Innkjøp av dyr

Tidlig i byggeprosessen valgte de å avslutte vertskapsavtalene og selge dyrene til kollegene. Det ble kjøpt inn kukalver 1,5 år før planlagt innflytting og gjort avtale med en gårdbruker i bygda om kjøp av hele besetningen halvåret før innflytting. Ettersom innflyttingen ble på kaldeste vinteren, var det viktig å fylle opp fjøset også med ungdyr. Dyr i alle aldre ble hentet fra Vesterålen, Skånland og Nordreisa. Ei avviklingsbesetning ble kjøpt bare noen dager før innflytting. De trykket på startknappen i nytt fjøs med 107 nye innflyttere.

I 2014 var avdråtten i besetningen på 10 954 kg EKM og dermed var de blant de best ei landet. Og resultatet kommer etter hardt arbeid og god oppfølging av enkeltdyr.

– Det ble ei lang reise, mange nedturer og tøffe tak. Og minst like mange grunner til å glede seg over det som skapte hverdagslyset og grunnlaget for små feiringer underveis, sier Bitten, også kjent som talefør og uredd organisasjonsmenneske på flere områder på landbrukskartet.

Under samme tak

Det var dyr fra flere besetninger som plutselig skulle bo sammen under samme tak og i et helt nytt driftsmiljø. I februar i 2013 var det innflyttingsklart – ca. et halvt år seinere enn opprinnelig planlagt.

– Vi flytta inn med 107 dyr. 42 av dem var i melkeproduksjon. Det var ikke enkelt. Kun tre var trent i robot. Vi måtte bruke betydelig tid på å lære dem å gå i roboten og oftere til melking enn de var vant til og etablere et naturlig hierarki for å fjerne mobbing, forteller Bitten.

Da som nå forsto de at miljøet i fjøset har stor betydning for produksjonsviljen hvert individ har. De må trives og ha det bra.

Det er 40 liggeplasser i kuavdelinga og 13 liggebåser i egen sinkuavdeling i det nye fjøset. I tillegg kommer sjukebingen, spedkalvbinger og binger for kjøttproduksjon og kvigeoppdrett for fullt påsett. Det er alminnelig god plass.

Fôrbrettet er bredt. Der kjører vi ut potet, silo fra rundballer og plansilo med dieseldrevet minilaster – enkelt og effektivt, sier Finn. – Men det viktigste er at vi går ofte over fôrbrettet for å sope fôr og ser til dyrene. God tilgang til godt fôr er viktig for å holde produksjonen oppe. Litt kjekling vil det alltid være i drifta, men tar vi gaffelen med oss for å skyfle fôr, roer gemyttene seg som regel. Vår opptreden har betydning for melking og resultatet vi ser på avdråtten, sier Finn.

Hierarkiet

Kyr kan være stygge mobbere. På Lundeng følger de to røkterne nøye med hver eneste dag på dyras kroppsspråk og generelle opptreden for å avdekke slike forhold tidlig.

– Vi bruker generelt mye tid i fjøset og vi har god oversikt i drifta, gjennom vinduene fra kontor og pauserom slik at vi kan se hvordan de opptrer. Og vi er beinharde. Mobbere sjaltes ut. Vi har forsøkt å endre væremåte hos enkeltdyr ved å plassere de i sykebingen for å ta de bort fra situasjonene, sier Finn.

Sykebingen fungerer som «arrestområde». Finn og Bitten benytter den i arbeidet med oppdragelsen, som straff eller beskyttelse. Der kan underdanige få ro og der kan mobbere låses inne slik at de underdanige skal få fred til å lære seg flokkmentaliteten i fjøset uten mobberne til stede.

For selv blikk og kusignal kan drepe i kufjøset, forteller Lundengbøndene. – Noen kan være så infame at de skal ta en spesiell plass sjøl om det er mange ledige. Å følge med på kutrafikken i fjøset er som å se elever i en skolegård. Det skjer noe hele tida og for oss som tolker kusignalene er det mye og sterkt innhold servert i ulike bolker. Og vi tror det har betydning for produksjonen.

