Store kviger melker mest

Store kviger i riktig hold ved kalving har større vom og betydelig bedre forutsetninger for høyt fôropptak enn mindre kviger. Kviger som er mer utvokst ved kalving vil bruke mindre energi til å vokse etter kalving. Det er krevende nok for ei kvige å skaffe til veie nok energi til melkeproduksjon om hun ikke må bruke mye energi til å vokse samtidig. Gjeldende anbefaling for NRF-kviger er at de bør veie 560 kilo ved kalving ved 24 måneders alder.

Oppdrettet koster

Kostnaden med oppdrett av rekrutteringskviger er beregnet til ca. 30 prosent av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Fôrkostnadene utgjør vanligvis ca. 70 prosent av de variable kostnadene i oppdrettet av ei kalveferdig kvige. Ei kvige som behøver 27 måneder på å nå innkalvingsvekta på 560 kilo vil kreve omkring åtte prosent mer energi fra fødsel til kalving enn ei som oppnår samme vekta på to år. I tillegg kommer den ekstra fjøsplassen kviga opptar og ekstraarbeidet lengre framfôringstid innebærer.

Kvigeoppdrett på beite

God tilgang på billige beiter med liten alternativ verdi taler for lengre framfôringstid. Er beitekvaliteten god og tilgangen likeså, vil i alle fall drektige kviger kunne klare seg bra bare med rimelig godt beite.

Utfordringen oppstår når de minste kvigene under ett år skal ut på beite. Hvor mange har ikke opplevd at spesielt de minste kvigene hentes inn om høsten med samme vekt som da de ble sluppet ut på beite om våren. Som vist i Figur 1 har kviger en unik evne til såkalt kompensasjonsvekst etter en periode med for lav tilvekst på grunn av for dårlig beite. Selv om en fôrer aldri så hardt etterpå og kviga svarer med tilvekst helt opp mot 1 000 gram per dag, vil vektutviklinga bli satt tilbake (grønn kurve for levendevekt). Jo eldre kviga blir, desto større risiko er det for at kviga vil legge på seg i hold framfor å vokse i høyden ved slik kompensasjonsvekst.

Produksjon av gode beitedyr

Størrelsen på dyra er den mest effektive metoden for å påvirke evnen til et stort grovfôropptak. Dersom grovfôr og beite er av god kvalitet innholdsmessig, er godt konservert og har god smakelighet, stimulerer også det fôropptaket. Er grovfôret godt, kan selv unge kviger klare seg godt med veldig lite kraftfôr. Det er viktig å sørge for at behovet for protein og mineraler er dekket, ellers vil det kunne begrense veksten.

Hjemmebeite og tilskuddsfôring

Noen setter av praktiske årsaker ei tydelig grense med at kviger skal være konstatert drektige før de slippes på beiter hvor en ikke har muligheter for tilleggsfôring. De yngre kvigene vil som regel behøve tilleggsfôring enten med godt surfôr eventuelt også litt kraftfôr dersom beitekvaliteten og surfôret ikke er god nok.

Inseminerer på vekt

Det mest vanlige rådet når det gjelder inseminering av kviger er å rette seg etter størrelsen og ikke alderen. Brystmål er en metode, og dersom man har fanghekker eller på annen måte kan få fiksert dyra er det kanskje den beste indirekte måten å «veie» kviger på. Tine anbefaler at NRF-kviger bør insemineres ved ca. 400 kg levendevekt. Det tilsvarer ca. 170 cm med målebåndet.

I det siste har det kommet enkle og forholdsvis rimelige løsninger hvor en faktisk kan veie dyra ved å lede dem over en plattform satt inn i en drivgang. Pålasting og avlasting av dyretransport til/fra beite er jo også gode anledninger for å få registrert vektene på kvigene.

Beiteslipp på vekt

Om du ikke har verken vekt eller er noe særlig lysten på å måle brystmål på kvigene, kan kanskje høydemål være et tredje alternativ. Det er gjort ulike undersøkelser for å finne sammenhengen mellom brystmål og vekt og også høyde kan brukes for å anslå kvigenes vekt. Noen bruker mankehøyde, andre krysshøyde (vanligvis 3–4 cm over mankehøyden).

I store besetninger kan det være rimelig arbeidskrevende å måle alle dyra. Allikevel vil man gjerne ha noen objektive hjelpemidler som gjør det sikrere å vurdere størrelsen på dyra.

En metode enkelte bruker er å ha ei siktelinje å vurdere høyden mot. Overkanten på skillegrindene på innredningen kan være ett eksempel. Andre tegner en tydelig strek eller markering på veggen i bakkant av kvigebingen. Høyden på streken vil selvsagt variere med dine preferanser, dyrematerialet/rase og ikke minst dine mål for kvigenes utvikling fram mot kalving.

Søk gjerne hjelp av en rådgiver og kolleger når dere skal vurdere høydemål i de ulike kvigebingene. Det kan også være lurt å kontrollveie og holdvurdere gode eksempelkviger som mal før dere markerer streken.

Fôr etter størrelse og hold

Når vi først skal vurdere kvigenes størrelse, kan vekta være misvisende. Hvem har ikke opplevd at ei lita feit kvige kan veie like mye som ei vesentlig større kvige i mer normalt hold. På unge dyr vil god energitilgang gi høydevekst og muskeltilvekst og lite fettavleiring. En viktig forutsetning er tilstrekkelig proteindekning og dekning med mineraler og vitaminer.