– Det var et tips jeg fikk av et brukerpar jeg besøkte. Det var jo kjempelett å bare rulle på maling på limtreet når det lå sånn. Kunne droppet malinga, men det et ble veldig lyst og trivelig, i lag med lysplatene, eller drivhusventilasjon som det heter.

Byggeledelse

Ingen ekstern byggeleder ble leid inn, men jeg var til stede 100 prosent, forteller Bjørnar. – Jeg gjorde fjøs morgen og kveld, men hadde hjelp av farsan og samdriftspartner, for ellers var det full jobb med tilrettelegging på bygget. Etter å ha kikka på fjøs rundt om i distriktet endte vi opp med firma vi hadde gode referanser på. Vi satte oss ned med alle involverte parter og planla hele prosessen, i tillegg hadde vi tre byggemøter underveis med alle involverte, samt møter på byggplassen underveis. Vi kom i mål uten forsinkelser eller overskridelser. Prosessen fungerte veldig bra. Borgenbygg, Felleskjøpet og betongentreprenør Ness/Vangstad hadde satt opp flere bygg sammen og var svært samkjørte. Dukka det opp problem ble det løst underveis. Snekker, elektriker og rølegger var lokale firma med gode referanser. Det var et maskinentreprenør som tok seg av sprenging og utgravining, så avretta vi plassen selv. Vi starta i september med montering av element. Vi brukte to dager på vegg, 14 dager på tak. Det vil si montering av limtredragere og sandwich. Det var en lokal snekker med 2–3 mann og meg. Deretter avretta vi før vi støpte liggebåser og gulv på birom. Kun stolpene langs forbrettet som ble støpt inn, u-profiler og firkantrør ble det kjernebåret hull til. Så var det å montere innredning. Kvelden før vi flytta inn var alt ferdig.

Til og med listene på kontoret? spør jeg.

– Ja, alt var ferdig montert, hvis man ikke sluttfører helt blir det jo aldri gjort, smiler Bjørnar. - Men kalvfôringsautomaten hadde jeg ikke programmert. Det gikk noen dager før jeg orka starte på det. Hardt å bygge fjøs!

Innredning og utegang

Det er montert fangfronter til alle kvigene over 12 måneder,sinkyr og i fødebinge.. I liggebåsene til kyrne er det tykke matter med luftputer i. Et lurt triks for å utnytte plassen er at Bjørnar har montert teleskoprør på to av nakkebommene i liggebåsene slik at det er bare å skyve tilbake og bruke de som inngang og utgang for beite. Den ene båsen har enveis port i front ut, den andre båsen har enveis port i front inn.

Melkerobot og fôringsanlegg

Tilvenning til roboten gikk greit og avdråtten øker hele tiden. Det mangla 17 000 liter på å fylle kvoten i 2015. Det er Bjørnar fornøyd med, da han hadde kjøpt 102 000 liter kvote som kunne produserer for første gang i 2015. Robot og fôringsregime har sørget for en økning på 2 000 kg per årsku på to år. Den gamle fôrsentralen er bygd sammen med nyfjøset. Der står en stasjonær 22 kubikk fôrmikser. Fôret blir fraktet inn av en batteridrevet fôringsvogn.

– Den skal være helautomatisk, men er nok mer halvautomatisk, ler Bjørnar.

Fyllinga går greit, men utkjøringa er det mer trøbbel med. I fôrblandinga er det rundball fra hver slått, helgrøde av hvete, frøblanding 4 og rapskaker. Urea gikk opp 1, 5 etter at rapskakene kom med i blandingen. I det siste har han gitt 2 kg Maxammon-behandlet rug på fôrbrettet til hver ku. Hr er han i forsøkstadiet enda. Dyra har fått gulrot, men det er så ustabil tilgang på sistnevnte at han vurderer å kutte det helt.

Gjødselhåndering

Det er spalter i gangareal, men ikke i tverrgangene. – Det angrer jeg på. Det hadde blitt dyrere, men absolutt verd det i stedet for å håndskrape de. Spaltene blir holdt rene av en skraperobot. Under spaltene er det kanaler og kanalomrøring. Tegningene må godkjennes av leverandør av propell, så da er man sikra at det funker.

Gjødsla spres med slangespreder. Bjørnar anslår at det gir 10 prosent avlingsøkning i forhold til med vogn. Det blir mye mindre jordpakking og så man tar bedre vare på jordstrukturen.

Kalveoppdrett – grunnlag for friske dyr

Bjørnar er opptatt av å ha god kvalitet på råmelka, slik at immunstatusen til kalven blir best mulig. Han tar derfor prøver av råmelka før tildeling og analyserer med et refraktometeret. Det måler mengden totalprotein i prøven. Hos nyfødte kalver skal det være svært godt samsvar mellom mengden totalprotein og mengde IgG (antistoffer) i serum. Kalvene blir appetittfôra til de er 11 dager. Så blir de flytta fra enkeltbokser over til fellesbinge med automat. Der får de 9 liter hver dag til 21 dager, 8 liter på 40 dager, og gradvis nedtrapping før avvenning skjer på dag 60.

Gammelfjøset ble oksefjøs

I gammelfjøset bars det til med betongsaga, og dekke og dragere ble revet ut. Deretter ble det satt opp nye dragere og montert spalter. Bingene beregnet til de under seks måneder fikk i tillegg liggeplatt. Oksekalven flyttes inn i gammelfjøset ved tre måneders alder. Her blir de oppstalla i lag med de 100 oksekalvene som kjøpes inn årlig. Innkjøpt kalv får karantene i kalveiglo med utegang i 14 dager før de blir tatt inn i fjøset. Kalveigloen benyttes i sommerhalvåret til le for småkvigene på beite. –Vi hadde en del prakk med BRS-virus etter vi starta med innkjøpt kalv, så nå blir de på avtale vaksinert før de kommer hit.

Oksene blir slaktet ut på 16 måneder og 290 kg. Bjørnar er ikke fornøyd med tilveksten

Totalkostnad

Tine utarbeidet driftsplan. Den viste negativ egenkapital de tre første årene. Fôringsrådgiveren mente at han ikke trengte å bekymre seg, for han kom til å tjene penger om han gjorde som hun sa. Økonomirådgiveren mente også at dette skulle gå bra og var med på møtet med den lokale banken. Banken sin representant trodde ikke på tallene som var presentert i driftsplanen. Han syntes en økning i ytelse var på 2 000 kg over fem år var for høyt. I praksis skjedde det allerede i år to. Diskusjonen med banken gjorde at fjøset ble to spenn kortere. Dette gjør at noen av kvigene må flyttes til oksefjøset.

– Jeg angrer meg for at vi ikke tok med de to spennene, sier Bjørnar. – Det hadde vært bruk for arealet, for det er upraktisk å flytte kvigene inn i gammelfjøset og jeg kunne ha fôret opp livkviger. Bankfunksjonæren mente jeg heller burde satse på det gamle fjøset. Da vurderte jeg en annen bank, men fikk en ny saksbehandler i stedet. Han hadde kjent meg siden jeg var guttunge, så ble vi enige.

Nyfjøset med i-mek. kom på 10 millioner. I tillegg kostet gjødselkummen omtrent 700 000 kroner. Bjørnar ligger foran driftsplanen på kvotefyllling og okseoppdrett. Han skulle etter planen starte med omgjøring av gammelfjøset i 2016.

Angrer du spør jeg?

Nei, ikke en dag!