Atferd

Drikkevannsforsyning til melkekyr

Økt drikkevannsforsyning endrer drikkeatferden.

Geir Næss

Førsteamanuensis ved Nord Universitet, Steinkjer

geir.nass@nord.no

Rakel Bjørngaard
Jostein Mikael Hårstad

begge tidligere studenter ved Nord Universitet, Steinkjer

Tilstrekkelig med drikkekarkapasitet og nok plass rundt drikkekarene er viktig for kyrnes drikkeatferd.

Foto: Rasmus Lang-Ree

En bacheloroppgave utført ved Nord Universitet (tidligere HiNT) i Steinkjer viser at god tilgang på drikkekar er nødvendig for at alle melkekyr skal få mulighet til å drikke når de selv ønsker.

Tilstrekkelig mengde med rent drikkevann er en forutsetning for å få friske dyr og en optimal produksjon. Tidligere forskning gjort i Kubygg-prosjektet (2006/2007) viste at to tredjedeler av et utvalg norske melkeproduksjonsbesetninger ikke hadde tilstrekkelig drikkevannsforsyning i forhold til anbefalingene. Konsekvensene er kamp om plassen ved drikkekaret og i mange tilfeller redusert ytelse.

Anbefalinger

Ifølge norske anbefalinger skal hver melkeku ha tilgang til 10 cm drikkekarkant. I praksis betyr det at 7–8 kyr deler på en drikkeplass når vi regner at ei ku opptar 70–80 cm i bredden når den står og drikker (Fig. 1). Det anbefales i tillegg at det er flere drikkepunkt for hver dyregruppe og romslig med plass rundt drikkekarene. Som et alternativ til store kar kan enkeltkar benyttes, eller gjerne som et supplement til store kar. Kyrne foretrekker å drikke fra et åpent vannspeil. I Buskap nr. 5, 2015, er flere forhold vedrørende drikkevannsforsyning belyst.

Figur 1: Tilgjengelig drikkekarkant avgjør hvor mange kyr karet er beregnet for.

Forsøket ved Mære Landbruksskole

Undersøkelsen ble utført i storfefjøset ved Mære Landbruksskole på etterjulsvinteren 2015. Formålet med undersøkelsen var å se om økt drikkevannsforsyning i form av ett ekstra drikkekar hadde effekt på atferden ved drikkekarene og den samlede melkeytelsen i besetningen.

I første del av undersøkelsen var det bare ett drikkekar i løsdrifta (Drikkekar 1, se figur 2). Drikkekarkapasiteten (antall cm drikkekarkant pr. dyr) var mindre enn anbefalingene. I tillegg var det trangt rundt dette drikkekaret, spesielt under melking. Til andre del av undersøkelsen ble det montert ett ekstra drikkekar (Drikkekar 2), slik at drikkekarkapasiteten i sum var større enn det som anbefales som minimum. Rundt dette karet var det i tillegg bedre plass.

Datainnsamlingen besto i atferdsstudier av besetningen på 29 kyr før og etter innsetting av Drikkekar 2, samt måling av melkemengde, vannforbruk og tørrstoffinnholdet i grovfôret. Det var tre uker opphold mellom de to atferdsstudiene.

Figur 2. Planløsning av fjøset på Mære, som viser plassering av de to drikkekarene.

Kyrnes atferd ved drikkekarene

Resultatene viste at det var tydelige endringer på både drikkeatferden og dyreflyten i løsdriften som følge av ett ekstra drikkekar. Mindre aggressiv atferd og kødannelser rundt drikkekar ble observert, og lavt rangerte kyr fikk i større grad drikke uforstyrret. Dette kan skyldes at dominante kyr okkuperte drikkekarene mindre av tiden.

Figur 3 viser at de høyeste toppene for antall drikkebesøk forekommer timene like etter melking og grovfôrtildeling. Toppene er jevnt over høyere etter morgenstell (07:00 – 10:00), kveldsstell (17:00 – 19:00) og kveldsrunde (mellom 21:00 – 00:00). De høyeste toppene like etter melking og grovfôrtildeling synker raskere ved atferdsstudie 2 kontra atferdsstudie 1. Kyrne har behov for å drikke etter melking og grovfôrtildeling, og bedre tilgang på drikkekar gir flere dyr mulighet til det.

Figur 3. Antall drikkebesøk ved drikkekar per time for hele besetningen i løsdriftsfjøset.

Melkeytelse

I dette forsøket fant vi ingen direkte effekt av økt drikkevannsforsyning på den samlede melkeytelsen i besetningen. Resultatene antyder at det er førstegangskalvere og enkeltindivider av eldre kyr som har profittert mest på to drikkekar i løsdriften, og at dette kan ha påvirket vanninntaket og melkeytelsen positivt for enkeltdyr. Dette samsvarer bra med tidligere forskning i Norge (Kubygg-prosjektet), som også viste at melkeytelsen kan bli redusert med hele seks prosent på besetningsnivå dersom drikkekarkapasiteten er under halvparten av anbefalingene.

Tørrstoffinnholdet i fôret varierte i perioden, og dette påvirket det totale vannopptaket for besetningen i forsøksperioden. Selv om tallene ble korrigert for forventet melkeytelse i besetningen, ga ikke resultatene grunnlag for å si noe om endring i ytelse på grunnlag av økt drikkekarkapasitet.

Økt kapasitet og plass positivt for drikkeatferd

Konklusjonen er at økt drikkekarkapasitet og mer plass rundt drikkekarene hadde en positiv effekt på drikkeatferden ved at det ble mindre aggressiv atferd og kødannelser. Lavt rangerte kyr fikk i større grad drikke uforstyrret, og tjente på ett ekstra drikkekar, selv om denne undersøkelsen ikke kunne dokumentere endring i melkeytelsen for besetningen samlet sett.