Fanger alle brunster på kvigene

Heatimeanlegget ble installert høsten 2014. Tanken var primært bruk på kvigene, men med 20 transpondere er det kapasitet til bruk på kyrne i tillegg. Siden han har båsfjøs og appetittfôringsvogn hadde ikke Jan Erik så store forventninger til bruk på kyrne. Jan Erik forteller at aktivitetsmåleren har fanget opp brunst på alle kvigene. På kyrne har anlegget oppdaget omtrent halvparten av brunstene, og er dermed et nyttig supplement til den vanlige brunstkontrollen. Inseminasjon 12–18 timer etter alarm har vist seg å gi best resultat. Tallene for 2015 viser at 18 kviger har blitt inseminert etter heatime-alarm og alle har blitt drektige etter i gjennomsnitt 1,7 inseminasjoner. FS-tallet i besetningen har gått opp, og Jan Erik er sikker på at det vil bedre seg enda mer (se ramme).

– Heatime er et fantastisk hjelpemiddel, konkluderer Jan Erik.

Antenne med stor rekkevidde

Mens det tidligere var nødvendig å gå med ei antenne foran kvigebingene for å få å få fanget opp det som var registrert på transponderne, har antennen nå en rekkevidde på 500 meter i lengderetningen og 100 meter ut til hver side. Fra antennen overføres registreringene til sentralenheten som hos Jan Erik er plassert på kontoret, og det er nok å kaste et blikk på skjermen for å se om det er brunst på gang (se bilde).

Brunsthjelpemiddel

Jan Erik bruker et brunsthjelpemiddel på beite som han er svært godt fornøyd med. Det er ei ampulle med fargestoff som limes på kyrne (se bilde). Når de blir ridd på vil fargestoffet presses ut av ampullen og rødfargen avslører hvilke dyr som har blitt ridd på. Hjelpemiddelet fungerer utmerket på kyr på beite, men ikke på kviger i en spaltebinge har Jan Erik erfart. Kjønnsseparert sæd har også blitt prøvd i besetningen. 15 doser kjønnsseparert jerseysæd resulterte i sju drektigheter i besetningen som er en blanding av Viking Rød, Brown Swiss, Jersey og litt Holstein i tillegg til NRF. Egenskapene som prioriteres ved oksevalg er lynne og fruktbarhet.

– Men har kua har en svakhet som for eksempel irriterende speneplassering bruker jeg en okse som er sterk på dette for å rette opp, sier Jan Erik

Spent på framtida for båsfjøs

Med Marianne i 80 prosent stilling som tannlegeassistent og Jan Erik i 50 prosent på ei lokal smie har familien et opplegg de synes fungerer både tidsmessig og økonomisk. Jan Erik er levende opptatt av ku og vil gjerne fortsette som melkeprodusent. Den mørke skya i horisonten er kravet om løsdrift fra 2024. Båsfjøset fra 1983, som ble påbygd i 1996, kan fungere i mange år ennå. Med appetittfôringsvogn, automatiske avtakere og kalveavdeling i det som før var redskapshus mener Jan Erik de har et lettstelt fjøs. Han har derfor ikke så stor lyst til å gå på en stor investering i ombygging eller nybygging når fjøset fungerer så bra som det gjør. I dette området er det heller ikke lett å få tak i mer jord for å utvide produksjonen og slik finansiere et byggeprosjekt.