«Stinn brakke» på GS-møte

Hadelandbonden er heller ikke best på å møte på fagmøter, og Jon ble utrolig overrasket da det var «stinn brakke» på møtet som tok for seg GS (genomisk seleksjon) inn i framtida. Det ble et utrolig bra møte syns Jon. Selvsagt var det stor interesse for å se på nyfjøset på garden hos Jon, men det at de måtte sette fram ekstra stoler etterpå, ja det var moro… Kanskje er det en stigende interesse for avl, selv på Hadeland. Det møtte 25 personer på møtet, og det er bra med sett i perspektiv av at det er 33 henteplasser i Jevnaker, Lunner og Gran kommune.

Nyfjøset en forutsetning for videre drift

Jon tok over garden i 2011, med allergi for ku som slo ut som væskende sår var ikke videre drift med mjølking på bås eller i mjølkegrav noe alternativ. Fjøs måtte bygges. Den store bremseklossen var ifølge Jon Innovasjon Norge. De forlangte at både areal og mjølkekvote var på plass. Det ble en løsning, slik at Innovasjon Norge holdt tilbake penger til de siste brikkene i puslespillet var lagt.

Fjøset fremstår som et topp moderne fjøs med 67 liggebåser og plass til kvigeoppdrettet. Oksekalvene flyttes til gamlefjøset etter kalveperioden. Produksjonen går bra, og ytelsen er i god utvikling.

Oppskrift fra fødeavdelinga

Det ble en tøff start i nyfjøset med tanke på kalvehelsa. Nyfødte kalver døde etter 2–3 dager. Da var gode råd dyre, det hastet med å finne årsaken. En kalv ble sendt til obduksjon. Dødsårsaken var en E. coli-bakterie som mødrene ikke hadde immunstoffer mot. Denne kom inn via navlestrengen å gikk rett i blodet. Sammen med kona som er jordmor på Ringerike sykehus fant han oppskriften. Det settes umiddelbart på navleklype på navlestrengen som sprayes med jod. Nå skal det monteres kalvingsvarslere slik at den fødende kommer i rein kalvingsbinge rett før fødsel. 6–7 liter råmjølk er en del av prosedyren ved fødsel. Kalvene fôres tre ganger i døgnet.

Flere investeringer i sikte

Jon er fornøyd med resultatene i fjøset. Likevel, fôrsøl i skrapearealet er et problem, foruten ujevn kvalitet på fôret. Derfor er en stasjonær mikser med båndutmater i taket neste investering. I tillegg bygges grisehuset om slik at det skal romme nesten dobbelt så mange slaktegriser. Bufferlager for møkk er og på ønskelista, og det vil effektivisere møkkhåndteringa. Med slangespredersystem som nå brukes kun på jorda hjemme vil det gi en bedre utnyttelse av møkka. Bufferlageret kan transporteres til ulike skifter og rommer opptil 100 kubikkmeter og har pumpe foran. Opprørt møkk kan fylles i bufferlageret og spres på aktuelle skifter med slangespreder.

Seterdrift

Når våren kommer sorteres 20 av kyrne som er kommet et stykke ut i laktasjonen ut. De sendes til fellesbeite på grensa til Eina. Et fellesbeite om har vært i drift siden 70-tallet. Jon er klar på at dette er en ressurs som han vil benytte inn i framtida. Det avlaster fjøs og beite hjemme, og har sin naturlige plass i driftsopplegget.

Alltid semin

Jon forteller at der på garden har det vært brukt semin så lenge han kan huske. Sammen med rådgiver er det satt opp avlsplan, og det siste nå er at det settes opp Avlsplan Super. Jon har fått erfart at «ei ku er ikke ei ku». Da nyfjøset ble kjørt i gang var det en del kyr fra en besetning der det ikke var brukt så mye semin. Om det var tilfeldig, det vet ikke Jon, men det var få av de dyra som overlevde. Målet nå er å være selvforsynt med kviger, og gode kombinasjoner vektlegges. Det er først og fremst fokus på jur og bein. Jon bruker kladdeboka si flittig til noteringer om detaljer som han legger merke til bør forbedres. GS vil gi mulighet til å sette opp egenskapsvalg på alle dyr.

Stigende interesse

Fjøs med robot krever fokus på jureksteriør, og Jon mener at interessen for semin øker. I kjølvannet kommer aktivitetsmålere som gjør det enklere å bestemme rett insemineringstidspunkt.

- Et godt og tett samarbeid med seminteknikeren betyr mye, sier Jon. - Det at fjøset er tilrettelagt slik at det er enkelt å inseminere alene gjør det også mye enklere. I tillegg er det fint at inseminør sender en sms i god tid før han/hun er på garden. Da kan en møte opp og få en dialog hvis en er i nærheten.

Det er stigende avlsinteresse med robotboomen på Hadeland og bedre system på dataene, fastslår Jon avslutningsvis.