Erfaringer kan og bør deles
Beiting gir rimelig fôr, trivelig arbeid, men krever tett oppfølging.
solveig.goplen@geno.no
Tett oppfølging er et must både for storfe på beite og for små jenter.
Foto: Solveig Goplen
Fagrådgivere på fôring i Tine ble utfordret til å finne gode eksempler på management og beiting. Buskap fikk inn tips, og vi har pratet med tre. Felles for alle tre er at de bruker tidligere års erfaringer til å forbedre sitt beiteopplegg. Metodikken er ulik og det viser at det er ulike måter å lykkes på. Fellesnevnere er: sette seg mål, sette i verk praktiske tiltak og evaluere i etterkant for så å planlegge neste års sesong. Alle besetningene velger også å beite med unge dyr. Og da er fokus beitekvalitet og tilleggsfôring.
Mjølkonomi gir nye muligheter
Mjølkonomi kan gi et svært riktig bilde av økonomien i beiting. Vær nøye med arealregisteringene, innlegging av tilleggsfôring i fôrplanen og ha fokus på rett uttak av kukontrollprøver slik at fettprosent stemmer med leveranse på meieri. I tillegg skal variable og faste kostnader fordeles mellom høstet og beitet areal. Mange detaljer, men logisk. Buskap har fått lov til å dele eksempel på en slik grovfôrrapport med Buskap sine lesere. Avlingsnivået i denne besetningen viser at avlinga går ned ved å bruke fulldyrket areal til beite, likevel er produsenten svært fornøyd. Fôret som høstes som beite er billig; 98 øre per FEm (14 øre per MJ). Fôropptaket er stort, og produsenten er klar på at målet er å utnytte kyrnes kapasitet til grovfôropptak. I denne besetningen er grovfôrprisen 2,39 kr per FEm for fôret som er høstet (34 øre per MJ). Gjennomsnittlig grovfôrpris er 2,12. Dette er priser uten rentekrav, men produsenten leier inn det meste av grovfôrlinja. Med så rimelig grovfôr er det svært interessant å bruke så mye eget fôr som mulig og redusere innkjøpt kraftfôr. Om avlinga på fulldyrka jord som beites er bare 56 prosent så ligger avlinga på 460 FEm når den beites.
Forventninger til nyheter
I år melder FK og Norgesfôr om interesse for å så rug sammen med raigras til beite. Det er en spennende tanke, ikke minst fordi vi har en kort og hektisk sommer, og det å kunne slippe kyr på «raigraset» 14 dager før og kanskje kunne få ei mer tråkksterkt beite er etterspurt. I Danmark er dette en metode som brukes særlig på økologiske garder for å få vekstskifte uten kløverinnslag. En annen besnærende tanke kan være å så rug i høst for å få et svært tidlig beite i 2017. Rug har visst god smakelighet og kyrne velger rug framfor vanlig eng. Det er viktig å beite rugen nå fort den busker seg når den er 10-15 centimeter høg. Rug skal tåle å bli beitet hver 4.-5. dag i beste del av vekstsesongen. Sås den på vår sammen med italiensk raigras så vil raigraset trolig gjøre mer og mer av seg utover i sesongen. Best busking av rugen får en hvis den beites tøft. Rugen må ikke få sette strå!
Nå ønsker Buskap på få inn erfaringer fra produsenter om sår rug til beiting. Send en epost til solveig.goplen@geno.no
