1. Er du part?

En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken direkte gjelder, jamfør forvaltningsloven § 2, bokstav e.

2. Forhåndsvarsel

Hvis du på grunn av din nærhet til saken har status som part, påligger det forvaltningsorganet, som kan være landbrukskontoret, bygningsrådet eller barnevernet, å gi deg et forhåndsvarsel hvis du ikke allerede har uttalt deg i saken på grunn av at du er søker og dermed er opplyst om hva saken gjelder. Forvaltningen har plikt til å varsle alle parter før vedtak treffes slik at alle blir opplyst om saken og derfor kan komme med en uttalelse innen en angitt frist, forvaltningsloven § 16.

3. Innsyn

Når du har status som part har du også rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter. Denne retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken.

Det hender at forvaltningen ønsker å gjøre unntak fra innsynet og begrense det. Ulike årsaker kan være grunnlag for det. Forvaltningsorganet er imidlertid pålagt å vurdere og gi helt eller delvis innsyn i tilfeller der det gis adgang til unntak fra innsyn. I forvaltningsloven § 18, andre ledd, andre punkt står det:

«Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.»

Forvaltningen pålegges å gi parten som ønsker innsyn et så omfattende innsyn som mulig. Så lenge det ikke går ut over noen, skal det gis fullt innsyn. Dette kalles «meroffentlighet».

Som part skal altså fullt innsyn begrenses kun i tilfeller der det antas å ville få negative konsekvenser for andre.

Som part har du også klagerett på vedtaket, jamfør forvaltningsloven § 28. Dette kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

4. Kontradiksjon

Et svært viktig prinsipp i norsk forvaltningsrett er at parten eller partene skal ha muligheten til å argumentere mot det forvaltningen vurderer å vedta. Dette kalles kontradiksjon (= å si imot). Ved dette skal partene ha mulighet til å opplyse saken fra sitt ståsted og forsvare sine behov, meninger og rettigheter. En forutsetning for at en part skal kunne benytte seg av denne rettighet er at han/hun er opplyst om hva som er i ferd med å bli vedtatt. Derfor er forhåndsvarsling så viktig for at den enkelte skal kunne ivareta sine rettigheter. Forhåndsvarslet skal i reglen være skriftlig og gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv.

Som en hovedregel over forvaltningsloven er retten til innsyn også slått fast i Grunnloven § 100, femte ledd:

«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.»

Innsyn er en forutsetning for kontradiksjon. Som det tydelig framgår er dette helt sentrale rettigheter innen norsk forvaltningsrett.

Det finnes noen unntak fra opplysningsplikten. Hvis forhåndsvarsling ikke er praktisk mulig, parten ikke har kjent adresse eller allerede er opplyst om saken, kan forvaltningen unnlate å varsle.

Selv om det er foregått brudd på innsynsretten og det kontradiktatoriske prinsipp, fører ikke denne forsømmelse automatisk til et at vedtaket blir ugyldig. Vedtaket kan likevel være gyldig hvis det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jamfør forvaltningsloven § 41.

5. Unntak fra innsyn

Selv om meroffentlighetsprinsippet står sentralt, finnes det unntak fra kravet om fullt innsyn i all eksisterende dokumentasjon. Her nevnes noen dokumenter som helt eller delvis kan nektes utlevert:

• Dokumenter som forvaltningsorganet har utarbeidet som en del av sin saksforberedelse

• Dokumenter som i forbindelse med saksbehandlingen er innhentet fra underordnet organ til bruk for sin interne saksforberedelse

• Deler av dokument som inneholder råd om og vurderinger av hvordan et organ bør opptre i en sak

Selv om dokumentet eller deler av dokumentet er unntatt etter reglene ovenfor, har parten rett til å gjøre deg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger som har betydning for saken.

6. Taushetsplikt

Taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke dokumenter. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det den ansatte i forbindelse med arbeidet får vite om:

• noens personlige forhold, eller

• tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å holde hemmelig av hensyn til den opplysningene angår.

Taushetsplikten innskrenker retten til innsyn. Brudd på denne er straffbart.

I forvaltningsloven er det sju paragrafer (§§ 13, 13a – f) som beskriver grenser og unntak for taushetsplikten. Det finnes også regler om taushetsplikt i helsepersonelloven § 32, regnskapsførerloven § 10 og tilsvarende særlover. Her finnes det også omfattende unntak som kan overraske. I barnevernsaker er helsepersonell fritatt for taushetsplikt, jamfør helsepersonelloven § 32, andre ledd og barnevernloven § 6-4, andre ledd. Her kan opplysninger som tidligere er gitt til barnevernet eller helsepersonell i tillit til at de ikke vil komme videre og som har hatt med barnet å gjøre, senere kunne bli brukt mot den som har gitt opplysningene.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

I neste artikkel vil det dreie seg om offentlighetsloven, de rettigheter den gir og hvorfor disse rettighetene er så viktige for bevaringen av vårt demokrati.