Hvordan har genotypedataene endret avlsverdiene

Okser som har store avkomsgrupper med data, har kun i begrenset grad endret avlsverdien sin som følge av at genotypedata også er inkludert. Den store forskjellen ligger derfor først og fremst i at okser uten eller med små avkomsgrupper også nå får beregnet avlsverdi og med det er kandidater til å bli eliteokser. Med dagens situasjon med 400–500 okser i venteokseanlegget, betyr det at det denne gangen i utgangspunktet er et svært høyt antall nye okser som er kandidater til å bli eliteokser. I praksis er det langt færre å velge blant, da det kun er et fåtall av oksene i venteokseanlegget som har et sædlager, og langt færre er derfor aktuelle som eliteokser.

Ny fruktbarhetsindeks

Med innføring av ny metode for å beregne avlsverdier, settes det større krav til egenskapsdefinisjonen og modellene på egenskapene. Spesielt ser det ut til å gjelde egenskapene med lav arvegrad. Det har derfor blitt gjort en endring i hvordan fruktbarhetsindeksen beregnes. Tidligere hadde ikke-omløp 56 dager etter første inseminasjon stor vekt i fruktbarhetsindeksen. Nå er det erstattet av antall inseminasjoner bak en drektighet. Antall dager fra kalving til inseminering var og er fremdeles en del av fruktbarhetsindeksen. Med økende informasjon om fjøstype (løsdrift eller bås) og mjølkesystem (robot, grav, båsmjølking), er det nå mulig å inkludere det i modellen, slik at det korrigeres for dette. Det vil fortsatt bli jobbet med en ytterligere forbedring av fruktbarhetsindeksen, da dette er en viktig egenskap i NRF-avlen med høy vekt i avlsmålet.

Større spredning

Som dere sikkert har lagt merke til har vi nå okser som er helt oppe i 40 i avlsverdi. Det er vi ikke vant med å se. Samtidig har noen okser fått lavere avlsverdi. Årsaken til dette er at indeksen har fått økt spredning, tilsvarende 20 prosent. Tabell 1 viser hva omregningen fra gammel til ny spredning betyr både for indeksene og for avlsverdien. Spredningen er nå lik både for okser med og uten avkom.

Tidligere har det vært variasjonen i avlsverdi blant oksene som har vært grunnlag for spredning. Nå er det gjort en endring slik at det er spredningen i kupopulasjonen som i større grad er grunnlaget. Dette er i samsvar med slik det gjøres i andre land.

Importokser uten norske døtre

Inntil nå har det blitt gjort en omregning av indeksene til importerte okser fra Viking Genetics når de blir tatt i bruk hos oss. Denne praksisen er nå endret. De vil nå bli presentert med de indeksene de har fått beregnet i Viking sitt system. Når de etter hvert får norske avkom med data, vil de få beregnet indekser basert på disse. Kravet er at de må ha minimum 70 avkom med data for at norske indekser erstatter indeksene fra hjemlandet. Samla avlsverdi regnes som før om i henhold til norsk vekting av egenskapene i avlsmålet.

Nye eliteokser

Det er tatt ut et usedvanlig høyt antall eliteokser denne gangen. Med overgang til bruk av yngre okser vil dette bli standard. Bakgrunnen for dette er selve grunntanken med GS som metode. Yngre okser har høyere avlsverdi enn eldre okser, men avlsverdiene er mer usikre enn vi er vant med fra avkomsgranskinga. Det er derfor riktig å spre risikoen på flere okser.

Elleve av oksene har avlsverdi fra 30 og oppover. Det er 11690 Roen som topper med 41 i avlsverdi, etterfulgt av 11312 Horn med 40 i avlsverdi. Den første av disse har foreløpig ingen avkom med data, mens den andre så vidt har begynt å få noen døtre i produksjon.

Fire av oksene fra forrige uttak er fremdeles med (11078, 11033, 11039 og 11060). I tillegg er 10795 Hoøen som ble brukt litt tilbake i tid, hentet inn igjen fordi den har styrket avlsverdien sin. Sju av oksene er kolla, og to av disse er faktisk homozygot kolla.

Avlsplanlegging framover

Det skal ikke lengre skilles på om en eliteokse har avkom som inngår med data i avlsverdiberegningene, eller om de er tatt ut basert på genotypedata. Det vil være slik nå at alle eliteokser (med eller uten avkom) automatisk blir inkludert i avlsplanen. Det vil fortsatt være slik at bruker kan utelukke (krysse ut) okser som han/hun ikke ønsker å bruke.

Som tidligere beskrevet i Buskap, er ungoksene på veg ut. De vil i begrenset omfang være på dunkene fram til i juni. Ungokseprosenten i Geno avlsplan er nå redusert fra 40 til 20 prosent.