Bildeanalyse

Anlegget som ble montert i fjøset til Alf består av et kamera montert ved utgangen fra melkeroboten (se bilde). Alle kyr fotograferes hver gang de passerer. Bildene analyseres med spesialutviklet programvare, og et gjennomsnitt av siste sju dagers registreringer presenteres som kuas holdpoeng. Alle registreringer kan hentes opp på dataskjermen som grafiske oversikter eller i tabellform, og det er enkelt å holde øye med både hvordan holdutviklingen er i besetningen og for den enkelte kua. Etter hvert vil dette bli en integrert del av besetningsstyringssystemet DelPro men inntil videre fungerer det som et separat program.

Spesialtilpasset programvare

Tine-rådgiver Line forteller at programvaren som skal analysere bildene i starten ikke var godt nok tilpasset NRF-rasen. Gjennom utprøvingen har dette blitt rettet opp og systemet kan nå takle Holstein, Simmental og Jersey i tillegg til NRF.

– Nå føler jeg at vi kan stole på holdpoengene som kommer fram, sier Line. – Holdutviklingen første måneden er vanskelig å ta med manuell registrering, og derfor er automatisk registrering spesielt viktig denne perioden.

Line viser at det er mange valgmuligheter til å presentere data enten det er for enkeltdyr, grupper eller hele besetningen. Holdpoeng og utvikling må hele tiden vurderes opp mot stadium i laktasjonen. Som eksempel nevner Line ei ku som ut i laktasjonen står med 4,0 i holdpoeng. Selv om denne kua melker 35 liter om dagen og skulle hatt 10,6 kg kraftfôr settes det ned til 9,5 kg for å oppnå riktig hold ved avsining.

Selv om det er kort tid siden automatisk holdvurdering ble tatt i bruk er Line og Alf enige om at reduksjonen i kraftfôrforbruk i besetningen i alle fall delvis kan tilskrives det. Målet er 28 til 31 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM, og nå ­ligger nivået i besetningen på 29.

Riktigere hold ved kalving

Alf synes holdvurderingsssystemet har redusert problemet med at sinkyrne legger på seg og blir for feite ved kalving. Men her et det en utfordring at det fôres med samme grovfôr til melkeku og sinku. Selv om TKS-vogna besøker sinkyrne bare 4 av de 12 gangene kyrne får mat er grovfôret for energirikt som sinkufôr. Noen kviger har hatt tendens til å bli litt feite ved kalving, men dette regner Alf med at nå vil rette seg opp.

– Det beste med automatisk holdvurdering er at det ikke lenger er basert på synsing. Nå vet jeg holdet, slår Alf fast. – Fete kyr er siste sort, og riktig hold er fordel for helse, kalving, reproduksjon og melkeytelse.

Eneste vedlikeholdet har vært støvtørking av kameralinse, og det kommer det beskjed om på dataskjermen når det er nødvendig. Men skal en ha nytte av et slikt system må registreringene følges opp. Line sjekker opp besetningen online to ganger i måneden og gjør nødvendige korrigeringer enten det er på kraftfôrmengder eller melketillatelser i roboten. Siden melketillatelse rer knyttet til kraftfôr må en være på hugget og redusere for kyr langt ut i laktasjonen.

Fôring og kutrafikk

Alf har ikke kraftfôrautomater i fjøset. Kyrne får en halv kg fra TKS-vogna sammen med grovfôret for å stimulere de til å komme til fôrbrettet, og resten må gis i melkeroboten. Kyrne får kun kraftfôr i roboten under melking, og ingen tildeling uten melketillatelse. Dette setter grenser for robotkapasiteten på ca. 50 melkende kyr. Økt antall ville føre til at de svakeste kyrne ble melket for sjelden og fikk for lite kraftfôr. Flere kyr ville også skape problemer i beitetida med kø foran roboten. Nå åpnes dørene i beitetida, og kyrne går fritt ut og inn hele dagen, men er inne om natta. Alf har ingen planer om økt avdrått – for han er det viktigere med bra tørrstoffinnhold i melka. Hvis avdråtten skal opp må han også investere i kraftfôrautomater i fjøset eller investere i fullfôrblander for å gi noe av kraftfôret i en PMR-blanding på fôrbrettet.