Antibiotikaresistens på dagsordenen

De negative sidene ved overforbruk av antibiotika til produksjonsdyr har virkelig kommet på dagsordenen, noe som i 2015 rammet produksjonen av kylling meget sterkt. Dette er ikke et norsk fenomen, og i de internasjonale sammenligningene kommer vi som næring svært godt ut med lavest antibiotikabruk i Europa.

Økt optimisme

Vi ser en betydelig effektivitetsøkning i norsk melkeproduksjon, og årsavdråtten i kukontrollen ble på 8 147 kg EKM. Det betyr at vi nå er med i Europatoppen når det gjelder ytelse per ku. At vi klarer dette, samtidig som vi har beholdt en meget god melkekvalitet, en fortsatt økning av fett- og proteinprosent og har en god dyrevelferd som basis, ser vi som svært bra.

Avdråttsøkningen må også ses i lys av et fôrår med varierende kvalitet. Vi skulle gjerne sett at mer av kraftfôret hadde blitt erstattet av egenprodusert grovfôr av god kvalitet. Nettopp kostnaden og kvaliteten på grovfôr er en av næringas utfordringer framover. Hvis vi gjennom det store forskningsprosjektet Foods of Norway klarer å forbedre kvaliteten og samtidig utvikle bedre norske proteinkilder, vil det styrke hele næringa både i et selvbergings- og klimaperspektiv.

Vi opplever en positiv optimisme i næringa. Denne er ikke likt fordelt og er mest tydelig i områder der det er et sterkt faglig miljø. Det har vært en dreining der det nå er mange som satser på ombygging og tilpasninger i eksisterende bygninger. Robotteknologien gjør seg gjeldende innenfor stadig nye områder og benyttes ikke lenger bare til melking. Vi ser også at roboter benyttes med hell i mindre besetninger.

Justering av avlsmålet

I 2015 ble det foretatt en justering av avlsmålet for NRF med en økning av vektleggingen på egenskapen jur.

Egenskapene melk og kjøtt ble holdt uendret. Vekta på egenskapen mastitt ble redusert og omdefinert til jurhelse. Denne er nå sammensatt med 40 prosent vekt på celletall og 60 prosent på klinisk mastitt. I tillegg ble kalvehelse, fruktbarhetsrelaterte sykdommer og kalveoverlevelse tatt inn som nye egenskaper i avlen.

Overgang til genomisk seleksjon (GS)

Mest ressurser ble det i 2015 brukt på utviklingsarbeid som ligger til grunn for styrets vedtak om å fase ut avkomsgranskingen til fordel for GS. Dette representerer den største endringen i avlsopplegget på NRF siden granskingen ble innført på slutten av 1950-tallet. Geno har hatt et meget godt system for avkomsgransking der stor bruk av ungokser, og dermed store dattergrupper, har gitt avlsverdier med høy sikkerhet også på egenskaper med lav arvbarhet. Dette har stilt spesielle krav til at den nye GS-teknologien må fungere godt for å konkurrere ut det eksisterende systemet. Etter at storfegenomet var kartlagt i 2009, har det pågått et intenst forskningsarbeid over hele verden for å kunne anvende denne nye kunnskapen inn i de aktive avlsoppleggene. Hovedeffekten av GS-teknologien oppnås ved at generasjonsintervallene kan halveres.

Styrevedtaket om overgang til GS er fattet på et solid faglig grunnlag og Geno ser med spenning fram mot videre implementering. Ikke minst har vi forventninger til å kunne utnytte hunndyrene mer effektivt i det framtidige avlsopplegget. Dette mener vi også gir grunnlag for økt interesse for avlen.

Samlokalisering med Norsvin og Tyr

Geno flyttet i mai inn i felles kontorlokaler sammen med Norsvin og TYR. Hensikten er å bygge et sterkere fagmiljø, samtidig som vi på noen definerte områder evner å redusere kostnadene. Det er igangsatt fire prosjekter hvor det nå arbeides målrettet for å kunne ta ut synergieffekter. Dette gjelder innen områdene økonomi og regnskap, IT, FoU og innkjøp. På innkjøp har økt volum og systematisk jobbing allerede gitt effekt for alle tre organisasjonene.

Organisasjonene har nå felles regnskapsleder og i løpet av 2016 vil vi være over på felles regnskapssystemer. Vi ser et betydelig potensial for å ta ut effekter over tid både innen IT og FoU. Vi opplever at det vil kunne være synergier også på andre områder, noe som er vesentlig enklere med dagens samlokalisering. Alle organisasjonene er i tillegg med i Arena Heidner. Dette bidrar til at vi kompenserer manglende størrelse gjennom gode samarbeidsløsninger.

Klimautfordringen

Utfordringene med menneskeskapte klimaendringer er for alvor kommet på dagsordenen. Dette kommer helt klart til å legge premisser for politikkutforming, og det blir viktig at vår næring også gjennomfører tiltak som kan gi et bidrag i positiv retning. Ikke for å bagatellisere utfordringene, men sett i et historisk perspektiv er det lov å være noe undrende til at det er rødt kjøtt som er blinket ut som en av de viktige årsakene til dagens situasjon og ett av de områdene som skal bære belastningen framover. I 1910 var det i Norge om lag en million storfe, hvorav cirka 700 000 melkekyr. I 2015 er det om lag 250 000 melkekyr. Med cirka 450 000 færre kyr produseres det rundt regnet 500 millioner kg mer melk, og produksjonen av storfekjøtt er økt fra 30 til 80 millioner kg.

