Individuelt tilpasset avvenning

Husdjur omtaler en canadisk studie om avvenning av kalver. Atferden til 56 holsteinkalver i grupper på åtte ble studert og en konklusjon var at hvor mye kalven løper etter avvenning delvis var koblet til hvor mye energi kalven får i seg og at lekeatferd er et godt tegn på hvordan avvenningen fungerer. I forsøket startet avvenningen da kalvene tok opp 0,2 eller 0,4 kg kraftfôr pr. dag i tillegg til melk og høy. Å tilpasse avvenningen individuelt til hvor mye kraftfôr kalven eter viste seg å være positivt for kalvens energiinntak og tilvekst etter avvenning.

Husdjur 1 – 2016

Kjenn kuas smerteansikt

Den danske forskeren Karina Gleerup ved København universitet har i et prosjekt funnet en rekke tegn til smerte hos kua, og en del av tegnene er endringer i kuas ansiktsuttrykk. Kuas såkalte smerteansikt omfatter: Ørene: Ørene er rettet bakover eller lavtsittende (lammeører). Øynene: Blikket er stirrende og virker «fjernt». Du kan også se stramme, furete linjer over øyet. Ansiktsmuskler: Spente muskler på siden av hodet (som når en biter tennene sammen). Mulen: Spente og eventuelt utspilte nesebor. Det kan være furer over neseborene og leppene kan være sammenpresset. Meningen er å utarbeide et verktøy i form av en smertescoringsskala med bilder av de ulike smertetegnene.

Kvægnyt 1 – 2016

Dårlig fruktbarhet koster

I amerikansk melkeproduksjon kalkuleres det med et tap på mellom 3 og 5 dollar (NOK 26–43) for hver ekstra dag i kalvingsintervall. Dette er gjennomsnittstall og kostnadene vil variere mye fra besetning til besetning. Derfor har det blitt utviklet en modell der en kan legge inn opplysninger fra egen besetning og beregne tap pr. dag lenger kalvingsintervall.

Hoard`s Dairyman

I pluss med sand i liggebåsene

En Farmtest utført av Seges i Danmark viser at ombygging fra liggebåser med madrasser til senger med sand har potensial til økt inntjening pr. ku på DKK 2 000. Økte kostnader til blant annet gjødselhåndtering med sand i båsene er trukket fra. Det er imidlertid stor spredning i økonomisk effekt av sand i liggebåsene mellom besetningene. Det viste seg at det er kun økt avdrått som kan gi pluss i regnskapet, mens effekter som bedre klauvhelse i seg selv ikke klarer å betale for de økte kostnadene. Faglig er det ingen uenighet om at sand er det beste strømaterialet fordi de former seg etter kuas kropp og er mer skånsomt (mindre håravfall og trykkskader). Siden sand er et uorganisk materiale gir det også bedre hygiene forutsatt at gjødsel og våt sand fjernes flere ganger daglig. Det er også viktig at sanden i båsene jevnes ut slik at det ikke danner seg groper. På www.landbrugsinfo.dk er det en god del informasjon om bruk av sand i liggebåsene.

Kvæg 1–2016 / SLU juni 2015

Produktivitet og dyrevelferd

Et tysk forskningsprosjekt analyserte data fra 115 melkekubesetninger med Holstein for å studere sammenhengen mellom dyrevelferdsparametre og økonomi. Det som hadde særlig negativ effekt på produktiviteten var høy kudødelighet, høy utrangeringsprosent og lange kalvingsintervaller.

Kvæg 12/2025

Celletall og strø

En svensk undersøkelse av risikofaktorer for høyt celletall (over 200 000 celler/ml) fant at besetninger med lavt celletall i større grad gjorde rent og fylte etter med nytt strø i liggebåsene to ganger pr. dag og ga kyrne mineraltilskudd som dekte kyrnes behov.

Husdjur 1 – 2016

Nattmelk for søvnløse

Det spekuleres på om melking om natten kan foredles til et produkt som skal hjelpe søvnløse. Sørkoreanske forskere har funnet ut at «nattmelk» inneholder 24 prosent mer tryptofan og ti ganger så mye melatonin, enn melk fra melkinger på dagtid. Tryptofan og melatonin har positiv effekt på søvn og angst, men foreløpig er effekten av «nattmelk» bare testet på mus. Mus som fikk «nattmelk» var mindre aktive og hadde lavere stressnivå enn mus som fikk melk fra dag-melkinger.

Kvæg 1–2016

EUs landbrukspolitikk ukjent i Italia

Mens ca. 95 prosent av befolkningen i Skandinavia kjenner til EUs landbrukspolitikk er situasjonen helt annerledes i Italia. Her viser en ny undersøkelse at kun 47 prosent av innbyggerne har hørt om støtten EUs landbrukspolitikk gir bøndene. I Storbritannia er det også overraskende få som ­kjenner ordningene. Kun 57 av befolkningen har hørt om EU-støtten. Av befolkningen i EU som kjenner støtteordningen ønsker hele 45 prosent at støtten bør økes, mens kun 29 prosent vil at den skal reduseres. I forhold til tidligere undersøkelser ønsker flere i dag å øke støtten til landbruket.

Erling Mysen

Støtte til melkebonden

Den svenske kåsøren Jacke Sjödins kommer med en håndsrekning til kriserammede svenske mjølkebønder i form av et omskrevet vers av visesangeren Ulf Lundell. Jacke Sjödin bor i et hus utenfor Uppsala og ønsker å beholde åpne kulturlandskap – og da trengs melkebonden.

