Slutt med bruk av holstein­genetikk i 1999

Da avlsmålet på begynnelsen av 90-tallet begynte å nærme seg det vi har i dag, med relativt stor vekt på helse og funksjonelle egenskaper (se Figur 1), så man at holstein-genetikk ikke lenger var interessant. Ved avlsverdivurdering så man år etter år at holstein-okser ikke nådde opp i konkurranse med ren NRF målt i vårt avlsmål. Det ble derfor i 1999 bestemt at man ikke lenger tar inn holsteingenetikk.

Større forskjeller i avlsmål i Norden

I tillegg til Holstein, har vi historisk importert genetikk, hovedsakelig fra SRB (Svensk Rød Buskap) inn i NRF-avlen, men RDM (Rødt Dansk Mælkekveg) og Finsk Ayshire (FAY) har også vært representert. Historisk har SRB og RDM hatt et relativt likt avlsmål med NRF, med stor vekt på funksjonelle egenskaper og mindre vekt på mjølkeproduksjon. I FAY har avlsmålet vært mer retta mot produksjonsegenskaper og mindre på helse og fruktbarhet. Da SRB, RDM og FAY slo seg sammen til Viking Rød, ble avlsmålet et kompromiss mellom de tre rasene. Det nye avlsmålet til Viking Rød divergerte lenger vekk fra NRFs enn de opprinnelige avlsmåla til SRB og RDM. Ved senere justeringer av avlsmålet har man sett ytterligere dreining vekk fra NRF sitt avlsmål. Geno tar nå årlig inn ca. 4–5 genomisk selekterte Viking Rød okser fra Viking Genetics. Disse er selektert på det nye avlsmålet for Viking Rød og vil dermed ha en annen genetisk profil enn tidligere importokser fra de nordiske landene.

Avlsmålet sier ikke direkte noe om det genetiske nivået til rasen, men med et stabilt avlsmål vil man etter hvert akkumulere en genetisk profil og et genetisk nivå. Et vedvarende divergerende avlsmål mellom NRF og Viking Rød vil gjøre at framtidige okser fra Viking Rød vil få et betydelig lavere genetisk nivå på egenskaper som fruktbarhet, helse og kjøtt. Med de raske generasjonsintervallene man får gjennom genomisk seleksjon, skal det ikke mange generasjoner til før Viking Rød kan ha utspilt sin rolle i NRF-avlen (på lik linje med Holstein på 90-tallet). Det vil da kunne bli mer aktuelt å hente inn genetikk fra raser som har en profil som ligner mer på NRF.

Innavl i holsteinpopulasjoner

I flere holstein-populasjoner gjorde et ensidig fokus på melkeytelse og dårlig innavlskontroll at man fikk en innavlsdepresjon, og man har fram til i dag hatt en negativ utvikling på fruktbarhet og helse. Dette har man nå prøvd å motvirke ved å endre vektlegging av de ulike egenskapene. Dette gjør at man nå på Viking Holstein og Viking Red Holstein har et avlsmål som ligner mer på NRF (se Figur 2). Internasjonalt ser man nå at den negative trenden på fruktbarhet for Holstein nå har flatet ut, men egenskapen er fortsatt på et relativt lavt nivå.

Ønsker om kombinasjonsku

I utarbeidelse av Geno sin strategiplan ble det brukt mye tid og ressurser på NRF sitt avlsmål. De fleste produsentlag kom med innspill til hvilke egenskaper man mener er viktige i fremtiden. Fra mange hold kom det tydelige signaler på at man ønsket ei ku som produserer kjøtt og mjølk på samme dyr. Dette er også i tråd med forskningsresultater (se for eksempel i Buskap 8-2015) som indikerer at kombinasjonskua er den mest effektive med tanke på klimautslipp og utnyttelse av grovfôr. Fruktbarhet og helseegenskaper er også svært høyt verdsatt hos den norske bonde. Dette er også helt i tråd med de ønsker som kommer til uttrykk i eksportmarkedene, og som gjør at NRF-kua er den ledende røde rasen på krysningsavl internasjonalt. I vurderinger av avlsmålet er det mange faktorer som spiller inn, hvorav genetiske sammenhenger, økonomiske rammebetingelser og markedsmessige faktorer spiller en rolle. Så langt ser det ut til at avlsarbeidet på NRF har lyktes, med overlegen markedsandel nasjonalt og et stigende volum internasjonalt. Avlen på NRF regnes også som det mest bærekraftige avlsarbeidet på mjølkeku internasjonalt (FAO rapport, 2009).