Bakterier er viktige i ensileringa
Kjemiske ensileringsmidler gir størst sikkerhet for gjæringskvaliteten under norske forhold, men brukt under riktige forhold gir bakteriebaserte preparater god kvalitet, godt fôropptak og fornuftig sikring av god fôrkvalitet.
Rådgiver Norsk Landbruksrådgiving Innlandet
oke@nlr.no
Selv om kjemiske ensileringsmidler gir størst sikkerhet for gjæringskvaliteten under norske forhold, gir bakteriebaserte preparater god kvalitet, godt fôropptak og fornuftig sikring av god fôrkvalitet forutsatt at de blir brukt under riktige forhold.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Tilsetting av ensileringsmidler kan være alt fra en absolutt nødvendighet for å berge fôret, til «forsikring» og kronen på verket av godt utført arbeid. En gammel og god sannhet er at om du ikke får til god gjæringskvalitet med syrebasert preparat, er ikke skifte av preparat løsningen på problemene. Med økende fortørking og rundballe-ensilering har vi fått en liten modifikasjon, da Kofasil (og tilsvarende) har en direkte effekt på smørsyresporer og er effektiv mot listeriabakterier.
Bedre kvalitet gir økt fôropptak og tilvekst
Et anna moment er at bedre surfôrkvalitet alltid gir økt fôropptak og tilvekst, og som regel økt mjølkeytelse og/eller fett- og proteinprosent. I praksis vil vi også merke mindre svinn og bedre fôrutnytting. Hvor stor effekten av for eksempel ensileringsmiddel er, og om den er regningssvarende, er avhengig av utgangspunktet. Men vi finner grunn til å minne om at mange av de positive effektene i eldre forsøk er oppnådd med svært nøyaktig og grundig ensileringsarbeid sammenligna med dagens heseblesende tempo. Vår fordel er at vi nå fortørker i langt større grad, og det er en svært effektiv måte å begrense nærings- og tørrstofftap i ensileringa. Våre største ulemper er kapasitetskrav i stadig større driftsenheter, og kombinasjonen tjukke grasstrenger og rundballepressing, da kommersielt doseringsutstyr sjelden eller aldri gir god nok fordeling av tilsatt ensileringsmiddel.
Bakteriepreparater dominerende i Europa
Kjemiske ensileringsmidler gir størst sikkerhet for gjæringskvaliteten under norske forhold, der ustabilt vær og lågt sukkerinnhold i fôret ofte er utgangspunktet. En del vil likevel ønske å bruke bakteriebaserte preparater av ulike årsaker, som pris, arbeidsmiljø, dårligere effekt av syretilsetting enn venta og omtale av positive resultater i andre land. Fra Danmark og sørover er bakteriepreparatene dominerende som ensileringsmiddel, og det er et stort antall produkter på markedet. Utenlandske forsøk viser bedre surfôrkvalitet og produksjonsresultat med bakterier enn uten tilsetting, men de er sjelden sammenligna med kjemiske ensileringsmidler.
Alle avhengig av mjølkesyrebakterier
To prinsipper er viktige for ensileringa: låg pH hindrer uønska bakterier, og fravær av luft hindrer aerobe organismer. Syretilsetting bidrar på begge punkt, med en akutt pH-senking og cellesprenging som begrenser ånding og varmgang og muliggjør bedre komprimering i silo. Disse umiddelbare effektene har vi ikke av andre tilsettinger. Men sjøl med vellykka syretilsetting er vi avhengig av mjølkesyrebakterier for å få låg nok pH til å hindre eller begrense proteinnedbryting og utvikling av eddiksyre og smørsyre.
Bakterietilsetting stimulerer riktig gjæring
Vi finner en rik flora av mikroorganismer på plantene ved høsting, med ulike bakterier, sopp og sporer. Antall og sammensetning varierer stort, og det gjør også næringstilgangen deres i form av sukker, blant anna etter plantearter og værforhold. Mens kjemiske midler har til hensikt å begrense gjæringa og ta vare på mest mulig av sukkeret, vil vi med tilsetting av mjølkesyrebakterier satse på å utkonkurrere andre organismer, og bakteriene vil bruke mye av sukkeret for å danne mjølkesyre. Mjølkesyregjæring er en energieffektiv prosess, ikke minst sammenligna med smørsyregjæring, så den gir lite varmeutvikling (potensiell varmgang). Det har vært hevda at mjølkesyre er like god energikilde som sukker for drøvtyggerne, men det er ikke vist i norske forsøk.
