Uttak av kukontrollprøver hver måned, gir god oversikt over hvilke kyr som gir cellebidrag på tank. Basert på geometrisk middel på de tre siste analysene, får en også brukbar oversikt over kyr som bør vurderes med hensyn til videre påsett eller eventuelle tiltak ved avsining. Noen melkeroboter har utstyr for måling eller beregning av celletall til den enkelte ku. Dette er opplysninger som i prinsippet kan benyttes på samme måte som celletallsopplysninger fra Kukontrollen. I Kukontrollen er slike data satt opp i «Helseoversikt Buskap» og «Fjøsloggen» på en måte som gir god oversikt og støtte til å beslutning av tiltak overfor den enkelte ku.

Speneprøve eller PCR-analyse gir opplysninger om eventuelle infeksjoner i juret. Type infeksjon som påvises har betydning for prognose for kuas jurhelse og for vurdering av smitterisiko overfor besetningens andre kyr. Jur som har infeksjon med Streptococcus agalactiae, Str.dysgalactiae, Str.uberis og Staphylococcus aureus kan smitte andre kyr. Rådgivende veterinær eller veterinær med innsynsrett bør konsulteres jevnlig for å gi råd om riktig håndtering av infeksjon på den enkelte ku.

Kyr som har lekkasje og som samtidig har noen av de nevnte jurinfeksjonene, vil lett kunne spre smitte overalt i fjøset. Det samme gjelder kyr som har verkende sår, for eksempel på haser eller flytninger fra børbetennelse. Slike kyr bør stå øverst på utrangeringslista, i alle fall dersom de er forsøkt behandlet uten å bli friske.

Streptococcus agalactiae er spesielt smittsom. Eventuell forekomst i besetningen kan bestemmes med PCR-analyse av tankmelk. Dersom denne bakterien finnes i besetningen bør det settes opp eget program for kontroll sammen med rådgivende veterinær. Livdyr bør ikke selges til andre melkeproduksjonsbruk.

Slike kyr bør skilles ut og undersøkes. Årsaken til det unormale må avklares og om mulig rettes opp.

Økt konduktivitet (ledningsevne) på kjertel kan være en indikasjon på mastitt. Juret bør undersøkes og det er aktuelt å ta schalmtest. Schalmtest bør tas flere ganger for sikrere vurdering. Det er viktig å være klar over at kyr kan stå med forhøyede celletall uten at det gir utslag på konduktivitet.

Avbrutte melking skjer ofte når kua er urolig og/eller at den har smerter ved melking. Årsaken kan for eksempel være mastitt, misforhold mellom utmatingshastighet på kraftfôr og melkingstid, ubehag på spener på grunn av spenegummi som ikke passer eller ei kvige som ikke er tilstrekkelig tilvendt robot.

Avvikende melkemengde på èn kjertel kan skyldes infeksjon. Dersom dette er en tilstand som har vart en stund, kan permanent sining av spene vurderes.

Forhøyet celletall (for eksempel lest som OCC eller «Mastitt-klasse» i roboten), kan følges opp med økt melketillatelse en periode. Dette kan gi reduksjon i celletall. Likevel kan infeksjon fortsatt sitte i juret. Det er aktuelt å ta spene- eller PCR-prøve av slike kyr før sining.

Enkelte typer miljøbakterier kan invadere juret etter melking. Dersom juret er skittent og ikke blir tilstrekkelig reingjort før melking, kan slike bakteries også invadere juret i forbindelse med melking.

Hårete jur er vanskeligere å få helt reine i robot (selv om de overfladisk sett ser relativt reine ut). Klipp av jur før kalving og med jevne intervaller utover i laktasjonen bør derfor inngå som fast rutine. Noen benytter anledningen når kyrne er fikserte ved klauvskjæring til også å klippe jur.

Reine og tørre båser gjør at juret lettere holder seg reint. Behov for flis kan variere, men en mye brukt norm er minimum 1,5 liter flis pr bås pr dag. I tillegg til flis finnes strømidler i handelen som har tørrende og bakteriehemmende effekt.

Møkk i liggebåsen kommer fra at kua skiter i liggebåsen, at kua drar med møkk på bein eller hale, eller at ujevn båsoverflate vanskeliggjør effektiv skraping. Reint gulv, klipping av haler, vedlikehold av madrasser og riktig plassert nakkebom og brystplan er derfor avgjørende. Veiledende kan en si at møkk før finnes i mindre enn 10 prosent av liggebåser.

Det er dokumentert at enkelte typer mastittbakterier kan sirkulere gjennom fordøyelseskanal til kyr. Mengde avføringsrester som kommer på grovfôr og i drikkekar bør derfor minimeres. Av denne grunn er for eksempel rutiner for daglig reinhold av drikkekar og vask av støvler som benyttes på fôrbrett av betydning.

Regelmessig stell av klauver gir mindre vondt i beina og større grovfôropptak. Mett ku er mindre stressa – sørg for tilstrekkelig tilbud og opptak av grovfôr!

Riktig tilpasning av antall kyr i forhold til liggebåser, eteplasser og rutiner for utfôring reduserer stress.

Nok vann! Sju kyr pr lite drikkekar. 10 cm tilgjengelig drikkekarkant for store drikkekar.

Kamera, robotarm, spenekopp med slanger, vaskekopp og roboten for øvrig bør inngå i daglige reinholdsrutiner.

Funksjonstest (Vadia), er et avansert måleutstyr som dokumenterer hvordan kua melkes. Tine anbefaler denne testen 1–2 ganger i året for å sikre at roboten fungerer som den skal teknisk, og at innstillingene i robot er optimale. Feil som blir avdekket med funksjonstest er blant annet: Feil med vakuumpumpe, lekkasje i vakuumsystemet og feil på pulsatorer. I tillegg får en sjekket at melkeinnstillingene er optimale i forhold til nedgiing og melketid. Det er da snakk om forbehandlingstid, vakuumnivå og avtakstidspunkt.

For å oppnå optimal spenevask er det en forutsetning at juret er klippet og noenlunde reint (se over) når dyret kommer inn i roboten.

Steam/damp er et verktøy som er utformet for å fungere sammen med AMS. Funksjonen steriliserer speneklargjøringskoppen og de fire spenekoppene mellom hver melking. Dette er med og reduserer risikoen for overføring av smitte fra én ku til en annen. Steaming er eneste metode i AMS for desinfeksjon av melkeorgan mellom melkinger.

Tine anbefaler at ku som behandles med antibiotika isoleres i sykebinge og melkes med separat mjølkemaskin under behandling og i tilbakeholdelsestida. Dersom ei behandla ku likevel skal melkes i roboten er det viktig at man kjenner sitt eget system slik at separasjon av melk og vask av anlegg er programmert på riktig måte. Dobbeltsjekk at registreringer for separasjon av melk er korrekt! Overvåking under melking er en fordel når det gjelder behandla dyr.

Kyr bør i prinsippet melkes to ganger daglig fram til de sines. Se anbefalinger i tabell. Dette er fordi lang avsiningsperiode øker risiko for at juret blir infisert. I en del besetninger ser vi at kyr over uker melkes ca. 1 gang pr. døgn før endelig sining. Dette er uheldig!

Rutinemessig bruk av spenespray kan være aktuelt når nyinfeksjonsfrekvens er høy, noe som ofte er tilfelle på sommeren. Det finnes et stort antall midler i handelen. Virkning er best dokumentert for midler som inneholder jod.