Erfaringer tas med inn i framtidsfjøset
Raps og håbeite sikrer fôrkvaliteten utover ettersommeren og høsten.
Med 25 års erfaring med kulturlandskapspleie i Lierne i Nord-Trøndelag har Thor Birger Østnor en kompetanse som bør deles. Garden ligger i et område der mange garder har lagt ned og stadig større arealer med ulik arrondering blir tilgjengelig. Hans strategi er å se mulighetene i brattlendt og solvendt jord. Noe av arealet kan ikke pløyes, men det meste kan beitepusses. Noe av arealet er RMP-areal?forklar og må skjøttes med varsom hånd. Med 5–6 kilometer med gjerde så er gjerding mot utmark en egen profesjon. Det brukes delvis permanente stolper med lettstolper innimellom. Det legges vekt på å slå under tråden utover i sesongen for å inngå tap av strøm til jord. Tidlig beiteslipp er suksessfaktor på slikt areal. Like ens å sørge for at arealet får kvile fra tre uker og opptil 1,5 måneder mellom avbeitingene avhengig av når det er i vekstsesongen.
Koster og vokse
Båsfjøset videreføres inn i framtida med ombygging til ungdyrfjøs – på andre sida av fôrsentralen bygges mjølkekufjøs med plass til 40 årskyr. Det blir da fôrbrett på samme linje, men i hver sin retning med fôrsentralen i midten. Kvota økes fra 190 000 liter til 330 000 liter i 2017. Bare økningen i kvote kostet 1,7 millioner. Men med framtidstro og rikelig tilgang på jord har Thor Birger tro på at dette vil bli en arbeidsplass for framtida. Selv om produsentmiljøet tynnes, så blir det muligheter for dem som satser.
Beiting et must
Det å utnytte arealet og høste mest mulig fôr som beite er både kostnadsbesparende og passer for en som liker å gå i stedet for å kuske traktor. Med 200 dekar brattlendt beiteareal og 400 dekar flatt areal ligger mulighetene der. Kombinasjonen av å slippe dyr tidlig i bakkene og stripebeite med raps og håbeite har fungert godt med 26 beitende kyr. Thor Birger mener at det ikke vil være problematisk om besetningen vokser til 40 årskyr. Det å få til ei jevnere fordeling av kalvingene gjennom året vil og øke behovet for beite til sinkyr, noe som det absolutt er nok av utover sesongen.
Raps en glemt vekst
Raps er en yterik art som svarer godt på god gjødsling. Fire tonn møkk pløyes ned og i tillegg gjødsles det med 50 kilo 25-2-6. Sås raps på ompløyd eng er det lite problemer med meldestokk. Thor Birger sier at rapsen gjerne kan sås i to omganger, 20. mai og 20. juni - da vil en ha friskt fint rapsbeite fra slutten av juli til slutten av september. Han sår ca. ett dekar pr. ku som skal beite. Thor Birger sår rapsen med grasfrømaskin, en kilo per dekar. Det er viktig at det er opplendt jord, for raps trives ikke på vassjuk jord - da blir det ikke avling. God kalktilstand er også viktig. Stripebeiting fungerer optimalt for raps. Har du raps og hå holder mjølka utover høsten. Når kyrne settes inn må en gjerne kompensere med både en og to kilo kraftfôr, forteller Thor Birger.
Beiting og båsfjøs
Thor Birger forventer at beiting blir enklere med løsdriftsfjøs. Det går mye tid til forflytting av dyr og mjølking i dagens situasjon. Kyrne står inne på natta med tilleggsfôring med rundball. De har anslagsvis tatt 50–60 prosent av grovfôret på beite. Ei skinnegående kraftfôrvogn har gjort det mulig å dele kraftfôret på fem ganger. Tørrstoffinnholdet har vært bra, sommerkalving til tross, ser det ut til at rikelig med raps/håbeite kombinert med rett kraftfôrblanding har gitt god uttelling på mjølkepris.
Besetning under oppbygging
Oppdrettet er fokusområde. Oppfølging med snyltebolus og mineralbolus sikrer at alle 18 kvigene fra 2014 nå er drektige. Thor Birger mener at dette ikke koster mer enn at han og vil gjøre det samme i vår. Det å rekruttere egne dyr til framtidsfjøset er viktig.