Sannsynligvis må forklaringen på menneskeskapte klimaendringer søkes andre steder enn i produksjonen av rødt kjøtt. I en situasjon der matvareproduksjonen må økes, blir det et paradoks at fokuset settes på drøvtyggerne, da disse er i stand til å produsere høyverdig mat på grasarealer.

Økende eksport

Internasjonal vekst er en av fire hovedpilarer i Geno sin strategi. 2015 ble et godt år for Geno Global as og vi vurderer at det er et betydelig potensial for videre vekst. Den svært anstrengte økonomien i europeisk melkeproduksjon har medført hard konkurranse om kundene. Mange har valgt å bruke opp sædlageret i dunkene i stedet for å kjøpe ny sæd.

Vi har også tidligere erfart at i perioder med stort behov for kostnadsreduksjoner, har det slått positivt ut for salget av NRF. Vårt fremste salgsargument er å kunne dokumentere stort produksjonspotensial og lave kostnader. Det er interessant å merke seg at Henk Schoonvelde, en av de nederlandske produsentene som har brukt NRF inn i sitt avlsopplegg de siste 10 årene, i en sammenligning foretatt av European Dairy Farmers (EDF) kom ut med en nettofortjeneste som er 568 euro høyere per ku i 2014 enn gjennomsnittet av de hollandske produsentene som er med i EDF.

Dessverre er Irland et marked hvor vi ikke har lyktes i tråd med våre planer. Derimot har vi lyktes meget godt i Polen, og styret har derfor besluttet at vi i 2016 skal bruke mindre ressurser på Irland til fordel for bedre oppfølging i Polen.

Norske datterselskaper

SpermVital as har hatt en meget positiv utvikling i 2015. Om lag 18 prosent av sæden som er omsatt i Norge er nå med SpermVital-teknologi. Det er inngått avtaler med flere seminselskaper i Europa, og interessen for produktet er klart økende. Det ble i 2015 innvilget et stort forsknings- prosjekt for å tilpasse teknologien til bruk på svin. Til sammen har selskapet FoU-prosjekter til en samlet verdi av 45 millioner kroner de neste tre årene.

Cryogenetics as har tatt en ledende posisjon innenfor reproduksjon på fisk. Flere avls- og havbruksselskaper omtaler Cryogenetics som en viktig teknologileverandør i forbindelse med selskapenes framtidige vekst. Satsingen mot zebrafiskmarkedet i USA har imidlertid vist seg mer krevende enn forutsatt og det tar tid å få innpass med selskapets teknologi i dette markedet. Likedan er styrets vurdering at en i 2016 må vurdere selskapets forretningsmodell mot oppdrettsnæringen.

Teknologien er meget etterspurt, men selskapet bærer i dag en for stor risiko knyttet til de ulike biologiske forholdene som påvirker tidspunkt og volum ved frysing av melke. Zebrafisk, forretningsmodell med økt inntjening og videre utvikling av nye teknologier får hovedfokus i 2016.

BoviBank as ble besluttet avviklet som eget selskap i 2015. Intensjonen med BoviBank var å koble dataene til Tine og Geno for å kunne påvise hvilke gener som styrer ulike funksjoner. Vi mente også det kunne være et potensial for å benytte data fra våre databaser til sammenlignende studier på mennesker. Vi lyktes ikke med dette arbeidet og valgte derfor å avvikle selskapet. Muligheten for tilsvarende samarbeidsprosjekter er imidlertid videreført i en avtale mellom Geno og Tine.

BioBank as. I forbindelse med omlegging til genomisk seleksjon får BioBanks virksomhet en økende betydning for avlsselskapene. Vi vurderer selskapets aktivitet nå som et viktig avlstiltak. De har investert mer i robotisering og øker dermed kapasiteten, samtidig som enhetskostnadene reduseres. Mattilsynet har åpnet opp for at den enkelte produsent skal kunne ta DNA-prøver ved hjelp av en spesiell merketang. BioBank vil være godt rustet til å håndtere økt mottak av DNA-prøver fra hunndyr, når dette etableres som et tilbud i 2016.

Unike i et globalt marked

Andelen semin økte med én prosent i 2015. Dette kan synes lite, men for Geno er det en milepæl at en nedadgående trend nå er snudd. Å øke seminandelen til 90 prosent innen 2018 er ett av Geno sine strategiske mål. Vi fikk en økning på 24 prosent i inseminasjon med kjøttfe, noe som er i tråd med signaler i markedet.

For både melk, storfekjøtt og avlsmaterialet blir markedsplassen stadig mer global. I Norge ser vi dette gjennom økende import og konkurranse. Det å kunne differensiere produktene gjennom å tilby noe som er unikt, og som er krevende å kopiere, får en økende betydning. De som er hardest rammet av melkekrisa i Europa er de som har satset på volum og kostnadseffektivitet, mens de som har klart seg best er de som har satset mot mer lokale markeder og spesialiteter. Spørsmålet er om næringa i 2016 bør bruke noe tid på å definere område hvor vi kan være unike, og deretter legge en strategi for hvordan dette skal bidra til å sikre både det norske markedet og eventuelt ta noen kvalitetssegmenter internasjonalt. Dette vil få økt aktualitet når eksporten av Jarlsberg utfordres.

Resultatregnskap 2015

(alle tall i tusen kroner)