Overgang til GS – praktisk betydning
Hunndyra blir viktigere, avkomsgranskinga fases ut og den enkelte besetning får etter hvert tilgang på flere okser fra Geno sin oksepool.
Avlsforsker i Geno
havard.melbo.tajet@geno.no
De antatt beste kvigene i landet vil bli genotypet slik at de aller beste av disse kan rekrutteres til embryoproduksjon.
Foto: Solveig Goplen
Vi ser at mange av disse unge oksene konkurrerer godt med eldre avkomsgranska okser. Tilbudet av eliteokser til mjølkeprodusentene blir fra nå av derfor helt annerledes enn tidligere. Det blir i en overgangsfase med en blanding av de beste avkomsgranska oksene og de beste unge oksene i Geno sin oksepool. Etter hvert som puljer med okser i venteoksefjøset på Store Ree blir ferdig testa med store dattergrupper blir avkomsgranskinga faset ut. De unge oksene vil i gjennomsnitt være veldig gode og det anbefales å fordele insemineringene på flest mulig av disse. Det er viktig å presisere at indeksene på disse unge eliteoksene ikke er fullt så stabile som vi er vant til på okser med store avkomsgrupper. Geno avlsplan vil hjelpe til med valg av de riktige oksene.
Hunndyra blir mye viktigere
På besetningsnivå vil også omlegginga til GS få store konsekvenser. Hunndyra blir mye viktigere i avlsarbeidet enn tidligere. Nå vil alle hunndyr få indekser basert på GS, enten de er genotypet eller ikke. Det blir likevel en stor forskjell mellom de som har egen genotype, som nå får en sikkerhet på nivå med eliteoksene, og de som kun har genotypede slektninger. Disse vil ha noe lavere sikkerhet på indeksene, men likevel høyere enn det vi har vært vant til fra tidligere. Vi har ambisjoner om at alle hunndyr, kalver, kviger og eldre produksjonsdyr skal få indekser for alle egenskaper basert på GS, men foreløpig er det et stykke fram dit. Da vil de som ønsker høyere presisjon på indeksene i sin besetning kunne velge å genotype dyra sine. Vi jobber nå med å få på plass en løsning for dette med bestilling, fakturering og rapporteringsrutiner slik at eier-initiert genotyping skal bli mulig. Besetninger som velger dette vil relativt raskt få et høyere genetisk nivå på sin besetning, og med dette oppnå å ligge helt i front.
Genotyping av de beste kvigene
Geno vil også sørge for at de antatt beste kvigene i landet blir genotypet slik at de beste av disse kan rekrutteres til embryoproduksjon. Her jobber vi med planleggingen, og mange detaljer gjenstår, men hvis vi genotyper de beste 4 000 av alle fødte kvigekalver for så å velge de 150–200 beste til embryoproduksjon, vil disse elitekuene ha et svært høyt genetisk nivå. Videre er den foreløpige planen at elitekuene skal produsere 2 000–2 500 oksekalver der vi selekterer 50–100 eliteokser per år.
Satsingsområder innen FoU
De endringene som har skjedd nå i forbindelse med innfasingen av GS er imidlertid bare begynnelsen. Vi ser mange satsingsområder innen forskning og utvikling framover som vil ytterligere øke verdiskapingen og bidra til forbedret genetikk.
Optimalt genbidrag, beskrevet i tidligere artikkel i Buskap, er et verktøy for å maksimere avlsframgangen med et gitt nivå på innavlsøkningen. Innføring av GS øker behovet for å ta i bruk dette verktøyet.
Emryoteknologi. Hvis vi kan løfte effektiviteten i en embryoproduksjon fra 10 til 50 fødte oksekalver/kvige/år vil dette øke avlsframgangen med 7–8 prosent.
Videreutvikling av GS-metodikk. Vi jobber i dag med å teste ut neste generasjon GS-metodikk som har vist seg å øke sikkerheten og dermed avlsframgangen med ca. 5 prosent.
Modellutvikling. Innføring av GS har vist oss betydningen av gode Blup-modeller. Fintuning av disse modellene blir et sentralt satsingsområde de neste årene. Potensialet vil variere mellom egenskaper, men det er grunn til å tro at vi også her kan øke avlsframgangen med 5–10 prosent.