Mjølkesyregjæring gir pH-senking
Effektiv mjølkesyregjæring gir rask pH-senking, og vi finner ofte lågest slutt-pH i surfôr tilsatt mjølkesyrebakterier. Siden tilgangen på sukker ganske ofte er begrensende faktor under norske forhold, er flere handelspreparater tilsatt enzymer som dels frigjør sukker og dels bryter ned strukturelle karbohydrater til sukker. Rask pH-senking kan også begrense proteinnedbrytinga, men norske analyser har vist høgere ammoniakk-tall i surfôr med bakterietilsetting enn med kjemiske midler. Det kan til dels skyldes at bakteriepreparat er brukt under for vanskelige forhold.
Utfordring med aerob stabilitet
Ikke sjelden hører vi fra bønder at dyra synes å ha best appetitt på moderat fortørka fôr med tydelig surfôr-/syresmak. Tilsetting av bakteriepreparater gir mere syre i fôret uansett tørrstoffnivå, men det kan bli for mye syre, særlig på svakt fortørka eller fuktig fôr. Tross låg pH gir ikke rein mjølkesyregjæring det mest aerobt stabile fôret. Fôr med låg aerob stabilitet kan lettere få etanolgjæring og varmgang med lufttilgang ved åpning eller sein/svak komprimering i silo ved innlegging. Eddiksyre gir bedre aerob stabilitet, så flere handelspreparater inneholder også bakteriestammer som produserer eddiksyre og/eller propionsyre. Det finnes også bakteriebaserte preparater som inneholder salter av benzosyre og/eller propionsyre som skal gi tilsvarende effekt. Syrebaserte preparat med propionsyre og benzosyre eller Kofasil (og lignende) har i norske forsøk vist seg mest effektive mot varmgang og etanolgjæring.
Problemer ved fuktige forhold
Ei av utfordringene med bakterietilsetting under fuktige forhold, er at smørsyrebakterier kan bruke mjølkesyre som energikilde. Smørsyrebakterier stortrives med fuktige forhold, men går over i sporeform når det blir for tørt, og vi finner lite smørsyre uansett etter vi passerer 30–35 prosent tørrstoff. Fuktige forhold betyr også ofte lite tilgjengelig sukker, slik at gjæringa går sakte og kanskje blir for svak. Resultatet kan bli pH der smørsyrebakterier trives og «spiser opp» mjølkesyre. Og fuktige forhold innebærer som regel større grad av forurensing av fôret med uønska mikroorganismer.
Mange preparater å velge i
Det har skjedd mye med bakteriebaserte preparater i Norge fra starten til i dag. Mange av dagens handelspreparater er ikke forsøksmessig utprøvd i Norge, og flere bare i begrensa omfang. Mens vi starta med «enkle» preparat med 1–2 homofermentative (reine mjølkesyreprodusenter) bakterier, har vi i dag fra ganske enkle til sammensatte preparat med flere bakteriestammer og enzymer og/eller salter av benzosyre/propionsyre. Vil du prøve bakteriebasert preparat, er det minst like viktig som med kjemiske midler at du får et preparat som passer til høsteforholda. Kjøp aldri bakteriepreparat på første kontakt, men få tilsendt produktinformasjon og kontakt nøytral rådgiver, gjerne i Norsk Landbruksrådgiving, for vurdering. Det er ingen bakteriebaserte preparater som gir deg sikker ensilering under fuktige/vanskelige forhold, og vi fraråder dem på alt under 25 prosent tørrstoff.
Anbefalt bruk
Vi har gode forutsetninger for å lykkes med bakterietilsetting under forhold der vi enkelt sagt kunne fått ok resultat uten tilsetting. Tilsettinga vil da likevel gi bedre appetitt og grovfôropptak, bedre gjæringskvalitet og mer stabilt surfôr og innebære sikring av godt grovfôr. Vi snakker dermed om rask fortørking til minst 28–30 prosent tørrstoff, tidlig til middels utvikla grovfôr som lar seg komprimere godt, god snitting/knusing av fôret (gir bedre tilgang på sukker fra plantecellene) og rask tildekking. Ønsket om god snitting/knusing tilsier at bakteriepreparat kan være mer aktuelt i silo enn i rundball. Vårt generelle råd, når preparatene brukes der vi mener de kan være egna, er å prøve preparat som inneholder flere bakteriestammer, inkludert noe som produserer eddik- og/eller propionsyre, og gjerne er tilsatt enzymer som frigjør sukker og omdanner strukturelle karbohydrater (typisk hemicellulose). Kjøp ikke preparater med bare homofermentative mjølkesyrebakterier.