Grunnlagsdata

Alle driftsmidler med pris legges inn, i tillegg til timespris på eget og leid arbeid. Når alle grunnlagsdataene knyttet til den spesifikke gård er lagt inn, legger en inn alle operasjonene en utfører knyttet til dyrking, høsting og fôring. Hvilken traktor og redskap en velger når en for eksempel sår, arbeidsbredde, kjørehastighet, effektivitetsprosent, om en utfører jobben selv eller leier inn noen til en fastsatt pris til å gjøre det. På samme måte kan en velge forskjellig utfôringsutstyr på opptil fire fôrbrett og en fôrsentral. Fôret produsert, blir avstemt opp mot fôrforbruket i besetningen og fôr kjøpt eller solgt og svinn.

Litt mye arbeid, vil sikkert noen si, men svaret blir ikke bedre enn forutsetningene som er lagt til grunn! Alle disse dataene sammen gir dermed muligheten for en samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk, fôring og økonomi. Ved beregningene kan vi finne økonomiske utslag av ulike tilpasninger og endringer og få fram den billigste, beste og mest lønnsomme tilpasningen og mekaniseringsopplegget.

Erfaringsgruppe

Denne runden i Telemark var på mange måter et prøveprosjekt. Vi startet med litt blanke ark og håp om at dette kunne fungere fint i en gruppe som jeg selv har fulgt gjennom mange år. Denne erfaringsgruppen har mer eller mindre eksistert siden jeg og fagrådgiver Turid Haga Vange startet den sammen i 2011. Et godt utgangspunkt med andre ord! At de som meldte seg på, skulle synes at dette var så interessant, hadde vi imidlertid ingen garanti for …

Stor variasjon traktorkostnader

Vi startet i fjor vår med først å kjøre en gjennomgang hos hver enkelt produsent for å kartlegge dagens nåsituasjon. I fjor høst samlet vi så to og to brukere for å sammenligne resultatene dem imellom. Utrolig moro! I figur 1 ser du en oversikt over hvor mye traktorene til to naboer koster å kjøre per time (de tre til venstre tilhører en bonde, og de tre til høyre den andre) – uten mann – inkludert drivstoff, avskrivinger, renter, forsikring, garasjeplass og vedlikehold. Jeg tror de tenker seg om en ekstra gang nå, over hvilken traktor de velger til hvilke operasjoner, når kostnaden på å utføre akkurat den samme operasjonen i så stor grad avhenger av hvilken traktor de velger. Alltid gøy å ha større traktoren enn naboen, men kanskje ikke like gøy å vite at den er dyrere å kjøre….

Pris pr. ball hos to naboer

På samme måte så vi på for eksempel høstekostnadene til de to (figur 2). Her ser dere et typisk eksempel på to naboer som i utgangspunktet ligger ganske likt på pris, men der den ene skiller seg ut positivt ved å ha en lavere kostnad på pressing og sammentransport, mens den andre kommer best ut på sammenraking, lessing/avlessing og hjemtransport av fôr.

Stort potensial

I februar og mars i år fikk vi så samlet alle sju og sammenlignet resultatene til alle. Slike gjennomganger er selvfølgelig morsom for dem som får bekreftet at de har en lav pris på grovfôret sitt, men de som virkelig har stort utbytte av det, det er de som har en overraskende høy grovfôrpris og dermed også et desto større forbedringspotensial. De som leier inn mye hjelp til for eksempel slåing og pressing har mye mindre muligheter til å påvirke resultatene sine enn de som gjør hovedandelen av arbeidet selv med egen maskinpark.

En samdrift som var med på dette opplegget fikk god nytte av beregningene i forbindelse med at fjorårets flom hadde reist med 600 av rundballene deres. På bakgrunn av våre beregninger (se figur 3), fikk de uten problemer utbetalt 413 kr per rundball, eller 247 811 kr, av forsikringsselskapet. Dette inkluderte prisen på dyrking og høsting ekskludert lessing/avlessing og hjemtransport.

På tide å konkurrere med seg selv…

Planen nå, er å samles igjen til høsten og diskutere årets sesong, sammenlignet med fjorårets. For dem som er interessert, kan vi gå gjennom regnearket raskt med den enkelte, nå når tallene ligger inne og justere ved behov. Når tallene ligger inne fra før, går justeringene veldig raskt. Hvis man sammenligner med tallene ifra regnskapet over flere år, vil man og få et bedre og mer representativt tallgrunnlag. En annen viktig faktor i det hele, er at jeg vedder på at de som har kjørt en slik gjennomgang får en annen bevissthet rundt hvor lang tid de faktisk bruker i det daglige, på for eksempel utfôring, eller tromling ….

I år har det vært moro å få en forståelse av hvordan grovfôrprisen til den enkelte er sammenlignet med naboens og de andre. Senere blir det vel så viktig å konkurrere med seg selv for å stadig effektivisere sin egen drift. Få ned timeantallet, øke avlingsmengden, redusere svinnet, redusere maskinkostnadene. Når man ser hva andre får til, blir man og mer oppmerksom på de uutnyttede forbedringsmulighetene som ligger der.

Kjøreavstand og økonomi

Figur 4 viser kostnaden på å dyrke og høste grovfôret til de sju bøndene avhengig av kilometeravstanden til jordet. Her får du og fram hvor langt de enkelte kan kjøre før de møter en kraftfôrpris på 3,60 kr. Her ser du tydelig hvor store forskjeller det er i grovfôrprisen fra gård til gård.

Stor variasjon på imek

Man kan legge fokuset på mange forskjellige områder. Det vi ser så langt er at det å regne på tidsbruk ikke minst er viktig. Hos de sju produsentene i Telemark varierte tidsbruken mellom 0,6 til 1,4 time per dekar på dyrking og høsting. Dette er over dobbelt så lang tid, og kan utgjøre flere 100 000 kroner årlig hvis du setter en timesats på 250 kr timen for eget arbeid.

Det som er litt overraskende, er at de største kostnadsvariasjonene finner vi faktisk på i-mek-siden. Så langt har beregninger vist en kostnadsvariasjon mellom ca. 40 øre og 1,70 kr per FEm utfôret. Dette er kostnaden for å kjøre fôret inn i fjøset, mikse/rive opp fôret, fôre det ut til kyrne og skyve inntil fôr og fjerne rester. Da er kostnaden for utfôringsutstyret og fôrbrettet/fôrsentralen tatt med.

Fokuset fremover

Den viktigste jobben vi som er engasjert i «Grovfôrøkonomi» programmet har nå, er å få tjenesten ut til bøndene. Og vi som har jobbet med det så langt, er sikre på at hvis bøndene bare får høre om tjenesten, vil og etterspørselen være der. Noe som igjen vil skape rom for å lære opp flere rådgivere og ressurser til å videreutvikle programmet.

Selv har jeg det siste halve året både vært i Trøndelag, Hedmark, Oppland, Rogaland, Agder og Telemark for å fortelle bønder hva «Grovfôret hos meg selv og andre egentlig koster….».

Vår erfaring så langt er i alle fall at alle har forbedringsmuligheter og penger å tjene på å bedre grovfôrøkonomien sin. Så langt har gjennomgangene vi og Jan Karstein Henriksen i NLR har gjort, vist et årlig inntjeningspotensial på mellom 20 000 og 200 000 kr i året. Penger og tid som helt sikkert kunne vært brukt til andre festligere ting enn å sitte på traktoren ….