Redusert ammoniakk-tap = N-gevinst

Nesten alt ammoniakktapet (NH3) skjer etter at gjødsla har landa på jord og planter. Med normale spredebredder er NH3-tapet fra gjødsla går fra spredeorgan til den lander på jord/planter bare ca. 1 prosent, det vil si uten praktisk betydning. Med kanon og 50–60 meter spredebredde blir tapet sjølsagt større, men viktigste ulempen med kanon og anna høg spredning (også oppadvendt fane) er avdrift på grunn av vind og dermed ujevn spredning. Viktigste tiltak mot ammoniakktap blir dermed å begrense overflata (større overflate = større fordamping) og tida før gjødsla er tatt opp i jorda (og til en viss grad plantene). Stripespredning gir mindre overflate, men er gjødsla relativt tørr kan den bli liggende lenge på overflata. Noen av de første som brukte stripespreder med gjødsel som var lite utblanda med vann, erfarte nettopp at «det lukter mindre, men over lengre tid» enn med breispredning.

Sparer 4 kg gjødsel pr. dekar

Forsøk som er gjennomført med ulike spredeteknikker viser store forskjeller i ammoniakktap, trolig først og fremst på grunn av ulik tørrstoffprosent i gjødsla og værforhold ved spredning. Veiledende tall fra våre naboland antyder for eksempel en forskjell i NH3-tap på 15–20 prosent mellom vår- og sommerspredning, med størst tap ved breispredning om sommeren (opp i 70 prosent). På grunnlag av nordiske forsøk og vurderinger vil vi anslå en sikker forskjell mellom stripe- og breispredning på 20–25 prosent ammoniakktap fra storfegjødsel med ca. 6 prosent tørrstoff. Vi finner ikke grunn til å skille mellom spredning med slanger eller med slepelabb, siden slepelabb har svært begrensa nedfellereffekt. Ut fra normaltall har denne storfegjødsla ca. 1,8 kg ammoniumnitrogen pr. tonn, og det betyr at vi kan regne at ca. 0,4 kg mer nitrogen pr. tonn er tilgjengelig for plantene med stripe- enn med breispredning. Med 2,5 tonn/dekar kan du kutte kjøp av 1 kg nitrogen, eller ca. 4 kg gjødsel/dekar.

Kan spre i lengre gras

Stripespredning gjør det mulig å spre i litt lengre gras enn breispredning uten at det går utover fôrkvalitet, men seinere spredning gir i regelen mer tråkkskade (planteknusing av dekka) enn tidlig spredning. I teorien gir spredning i lengre gras bedre vern mot ammoniakktap, men i forsøk har ikke det vært av tilnærma praktisk betydning før graset har passert 25 cm

Mer vann gir bedre utnytting

Innblanding av vann i gjødsla er en sikker metode for å øke utnytting av nitrogen i husdyrgjødsla, med lågere ammoniakktrykk, raskere avrenning fra planter og raskere infiltrasjon og binding i jorda. Som en tommelfingerregel sier vi at 1 prosent lågere tørrstoffprosent i gjødsla gir 10 prosent mindre ammoniakk-tap. Ved å senke tørrstoffprosent fra 7 til 5 får vi altså om lag samme effekt som å gå fra brei- til stripespredning. Det tilsvarer tilsetting av 400 liter vann pr. tonn 7-prosentgjødsel.

På 90-tallet ble de gamle normtalla for blautgjødsel fra storfe endra fra 9 prosent tørrstoff til ca. 7 prosent tørrstoff, med tilsvarende fortynning av næringsinnholdet. Allerede da viste analyser fra praksis at gjødsla ofte holdt 6 prosent tørrstoff, noe som delvis skyldtes nye vaskerutiner og delvis bedre oppsamling av vann fra produksjonen. Nyere målinger og beregninger i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har vist at det brukes enda mer vann i moderne lausdriftfjøs, så kanskje har du allerede 5 prosent tørrstoff i gjødsellageret uten at du har gjort noe ekstra. Har du åpen utekum i nedbørsrikt område, er det gjerne enda lågere. Variasjonene i praksis er store, med ytelsesnivå, vaskerutiner, avløpsløsninger og så videre, så dette må sjekkes på egen gard.

Tankvogn eller slange

Det er spredd gjødsel med 8–9 prosent tørrstoff med stripespreder, men da blir storfegjødsla ofte liggende som «pølser» oppå jorda. Systemene fungerer bedre jo blautere gjødsla er, og med slangetilførsel (i stedet for tankvogn) ønskes ofte maks 4 prosent tørrstoff i gjødsla for at alt skal gå knirkefritt. Mer vann betyr større volum til spredning, og spesielt med tankvogn blir det et spørsmål om kapasitet og kostnad, og dernest jordpakking om tankstørrelse må økes for å kompensere. Et alternativ til vann-tilsetting for å bedre homogenitet, spredeegenskaper og infiltrasjon er tilsetting av mikrokalk (Agri Micro) eller Biokalk. Kalktilsetting har i praksis vist seg å fungere best når gjødsla ikke er altfor vassrik.

Med tankvogn blir det et spørsmål om å tilsette akkurat nok vann (eller kalk) til at spredesystemet fungerer problemfritt, mens med slangetilførsel kan vi med fordel sikte mot 3–4 prosent tørrstoff siden økt volum ikke har samme virkning på spredekapasiteten. Lågere tørrstoffprosent enn dette gir marginalt bedre nitrogenvirkning, særlig når det kombineres med stripespredning som i seg sjøl gir en effekt tilsvarende 2 prosent tørrstoff sammenligna med breispredning.

Spredejamnhet

Nye tankvogner og breispredningsutstyr gir jamnt over godt sprederesultat, i alle fall med de små mengdene som passer til eng og beite. Stripespredere sikrer i enda større grad jamn fordeling, med lik gjødselmengde i hvert utløp enten det sitter midt bak traktoren eller ytterst på bommen. Det kan imidlertid være såpass lite trykk på gjødsla etter fordeleren at du kan få kortvarig «stopp» i gjødslinga ved kjøring i sidehelling.

Fôrkvalitet

Med velfungerende spredeutstyr og god høsteteknikk blir det liten eller ingen forskjell i fôrkvalitet mellom brei- og stripespredning. De grunnleggende råda er uansett tidlig spredning, moderate mengder og tilsetting av vann, samt høg stubbing og bruk av ensileringsmiddel. Husdyrgjødsla skal være spredd minst 4 uker før slått. Blir spredninga forsinka, i 20–25 cm langt gras, er det naturlig å tro at stripespredning med godt vanntynna gjødsel, gir mindre sjanse for gjødsel (og sporer) i fôret enn breispredning av lite vanntynna gjødsel. Forsøk i Agder i 2011–12 viste litt høgere opptaksindeks med slepesko- enn slangespreder, og tydeligere der graset ble lagt i streng enn breispredd.