Vil ha et trygt fjøs
For Lene og Egil Tvenge er HMS et viktig faktor i optimalisering av fjøs og drift.
Tvenge, Rogne i Øystre Slidre kommune i Oppland
Lene og Egil Tvenge
230 000 liter i kvote
Ytelse nærmer seg 10 000 kg EKM
Aktuelle fordi de monterer fangfront til flest mulig dyr
Lene og Egil Tvenge startet som mjølkprodusenter i 2009 da det var mulig å etablere seg i bransjen. 150 000 liter i kvote ble kjøpt fra Staten og 10 kalveferdige kviger ble kjøpt inn. Egil hadde satt opp en stålhall for ammeku i 2007. Etter flere år i arbeidslivet først som mekaniker på Eiksenteret, senere hos Tess ønsket han å bli heltidsbonde. Da han traff Lene bestemte de seg brått og brutalt for å starte med ku. I 2012 var mjølkekufjøset ferdig og de kunne flytte besetningen fra båsfjøset som de leide. En brukt mjølkerobot av typen Lely A2 var på plass og fangfronter fra Husdyrsystemer ble montert langs hele mjølkekurekka.
Fra okse til semin
I ammekufjøset hadde Egil hatt avlsokse. Nå ble oksen byttet ut med semintekniker Tor Skattebo. Lene, som hadde bakgrunn fra arbeid på Rikshospitalet, var svært vitebegjærlig og tok raskt i bruk råd fra Tor. I dag setter hun opp en svært detaljert avlsplan selv. Hun velger vekk okser som gir framtunge jur, for de fungerer dårlig i en robot av den gamle typen. Den krever egentlig kyr med lange bein og topp jurbalanse. Dermed har Lene i denne omgang valgt vekk 11039 Skjelvan og 11060 Nymoen. Tor Skattebo støtter henne på valget, 11039 er ingen god jurokse.
På skrivepulten på fjøskontoret står ei pakke med P4, og Lene forteller at dette er et godt hjelpemiddel slik hun ser det for å avdekke om kyrne er i brunst hvis aktivitetsmåleren på roboten viser forhøyet aktivitet og det er ingen synlige brunsttegn. Brunstkalenderen brukes flittig til notering, aktivitetsmåleren kommer som et supplement.
Fordel med fanghekk
Fordelen med fanghekk (Husdyrsystemer) langs hele rekka er ikke minst HMS. Ved å lokke hele flokken inn i fanghekken er inseminøren svært trygg i sitt arbeid. Det å kunne låse mange inn samtidig er også svært lettvint når flere skal drektighetsundersøkes. Påslaget for fangfront er 30-40 prosent i forhold til en enkel front.
Påbygg for kviger
I vinter er Egil i gang med å innrede ei ny avdeling for oppdrettet i forlengelsen av kufjøset. Her vil de legge vekt på å velge fangfronter som er fleksible i forhold til størrelse på dyra. At frontene er lette å justere er viktig for valget. Trolig vil de velge en fangfront som gir lite støy og som er lett å justere. Fangfront for kalv er utfordrende. Erfaringene som Lene og Egil har er at for de helt små fungerer det ikke - de når rett og slett ikke opp. Derfor er ikke nødvendigvis fanghekk til kalver i mjølkefôringsperioden noe godt valg. De legger heller vekt på en fôrrasjon med melkeerstatning som gir mye energi slik at kalven vokser. I tillegg gis kraftfôr etter appetitt inne i bingen. Lene har stålkontroll på dette. Hun tar brystmål ved fødsel. Ved åtte uker skal kalven ha doblet vekta si, og ved 12 uker skal kalven veie minst 100 kilo. Kalvene måles så ved 6, 12 og 15 måneder.
Sjukebinger må også ha fanghekk
I fjøset er det to sjuke-/kalvingsbinger og i den nye kvigeavdelinga planlegges det også en sjukebinge. Lene og Egil er opptatt av å skjerme dyr som er i en sårbar situasjon. Målet er at kalver skal få en topp start og kyr som hangler skal ha mulighet til å bli friske. Nybygget er på 240 kvadratmeter og vil gi 24 ekstra plasser pluss sjukebinger. Før dyr flyttes inn skal betongen rilles for å sikre et godt underlag. Det er erfaringer de har fra forrige byggeprosjekt. I vinter kommer de til å inseminere kvigene ute. Ei Dalenkorg med fanghekk gjør det mulig. Inseminøren mener at det skal fungere, han må bare være mer påpasselig med å ta vare på sæden hvis det blir skikkelige vintertemperaturer.