Utskifting av kyr

Det var mye utskifting av melkekyr på Lundeng det første driftsåret i nytt fjøs. Årsakene var flere. Blant annet hadde de ikke fått tilstrekkelig kunnskap om den ene besetningen de overtok – distribuert via livdyromsetningen. Besetninga kom fra dårlige forhold med svake bein og dårlige klauver. Det ga store utfordringer og de fleste av disse dyra er nå skiftet ut.

– Dette burde vært unngått! Det ansvaret må livdyromsetninga ta! melder tydelige Anne Britt.

Historien om fjøset

– Det er firmaet Kompass AS på Helgeland som hjalp oss med avbruddsforsikringa og har planlagt fjøset i samarbeid med oss. Det er et selskap med høy kompetanse og med mangeårig samarbeid med Tine-rådgivere. Vi har fått et enkelt og funksjonelt fjøs, sier Finn.

Dessverre fikk Finn og Bitten trøbbel med entreprenøren. For å få prosjektet fullført valgte de å slå ham konkurs. De overtok prosjektet, byggeledelse og noen av de utenlandske arbeiderne, og fullførte byggeprosjektet.

Vi er egentlig stolt av at vi fikk det til sjøl om vi hadde både brannen bak oss og konkursen vi måtte rydde opp i, sier de to.

Men hva med forsikring og oppgjør?

– Vi har en svært viktig erfaring: Det er avgjørende å ha en skikkelig dokumentasjon over alle detaljer i driftsbygget ditt, bilder, beskrivelser som er oppdatert og oppbevart i en perm på et sikkert sted. Vi hadde dokumentasjon på det meste fra driftsbygningen. Det førte til at taksering og erstatning ble helt annerledes og god enn om vi ikke har vært omhyggelig med dokumentasjonen. Forsikringsoppgjøret danna grunnlaget for egenkapitalen, og vi fikk lån og tilskudd gjennom Innovasjon Norge.

Rådgivere

Selv om Lundeng-bøndene bruker mye tid i fjøset kjøper de også fjerntjenester fra Tine, som kan gå direkte inn å overvåke kraftfôrtildel-ing og oppfølging av enkeltdyr.

– Bruk den muligheten, men la deg aldri gli over i en situasjon hvor du overlater alt ansvaret til rådgiverne. Det er du som bonde som har ansvaret for dyra. Det er du som skal kunne kusignalene, føre dialogen og se helheta. Sug til deg kunnskap! Still mange spørsmål! Og det er det godt grunnlag for når du går mye i fjøset, og det er du som ser hvert enkelt dyr. Bonden må aldri gi fra seg ansvaret og styringa. Det er samarbeidet som avgjør. Kunnskap, engasjement, eierforhold og stolthet må bygges på gården, sier Bitten.

Fordi dyra får rikelig med grovfôr og de får det ofte, kan vi ha et moderat kraftfôrforbruk. Et bredt fôrbrett innebærer at du må gå ofte å fordele for å sikre at dyra får tilgang til restene på brettet. Det gir god utnyttelse. Grovfôropptaket og kraftfôrforbruket henger sammen. På Lundeng er de fem-seks ganger i fjøset daglig. Det er viktig å følge nøye med, sjekke brunst på kyr og kviger. Det har gitt utslag i at de har 1,3 kalver pr. årsku.

Alle hodyrene går ute på beite. Ungdyr og sinkyr i utmarka, kyrne på kulturbeite og eng. Det beites på 4 - 6 skifter i løpet av beitesesongen. Beitene pusses med beitepusser og overgjødsles. Melkekyrne får tilleggsfôr av rundball inne.

– Pengene ligger i tida du investerer i fjøset, mener Bardu-bøndene.