Jag trivs bäst i stängda landskap,

mitt i skogen vill jag bo,

bland sly och ris och snårbuskage

och inte en enda ko.

Jag trivs bäst i stängda landskap,

för både kropp och själ,

där bönderna fick lägga ner

och korna slogs ihjäl.

Så när jag köper fil igen

och mjölk, så tar jag lägsta pris,

jag tar den från Brasilien

och skiter i vår kris!

Jag trivs bäst i stängda landskap,

mitt i skogen vill jag bo...

www.lantbruk.com / Uppsala Nye Tidning

Avskallet havre til fremtidas økokyr

Havre bidrar med fett, energi og protein og er en god fettkilde sammenlignet med andre kornarter, skriver Kvæg. Høg andel fiber senker energiinnholdet og avskalling av havren kan være en vei å gå for å utnytte artens fordeler. I Danmark er det 43 prosent av de økologiske besetningene som fôrer med havre fordi havre passer godt i et økologisk vekstskifte. Høye mengder havre i fôrrasjonen er ugunstig for vombelastningen for stivelsen brytes raskt ned sammenlignet med rug og bygg. Når det gjelder fôropptak og melkemengde er havre på høyde med de andre artene. Det gjelder helt opptil 8–10 kilo tørrstoff. Avskallet havre kan bli en energibombe. Nå testes avskalling. I Danmark tror en at kostnaden til avskalling kan ligge rundt 10 kroner per 100 kilo vare. Det finnes ingen forsøk med fôring med avskallet havre, men fôring med nakenhavre viser at det er et godt alternativ til høgtytende kyr. Utfordring med havre er knyttet til vombelastningen.

Kvæg 10/2015

Irsk avlsmål

Irene har et avlsmål (EBI) for Holstein som består av sju delindekser som igjen består av vektede egenskaper. Vektingen skal avspeile den økonomisk betydning av egenskapene. For eksempel vil en EBI på 1 500 kroner tilsi at oksen forventes å få døtre som gir en økonomisk merverdi pr. laktasjon på 1 500 kr. I avlsmålet er melk vektet med 33 prosent, fruktbarhet (kalvingsintervall og overlevelse) med 35 prosent, kalvingsvansker med 9 prosent, kjøttproduksjon med 9 prosent, vedlikehold (vekt av slakteku) 7 prosent, melking 4 prosent og helse 3 prosent.

Danske mælkeproducenter 06–2015

Resistente bakterier etter behandling

En amerikansk undersøkelse viser at anbiotikabehandling av kalver ikke bare fører til flere resistente bakterier i kalvens tarm. Rester av antibiotika som skilles ut i kalvens tarm fremmer resistente bakterier i kalvens nærmiljø, og det virker også som disse resistente bakteriene kan spre seg til nærliggende bokser og binger. De resistente bakteriene ble funnet i kalvens miljø i en måned etter at behandlingen var avsluttet. Ideelt sett bør derfor kalver som skal antibiotikabehandles isoleres for å hindre spredning av antibiotikaresistens.

Husdjur 12/2015

Gode gamle dyder holder liv i kalvene

En fjerdedel av besetningene i Danmark har en kalvedødelighet på ti prosent eller mer. Veterinær Peter Raundal i Seges understreker betydningen de grunnleggende gode gamle dydene har for å holde liv i kalvene. Alle vet at kalven skal ha råmelk av god kvalitet raskt etter fødsel og plasseres i en ren kalveboks, men i praksis svikter rutinene hos enkelte.

Kvægnyt 20–2015

For mye bakterier i råmelka

Det nederlandske fagbladet Tijdschrift voor Diergeneeskunde omtalte et forsøk med analyser av bakterietall i råmelk. Konklusjonen var at en tredjedel av prøvene fra fersk råmelk inneholdt for mye bakterier. To tredjedeler av prøvene fra råmelk som hadde vært frosset hadde for høyt bakterietall. Med tanke på råmelkas betydning for kalvehelsa, pekes det på et betydelig potensial for bedre hygienisk kvalitet på råmelka i nederlandske fjøs.

http://www.cowsignals.com/

Høy ytelse endrer stoffskiftet

I Japan har det over 20 år blitt samlet inn blodprøver fra nykalvede holsteinkyr. Ved sammenligning av blodverdiene over år ble det funnet et høyere nivå av fettsyrer i blodet i dag sammenlignet med tidligere. Dette viser at kyrne i dag har større negativ energibalanse. Blodverdiene viste også at leveren hos dagens kyr er under press og har problemer med å klare stoffomsetningen. Økt negativ energibalanse mener de japanske forskerne forklarer at drektighetsprosenten ved første inseminasjon har blitt redusert fra 59,1 til 49,7.

Kvæg 1–2016 / Journal of Dairy Science desember 2015

Kefirprodusent ønsker melk fra kollede kyr

Den amerikanske kefirprodusenten Lifeway Foods profilerer seg blant annet på at melka de bruker kommer fra kyr som går på beite (grass-fed) og ikke behandles med hormoner. Nå ønsker de å stimulere leverandørene sine til å vektlegge kollethet i avlen. Inntil videre krever de prosedyrer rundt avhorning som reduserer belastningen på kalvene (blant annet bruk av smertestillende midler), men de gir klart uttrykk for at målet er melk fra kollete kyr.

www.dairyherd.com