Tema: gjødsel

Møkkpioneren

Øko-melkebonden Knut Vasdal har vært en pioner i Norge på praktisk forskning for alternative måter å utnytte husdyrgjødsla.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Tekst og foto

Øko-melkebonden Knut Vasdal forsker på gjødselforedling i samarbeid med Høyskolen i Telemark og Nibio. Her sammen med professor Rune Bakkeli (i hvit frakk).

Foto: Inge Fjelddalen

I samarbeid med Høyskolen i Telemark og Nibio har Knut Vasdal drevet forskning på gjødselforedling på gården i Skien i Telemark. Der har de bygget et forsøkslaboratorium (Foss biolab) hvor foredlingsprosessen er utviklet, basert på litt av bløtgjødsla fra besetningen. Ut av denne prosessen kommer det 3 ulike gjødselprodukt i tillegg til biogass ( fra besetningen som produserer 250 000 liter melk i året foredles til tre produkter.)

Biogass et biprodukt

En gjødselsseparator skiller gjødsla i en bløt (ca. 80 prosent) og tørr, fiberrik (ca. 20 prosent) fraksjon. Gjennom en anaerob prosess utvinnes biogass (metan) av den bløte fraksjonen. Knut sier at med energiprisene vi har i Norge er det ikke mulig å få økonomi i en slik biogassproduksjon. Bioresten fra prosessen videreforedles i en aerob prosess der ammoniakk omdannes til nitrat (nitrifisering). Produktet er luktfritt og separeres videre i en fraksjon med flytende NK-gjødsel og en fraksjon der fosfor er oppkonsentrert og kan pelleteres. Det aller meste av fosforet i husdyrgjødsla er oppkonsentrert i pelletsproduktet. Siden dette er et lagerfast og konsentrert produkt er dette et interessant produkt til jordforbedring og gjødsel i områder der det er behov for fosfor. Samtidig er den bløte fraksjonen etter separeringen fosforfattig og godt egnet i husdyrtette områder der overbelastning med fosfor er en utfordring.

Fiberfraksjonen blir jordforbedringsprodukt

Den faste fraksjonen kan brukes til strø, men Knut komposterer dette videre i to trinn. Først en varmkompostering som tar knekken på det som er av ugrasfrø og deretter en såkalt vermikompostering der meitemark komposterer videre til et fosforrikt produkt som er velegnet som jordforbedringsmiddel.

Vi vasser i en gullgruve

Knut – som fikk Telemark Fylkeskommunes miljøpris i 2014 – ser enorme muligheter i foredling av husdyrgjødsla.

Vi vasser i ei gullgruve vi ikke har sett, slår Knut fast. – Hittil har forskningen på gjødsel dreid for mye om diesel og traktor og for lite om biologi. Tenk hvor mange produkter som har kommet ut av raffineringsprosessene på råolje. Storfegjødsel er et ideelt råstoff for en rekke biorafineringsprosesser.

Men det er ting som tyder på at tankegangen bak å gjøre noe mer ut av gjødsla enn å kjøre den rett ut på jordet har vind i seilene. 1. juni åpnes et demonstrasjonsanlegg på Bygdøy Kongsgård som i miniskala skal vise publikum hvordan kumøkka kan foredles og utnyttes i et gartneri. Buskap kommer tilbake med reportasje når anlegget har kommet i drift.