Kartlegging

Statistisk sentralbyrå gjennomførte for 2013 en undersøkelse for å kartlegge bruk av mineral- og husdyrgjødsel i ulike jordbruksvekster. Undersøkelsen gir også svar på viktige spørsmål om hvordan norske bønder lagrer og sprer husdyrgjødsel. En tilsvarende undersøkelse ble sist gang gjennomført for år 2000. La oss se nærmere på hvordan storfebønder disponerer gjødsla, både i forhold til utvikling over tid og sammenliknet med andre driftsformer.

Færre mjølkekyr og flere ammekyr

Den generelle utviklingen de siste tiårene er at det har blitt langt færre aktive gårdsbruk, samtidig som besetningene har blitt større på bruk som drives videre. Dersom vi ser på perioden fra 2000 til 2013, er antall gårdsbruk med storfe nesten halvert. Videre er antall mjølkekyr redusert med 23 prosent, mens tallet på ammekyr har økt med 68 prosent. Har så denne endringen i storfeholdet endret måten gjødsla lagres på? Gårdsbruk med hovedproduksjon «storfe» fra undersøkelsen i 2000 viser at 83 prosent av gjødsla ble lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel, mens 10 prosent ble lagret i gjødselkum for bløtgjødsel (målt som gjødseldyrenheter). I underkant av 7 prosent ble lagret i lager for fast gjødsel og landkum. Tallgrunnlaget fra 2000 gir ikke mulighet for å få fram hvilke lagerløsninger som ble brukt på ulike grupper av storfe.

All gjødsel fra mjølkeku lagres som bløtgjødsel

I 2013 ble tilnærmet all gjødsel, målt som nitrogen, fra mjølkekyr lagret som bløtgjødsel i gjødselkjeller (75 prosent) og i gjødselkum (23 prosent). For ammekyr heller lagringsprofilen mot en langt større andel som fast gjødsel. Om lag to tredjedeler av gjødsla fra ammekyr lagres som bløtgjødsel i kjeller og i kum, 14 prosent lagres utendørs på bakken eller på plate, 12 prosent lagres som innendørs talle og 4 prosent som utendørs talle. For andre storfe blir storparten av gjødsla lagret i kjeller for bløtgjødsel (72 prosent) og i gjødselkum (19 prosent).

Mer storfegjødsel i gjødselkum

Et annet utviklingstrekk ved lagring av gjødsel fra storfe er at langt mer gjødsel lagres i gjødselkum. Dette gjelder særlig for mjølkesamdrifter og andre bruk med store besetninger. For storfegjødsel i alt økte delen lagret i gjødselkum fra 10 prosent i 2000 til 21 prosent i 2013. Åpne gjødsellagre taper nitrogen til luft i form av ammoniakk og lystgass, og jordbruket er derfor en betydelig kilde til disse gassene. Undersøkelsen viste at bare en fjerdedel av storfegjødsla som ble lagret i gjødselkum hadde tak eller annet dekke som hindrer utslipp av nitrogengasser og uønskede luktplager. For grisegjødsel lagret i utendørs kum var delen med dekke lang høyere (36 prosent).

Økende bruk av miljøvennlig spredeutstyr

For spredning av husdyrgjødsel (av alle slag) på etablert eng (fulldyrka og overflatedyrket) er breispreder det mest brukte utstyret. I alt ble 57 prosent av gjødsla spredd med breispreder, mens 20 prosent ble spredd med tankvogn eller jetvogn med kanon i 2013. Bruk av dette utstyret gir gjødsla stor kontaktflate med luft både under og etter spredning, og kan føre til betydelig tap av nitrogen til luft (ammoniakk og lystgass). Utstyr for stripespredning og direkte nedfelling gir langt mindre tap av nitrogen til luft under spredning. I 2000 ble bare en liten del av husdyrgjødsla spredd med dette utstyret på eng (7 prosent). I 2013 økte andelen til 19 prosent. På gårdsbruk med mjølkeproduksjon ble om lag 13 prosent av gjødsla spredd med stripespreder eller utstyr for direkte nedfelling. Det må påpekes at tallgrunnlaget her er noe usikkert da det bygger på relativt få observasjoner.

