Agronomiske prinsipper med en balansert næringsforsyning

Grunnlaget for gode avlinger ligger i gode agronomiske kunnskaper og forutsetter en god jordkultur med drenering, kalktilstand, og et engbestand med yterike arter og sorter tilpasset lokalt klima og jordarter. Videre er det viktig å legge opp til et gjødslingsregime med husdyrgjødsel og rett type supplerende mineralgjødsel som skal til for et godt resultat. God nitrogenutnyttelse og beregning av N-effekten fra husdyrgjødsla, er avgjørende for å supplere med rett mengde nitrogen.

Svovel er et viktig næringsstoff som bør følge nitrogenet

Svovel (S) er et viktig næringsstoff i selve proteinsyntesen og inngår i essensielle aminosyrer. Mangler plantene tilgang på dette næringsstoffet, stopper oppbygningen av protein. Dette gir store avlingsreduksjoner i enga og reduserer dessuten grovfôropptaket som resultat av dårligere vomfunksjon, da vommikrobene ikke får tilført et balansert forhold mellom nitrogen og svovel. Et ubalansert forhold mellom nitrogen og svovel (N/S >12), gir dessuten en dårlig utnyttelse av totalt tilført gjødsel.

En god balanse mellom N og S er altså en forutsetning for en god N-utnyttelse. Spesielt gjelder dette ved supplering til arealer som er gjødsla med husdyrgjødsel. Ved tilførsel av bløtgjødsel med store mengder organisk materiale, kan karbon/svovel-forholdet bli høyt. Dette gir et høyere behov for svovel da jordmikrobene trenger svovel for bygging av egen biomasse under nedbrytingen av organisk materiale. Karbon/svovel-forhold over 200 gir binding av svovel og mindre tilgjengelig svovel til plantevekst. Vi anbefaler derfor alltid svovelholdige mineralgjødseltyper til supplering på arealer som er gjødsla med husdyrgjødsel.

I fôranalyser bør karbon/svovel-forholdet være under 10-12/1 for god plantevekst, og balansert grovfôr for en optimal fôrutnyttelse. Dessuten gir svovel høyere sukkerinnhold og renprotein med de essensielle svovelholdige aminosyrene cystein og metionin. Rapport fra Tine (Ingunn Schei) viser at mer enn 50 prosent av grovfôranalysene har et for høyt N/S-forhold både i 1. og 2. slått for årene 2011 til 2015. Mens alle som deltok i avlingskampen hadde lavere N/S forhold enn 12/1, noe de fikk ved å bruke svovelholdige nitrogengjødseltyper og fullgjødseltyper som supplering til husdyrgjødsel.

Riktig balanse mellom nitrogen og svovel er en forutsetning for å få optimal utnyttelse av grovfôret. Dette har sammenheng med at vommikrobene trenger et balansert forhold mellom nitrogen (N) og svovel (S) som gir en god vomfunksjon. Om dette ikke er tilfelle, reduseres grovfôropptaket og dermed det økonomiske resultatet i husdyrholdet.

Større presisjon i kaliumgjødslingen gir større avling og bedre dyrehelse

Kalium er det næringsstoffet vi trenger å gjødsle mer presist med. Dette viser både mineralanalysene uttatt i grovfôrprøvene på landsbasis (Tine), og balanseregnskap gjort etter avlingskampen i 2014. Der fikk en full oversikt på mengde kalium tatt opp i avlinga sett i forhold til tilførte kaliummengder. Balansegjødslingsprinsippet gjelder også i engdyrkinga. Kalium er på den ene sida avgjørende for å ta ut hele avlingspotensialet, samt sikre tørkesterke og vinterherdige engbestander. Men dette må også balanseres mot kalsium- og magnesiumopptaket for en optimal kation- og aniondifferanse, som sikrer god dyrehelse. Tine sine grovfôranalyser viser at 10 prosent av prøvene har for høye kaliumverdier målt i K/N-forholdet), mens 20 prosent av rundballeprøvene og 30–45 prosent av siloprøvene har for lave kaliumverdier målt i K/N-forholdet. Det er særlig 1. slåtten som har lave K/N-verdier ut fra surfôrtolken sine grenseverdier. En gjør målingene i K/N- forholdet, for å eliminere slåttetidspunktet planteanalysene er uttatt på.

Økt presisjon oppnår en ved å styre gjødslinga etter jordanalyser og særlig syreløselige kaliumverdier. I tillegg bør en korrigere gjødslingsplanen etter grovfôranalyser med mineralanalyser. En ekstra sikkerhet oppnår en også med analyser av husdyrgjødsla som brukes på enga, for å supplere med rett mineralgjødseltype.

Mineralgjødseltypene tilpasses etter behov

Praktisk er optimaliseringen gjort mulig ved en kontinuerlig tilpasning og utvikling av gjødseltypene til Yara. Dette skjer blant annet ved en stadig justering av næringsinnholdet i de ulike gjødseltypene etter det som er dokumentert behov. Økt svovelinnhold i fullgjødseltypene i takt med det reduserte svovelnedfallet ble gjort på 90-tallet. Fosforinnholdet og til dels kaliuminnholdet har blitt redusert etter økende utnytting av husdyrgjødsla. Utviklingen av NK-gjødsel med svovel og selen til bruk der fosforstatusen er god. OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) som suppleringsgjødsel der P og K er dekket ved bruk av husdyrgjødsel, eventuelt der det er høye P- og K-verdier i jordanalysene.

Er næringsstoffene fosfor og kalium dekket opp med husdyrgjødsel eller det er god status i jordanalysene, er det derfor vår klare anbefaling å velge en nitrogengjødsel som også inneholder svovel. Merkostnaden per dekar for å velge OPTI-NS sammenlignet med OPTI-KAS (ren nitrogengjødsel), er i størrelsesorden 4–5 kroner ved bruk av 10 kg N/dekar. Forsøk viser at en hadde en lavere fôrenhetskostnad ved bruk av OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) enn bruk av ensidig nitrogengjødsel i OPTI-KAS™, ved at en tok ut større avlinger. I andre tilfeller har en sett at inntektstapet i verste fall kan bli 400–500 kroner per dekar. Da er det liten tvil om at svovel er en billig forsikring.

Analyser gir presisjon

Sammen med jordanalysene, vil grovfôranalyser inkludert mineralanalyser være et viktig bidrag til korrigering av gjødslingsplanen. Men i første omgang er dette viktig for å sikre en god fôrplan med kartlegging av behov for supplerende mineraltilskott til husdyra. Dette sikrer også god husdyrhelse.

Kjemisk analyse av husdyrgjødsla både for nitrogen og øvrige næringsstoffer, er med å sikre presisjonen i gjødslingsplanen. Det kan også gjøres snaranalyser på tørrstoffinnhold målt med Herka flytevekt og N-innhold i form av ammonium målt med Agros N-måler. Dette måler direkte og gir en tilstrekkelig kartlegging for en god gjødslingsplan.