Fra stripe- til skiftebeiting

Og de har gjort mange endringer underveis. I 1997 startet de med stripebeiting. Stripebeiting fungerte for så vidt, men de opplevde til stadighet at det som ble beitet til slutt ble forvokst og det ble store mengder med vrakgras. Som ivrige lesere av fagblader leste de om skiftebeiting. De målte opp nøyaktige skifter som skulle vare i to dager, der de skulle komme att på runde to etter 14 dager først i sesongen og med lengre mellomrom senere i sesongen.

– Det gikk bedre, men en merket at kyrne stadig var på vei til et nytt og bedre skifte, sier Ann Kristin. Ved en tilfeldighet fikk vi testet ut et system med større skifter. Det er vi svært fornøyd med. Vi starter svært tidlig på våren, målet er at de skal beite lett over hele arealet som er på om lag 80 dekar innmarksbeite og 180 dekar kulturbeite. Etter hvert deler vi opp arealer på 10–20 dekar per skifte avhengig av arronderinga.

Arealene som brukes til beite beites gjennom hele sesongen. FK surfôr og beite er ei kraftfôrblanding som fungerer svært godt. Målet er at beitet gjerne kan ligge lenge hvis ugrassituasjon og plantedekket er godt. Ved ompløying brakkes arealet før det blir gjort våronn. Det legges vekt på god våronn og såmengde er tre kilo per dekar uten dekkvekst. Arealet beites og i gjenleggsåret.

Over ankelen på verneskoen

7-10 centimeter er målet for når det er klart til beiting og Ann Kristin og Morten liker å gå i beitene og vurdere. Da er det greit med et konkret mål å forholde seg til. Så snart snøen har gått kjøres det på tre tonn gylle på alt innmarksbeitearealet, senere får arealet to overgjødslinger med handelsgjødsel. Beitene pusses i hovedsak to ganger eller ved behov. Kyrne slippes tidlig og beiter over et større areal før arealet deles opp i skifter. Det gir en god start på beitesesongen, og dermed unngår de at graset kommer for langt før kyrne er tilbake. Det eneste som lokker kyrne inn til melking er kraftfôret. Melkingsintervallet går litt ned om sommeren, men i hovedsak er det enkelte kyr som nærmer seg avsining som må hentes. Det syns vi er en fin jobb, samtidig så får vi god kontroll med brunst og kalvinger som gjerne skjer ute.

Kyrne får om lag en halv rundball inne, og Ann Kristin poengter at det er viktig, slik at om det blir regnvær så er kyrne vant til rundball og overgangen til innefôring blir uproblematisk.

Tilrettelegging med elektrisk felås fungerer godt og kyrne krysser trafikkert vei for å komme til beitearealer på andre sida av vegen.

Sammensetning av mjølka

På spørsmålet om hvordan det går med tørrstoffinnholdet i mjølka i beitesesongen svarer Ann Kristin at de har satt opp en ekstra kraftfôrsilo og fôrer med en grunnrasjon med to kilo betfôr. Det pleier vomma slik at de ikke har store utfordringer med fettdepresjon. Urea er et viktig parameter og her er Ann Kristin nøye på å styre fôringa slik at kyr som skal insemineres ikke kommer under 4. Da blir resultatet det beste. Det tas ut kukontrollprøver hver måned. Det er et puslespill. På den ene sida er det gunstig å bruke betfôr for å stabilisere vomma, men betfôr er ren energi og urea synker raskt. 2015 var en spesiell vekstsesong og råproteininnholdet i surfôrprøvene var lave (90- 140 gram råprotein). I vinter har Energi Premium 70 vært kraftfôrvalget for å holde urea på et akseptabelt nivå. Ann Kristin studerer enkeltkyr og resultatet har vært at førstegangskalvere bare fikk en halv kilo for å opprettholde kravet til urea før inseminering.

Storsekk i kasse med lokk

Tilleggsfôring av kalver og kviger på beite er et viktig tema. Kalvene har ei levendevekt på 100 kilo ved 6–8 uker. De avslutter mjølkefôringa ved åtte ukers alder, men avvente kalver står ei uke etter avvenning. Kvigekalvene slippes ut på beite når de er om lag ni uker.

Unge kalver på beite har stort krav til management. Praktisk tilrettelegging er nødvendig for å få jobben gjort. Storsekk med Favør 80 kraftfôr plasseres i kasse med lokk og fôres i halve drensrør. Kvigene forblir tamme og vokser som de skal. Hver vår slippes store kviger og sinkyr på kulturbeitet på 70 dekar der de yngste dyra skal slippes. Dermed beites det hardt ned når graset er i sterkest vekst. Kvigene som skal kalve til høsten sendes til Statsallmenningen på sommerferie først i juni. Dermed er arealet som kalvene får snaubeitet 1. juni. Det fungerer optimalt, da er det ungt beite gras som vokser opp att. Brystmål forteller at med tilleggsfôring med 1 kilo kraftfôr vokser kvigene som de skal gjennom sesongen. Erfaringen Ann Kristin og Morten har gjort er at kalver er fysisk og psykisk klare for avvenning ved åtte uker, da er de godt over 100 kilo og tar til seg bra med kraftfôr og grovfôr.

Tilleggsfôring med kraftfôr er nødvendig for kvigekalver som er under 12 måneder. Men får de slik oppfølging så viser det seg at de er klare for inseminering ved innsett. Alle dyr får mineralnæring på beite.

Fordeler med beiting

Det å spare kostnader til høsting i tillegg til gleden ved å se at dyra trives er motivasjonen for å legge arbeid i beitinga. Når avdråtten ligger på 9 300 kg og kalvingsintervallet er på 11,8 måneder er motivasjonen for å åpne fjøsdøra stor, avslutter Ann Kristin.