Husdyrgjødsel er en viktig fosforkilde

Dersom vi ser på jordbruksarealet under ett, ble 41 prosent tilført husdyrgjødsel minst én gang. Mineralgjødsel er likevel den mest brukte gjødseltypen, og ble brukt på 82 prosent av alt jordbruksareal. Jordbruksareal som ble tilført mineral- eller husdyrgjødsel var på 8,3 millioner dekar, eller 90 prosent av det totale jordbruksarealet som var i drift i 2013.

Basert på resultater fra gjødselundersøkelsen og gjennomsnittlig næringsinnhold i ulike typer gjødsel, har vi beregnet hvor mye næringsstoff som ble tilført jordbruksarealet. Dette resulterer i 124 780 tonn nitrogen (total-N), 15 200 tonn fosfor (P) og 72 040 kalium (K) i 2013. Til tross for at det brukes mineralgjødsel på langt større areal enn husdyrgjødsel, utgjorde gjødsel fra husdyr en stor del av det som tilføres av fosfor og kalium. I alt kom 49 prosent av tilført fosfor, 54 prosent av tilført kalium og 32 prosent av tilført nitrogen (total-N) fra husdyrgjødsel. Fosfor er en begrenset naturressurs som i hovedsak utvinnes fra fosforgruver i Nord-Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida. Dette understøtter husdyrgjødslas betydning som en viktig ressurs som bør forvaltes med så lave tap til omgivelsene som mulig. Tap av fosfor fra jordbruket er i første rekke knyttet til jord­erosjon og avrenning til vannmiljø.

7 av 10 kg gjødsel brukes på eng

Eng til slått og beite (fulldyrka eng, overflatedyrka eng og innmarksbeite) er den største arealkategorien i Norge. I 2013 var to tredjedeler av jordbruksarealet i drift grønne enger. Hvordan gjødsel disponeres på eng, har dermed svært mye å si for det totale bildet. Om lag 7 av 10 kg nitrogen som ble tilført jordbruket ble brukt på eng til slått og beite, mens tilsvarende andel for fosfor var 6,5 av 10 kg. Tidligere var det krav om at det som nå kalles innmarksbeite skulle være gjødslet for å være berettiget tilskudd, klassifisert som «gjødslet beite». Undersøkelsen viser at 60 prosent av innmarksbeite ble tilført gjødsel minst én gang i løpet av 2013. I snitt ble det tilført 9,4 kg nitrogen (total-N) og 1,1 kg fosfor per dekar innmarksbeite som ble gjødslet. Her var det nesten ingen forskjeller mellom ulike driftsformer og regioner.

Mjølkeprodusenter har den grønneste enga?

Etablert eng (fulldyrka og overflatedyrket) utgjorde 4,33 millioner dekar i 2013. Det er mange forhold som spiller inn når det kommer til hvor mye gjødsel som tilføres denne enga, men driftsform, region, antall slåtter og forventet avlingsnivå er viktige faktorer. For all etablert eng som ble gjødslet ble det i snitt tilført 17,7 kg nitrogen (total-N) og 2,0 kg fosfor per dekar. Her var det imidlertid store forskjeller mellom driftsformer og regioner. Gårdsbruk med mjølkeproduksjon ­tilførte i snitt 20,8 kg nitrogen og 2,1 kg fosfor per dekar etablert eng. ­Tilsvarende tall for storfebruk med kjøttproduksjon var 15,3 kg nitrogen og 1,8 kg fosfor. Rogaland, som har en høy husdyrtetthet, tilførte mest gjødsel på etablert eng med 19,6 kg nitrogen og 2,2 kg fosfor per dekar. Regionen som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold tilførte minst gjødsel i snitt på etablert eng med 16,6 kg nitrogen og 1,9 kg fosfor.

Du kan finne flere resultater fra undersøkelse på

www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/bruk-av-gjodselressurser-i-jordbruket-2013

Statistisk sentralbyrå ønsker å takke alle bønder som har bidratt med opplysninger til denne undersøkelsen!