Forekomsten øker – vi må handle nå!

Det er rundt 100 norske besetninger i Norge med DD, men det er oftest få og milde tilfeller. Trolig er sjukdommen underrapportert og sjukdommen er på frammarsj. Til sammenlikning har tilnærmet alle danske besetninger DD og omtrent 20 prosent av dyra i hver besetning har diagnosen. Situasjonen i Canada er omtrent den samme. I Sverige ble 3.8 prosent av dyra som ble beskåret og innrapportert i 2015, registrert med DD, mot 0,2 prosent i Norge. For få tiår tilbake, var situasjonen i Canada og Danmark omtrent som den vi har i Norge i dag, og mye tyder på at vi bare ligger «litt bak i løypa». Med mer løsdrift og dermed større utfordringer med reinhold og flere kontakter mellom de enkelte dyra og med kjøp av dyr med smitte, kan DD høyst sannsynlig fortsette å spre seg også her i landet. Erfaringer fra andre land har dessuten vist at det etter hvert skjer en gradvis forverring med stadig mer alvorlige tilfeller. Det er derfor svært viktig at vi handler nå!

Økt bevisstgjøring og kunnskap om sjukdommen og reingjøring av klauvene før klauvskjæring vil føre til at flere tilfeller blir oppdaget.

Innkjøp av dyr er risikabelt

Introduksjon av smitte i besetningen kommer som oftest ved innkjøp av livdyr fra besetninger med DD. Smitte kan også skje via utstyr og personell; for eksempel dyretransporter, utilstrekkelig rengjorte klauvbokser og beskjæringsutstyr og utilstrekkelig rengjorte klær og støvler.

Vær oppmerksom på at alt utstyr fra utlandet som har vært i kontakt med storfe, er en potensiell smittekilde – for eksempel klauvskjæringsbokser og annet klauvskjæringsutstyr.

De besetningene som ikke har sjukdommen, må jobbe kontinuerlig med smittebeskyttelse og stille krav ved innkjøp av dyr for å holde seg fri.

Anbefalinger for kjøp og salg

Ved veterinærundersøkelsen før salg bør dyret(ene) fikseres i klauvboks og klauvene spyles eller vaskes med kost slik at inspeksjon er mulig. Hvis klauvboks ikke er tilgjengelig, kan veterinæren forsøke å undersøke huden og klauvspalten når kua står/ligger. I den elektroniske livdyrattesten er det en egen tabell over klauvsjukdommer som er registrert i besetningen. Digital dermatitt er uthevet med rød skrift i tabellen slik at både selger og kjøper skal være ekstra oppmerksomme.

Anbefalinger for besetninger med DD:

1. Besetninger med digital dermatitt bør ikke selge livdyr fra dyregrupper med diagnosen. Salg fra andre dyregrupper bør vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle.

2. Følg behandlings- og kontrollopplegg som veterinær har utarbeidet for besetningen.

3. Hvis digital dermatitt ikke er påvist etter to kontroller av klauvene på alle dyra i aktuell dyregruppe over en periode på minst et halvt år, vurderer veterinær gjenopptak av salg. Kun dyr med reine klauver og uten noen form for hudbetennelse i klauvspalten vurderes for salg. Dette dokumenteres i livdyrattesten.

4. Kontrollér klauvspalten på alle dyr i aktuell dyregruppe regelmessig med innrapportering til Kukontrollen. Klauvspalten må reingjøres og huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene inspiseres av klauvskjærer eller veterinær.

Hva gjøres for å begrense spredningen?

Digital dermatitt er en C-sjukdom og påvisning medfører ingen restriksjoner fra Mattilsynet, men vi ønsker likevel å gjøre det vi kan for å stoppe spredningen av DD.

Klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag vil fra midten av mars dele ut informasjon om sjukdommen til alle besetninger. Produsenter med besetninger der det er registrert DD tidligere, vil få tilsendt et brev med informasjon.

Sett inn tiltak så fort som mulig

Det lønner seg å ta tak så tidlig som mulig for å begrense spredning av smitte innen besetningen og til andre besetninger.

Ta kontakt med din veterinær eller Tine-veterinær for eventuell bekreftelse av diagnosen og utarbeidelse av behandlings- og kontrollprogram i besetningen basert på følgende:

• Sikre rutinemessig klauvskjæring/inspeksjon med innrapportering til Kukontrollen for å følge utviklingen.

• Sikre godt smittevern ved tilrettelegging i fjøset (smittesluse, utlastingsrampe og så videre) og ved å stille krav til besøkende og utstyr som de har med inn i fjøset.

• Unngå smitte til andre dyregrupper i besetningen, ved å skifte støvler (eventuelt reingjøre og desinfisere), bruke egne skraper til de ulike dyregruppene og sikre at automatiske skraper ikke går gjennom flere dyregrupper.

• Sikre godt reinhold i liggebåser og i gangareal.

• Vurdere dyreflyten i fjøset og liggetider, liggebåsens utforming og underlag. Tilbringer dyra mye tid i et fuktig og møkkete gangareal?

• Desinfiserende fotbad eller klauvvask med vann og påfølgende desinfeksjon anbefales som tilleggstiltak for å begrense DD i besetningen, men vær oppmerksom på at fotbad som ikke skiftes ofte nok kan bidra til økt smittepress.

Det er viktig å være klar over at hvis DD har fått skikkelig fotfeste i besetningen, kan den være svært vanskelig å bli kvitt. Jo før en tar tak i problemet, jo bedre.

Behandling av enkeltdyr med DD

Alle dyr med DD bør behandles med salisylsyrepulver/gel i bandasje i tre dager etter reingjøring av klauvene (for eksempel grønnsåpevann som helles fra bøtte eller spyling). Andre kommersielle desinfiserende midler kan også ha god effekt. Det kan være fornuftig å anskaffe klauvboks til hyppig overvåking, oppfølging og behandling av dyr med DD. Det anbefales hyppig oppfølging med kontroll i klauvboks, og eventuell ny behandling etter 1-2 måneder. Samtidig avtales det når neste kontroll i klauvboks bør finne sted.

Les mer om infeksiøse klauvlidelser, vask og desinfeksjon av klauver på http://storfehelse.no