Feite kyr har dårligere fôropptak

De fleste mjølkekyr vil komme i negativ energibalanse den første tida etter kalving. Særlig ved høg ytelse er det vanskelig å tilfredsstille dyras store energibehov tidlig i laktasjonen. Mjølkekyr må derfor ha et visst fettdepot tilgjengelig for forbrenning etter kalving.

Kyrne bør være i middels hold (3-3,75) ved kalving. Feite kyr har ofte større problem med fôropptaket etter kalving. Evnen til å ta opp tørrstoff er normalt vesentlig redusert de første 10–12 ukene etter kalving. Fedme vil forsterke dette problemet.

Det er forskjellige årsaker til at feite kyr har dårligere fôropptak enn kyr i middels hold. Til dels skyldes dette at store fettmengder i bukhulen gir begrenset plass til vomma. Enda viktigere er det nok at fedme og stor mobilisering av kroppsfett er uheldig for kuas stoffskifte og hormonbalanse. Dette fører til unormal opphopning av fett i levra. Slik ubalanse har negativ innvirkning på fôropptaket og øker dessuten risikoen for sjukdom og fruktbarhetsproblemer etter kalving.

Holdets innvirkning på fruktbarhet

Holdtap etter kalving er et synlig tegn på at kua er i negativ energibalanse. Stort holdtap har uheldig innvirkning på eggutviklingen. Dyr i sterk negativ energibalanse får ofte første eggløsning etter kalving senere enn vanlig. Mange kyr gjenopptar ikke brunstsyklus så lenge de taper seg i hold. Dette medfører at første inseminasjon etter kalving blir utsatt. Negativ energibalanse tidlig i laktasjonen kan også ha negativ effekt på egg som løsner i forbindelse med senere brunster, noe som resulterer i mer omløp. Kyr i negativ energibalanse er i tillegg mer utsatt for eggstokkcyster. Ulike dyregrupper har ulik risiko. Førstekalvere er fortsatt i vekst, og mange er i tannfelling. Denne dyregruppen kan ha spesielle problemer med å dekke sitt energibehov. Høytytende dyr i alle laktasjoner er spesielt utsatt for holdtap og har vanskeligheter med å vise brunst og bli drektige til rett tid.

Endringer i stoffskiftet gir hormonell ubalanse

Kyr i negativ energibalanse har gjerne lavere blodsukkernivåer enn normalt. Samtidig vil innholdet av ketonlegemer og frie fettsyrer (NEFA) i blod, men også i eggblærene, stige på grunn av mobilisering av kroppsfett. Dette kan ha skadelig effekt på eggcellen. Videre produseres det mindre av et stoffskiftehormon (IGF 1) og insulin som er av betydning for modning av eggblærene og den påfølgende eggløsningen. Disse endringene i stoffskiftet kan ha mange negative innvirkninger på produksjon, utskillelse og samspill mellom de ulike kjønnshormonene. Dette gjelder hormoner som er ansvarlige for igangsetting av syklus, brunst, eggløsning, befruktning og overlevelse av embryo (befruktet eggcelle).

Holdtap medfører omløp på NRF-kua

I en stor norsk undersøkelse ble betydningen holdtap i forhold til fruktbarhet belyst. I denne studien viste det seg at kyr med stort holdtap (mer enn 1 holdpoeng) hadde 50 prosent mindre tilslag på inseminasjon sammenlignet med dyr som hadde lite holdtap etter kalving (opp til 0,5 holdpoeng). Avstand fra kalving til ny drektighet var i gjennomsnitt 12 dager lengre ved stort holdtap sammenlignet med lite holdtap. Antall inseminasjoner per drektighet økte med 0,22 for hvert hele poeng i holdtap. Undersøkelsen bekrefter viktigheten av å holdvurdere dyra regelmessig og optimalisere fôringa for å få kalv i kua til rett tid.