Reportasje

Topp avdrått på to år

Etter brann, entreprenørkonkurs og bare nye kyr: Finn og Bitten Hanstad hadde det ikke som mål å ligge i landstoppen i avdrått. Det ble bare slik ut fra det driftsopplegget de bestemte seg for da de skulle bygge opp Lundeng gård etter brannen i 2010. På under to år har Finn og Bitten skapt et driftsmiljø og en besetning kyr som har den sjuende høyeste avdråtten i landet i 2014.

Terje Olsen

Frilansjournalist

terje.olsen@merennhjerne.no

Tekst og foto

Lundeng gård i Bardu i Troms

  • Finn og Bitten Hanstad

  • Høster 950 mål - innmarksbeite ca. 50 mål

  • Kvote 375 600 liter

  • Kvoteoppfylling: 98,9 %

  • Avdrått: 10 954 kg EKM

  • 43 melkekyr

  • 850 kubikk plansilo pluss 500 rundballer

  • Aktuelle for høy avdrått med ny besetning og nytt fjøs

– Vi hadde omfattende arbeid med å lære kyrne å gå til roboten og kraftfôrautomaten, forteller Finn. – Nå funker alt fint!

Finn og Bitten Hanstad er oppe igjen etter tøffe år. Og her er det i orden og stell på sakene.

Gården ligger ca. 18 km fra Setermoen i Bardu i Troms. 21. desember i 2010 kl. 06.00 starta brannen, og hele driftsbygningen med låve brant ned. De berget ut nesten alle dyra, og disse ble plassert på vertskapsgårder i kommunen. Bare tre små kviger brant inne. Det var god framdrift den første tida under bygging av nytt fjøs. Men til slutt måtte de slå entreprenøren konkurs, overta noen av de utenlandske arbeidstakerne som ikke hadde fått lønn og selv ta ansvaret for å fullføre byggeprosjektet. I februar 2013 var nybygget klart for innflytting.

Innkjøp av dyr

Tidlig i byggeprosessen valgte de å avslutte vertskapsavtalene og selge dyrene til kollegene. Det ble kjøpt inn kukalver 1,5 år før planlagt innflytting og gjort avtale med en gårdbruker i bygda om kjøp av hele besetningen halvåret før innflytting. Ettersom innflyttingen ble på kaldeste vinteren, var det viktig å fylle opp fjøset også med ungdyr. Dyr i alle aldre ble hentet fra Vesterålen, Skånland og Nordreisa. Ei avviklingsbesetning ble kjøpt bare noen dager før innflytting. De trykket på startknappen i nytt fjøs med 107 nye innflyttere.

I 2014 var avdråtten i besetningen på 10 954 kg EKM og dermed var de blant de best ei landet. Og resultatet kommer etter hardt arbeid og god oppfølging av enkeltdyr.

– Det ble ei lang reise, mange nedturer og tøffe tak. Og minst like mange grunner til å glede seg over det som skapte hverdagslyset og grunnlaget for små feiringer underveis, sier Bitten, også kjent som talefør og uredd organisasjonsmenneske på flere områder på landbrukskartet.

Under samme tak

Det var dyr fra flere besetninger som plutselig skulle bo sammen under samme tak og i et helt nytt driftsmiljø. I februar i 2013 var det innflyttingsklart – ca. et halvt år seinere enn opprinnelig planlagt.

– Vi flytta inn med 107 dyr. 42 av dem var i melkeproduksjon. Det var ikke enkelt. Kun tre var trent i robot. Vi måtte bruke betydelig tid på å lære dem å gå i roboten og oftere til melking enn de var vant til og etablere et naturlig hierarki for å fjerne mobbing, forteller Bitten.

Da som nå forsto de at miljøet i fjøset har stor betydning for produksjonsviljen hvert individ har. De må trives og ha det bra.

Det er 40 liggeplasser i kuavdelinga og 13 liggebåser i egen sinkuavdeling i det nye fjøset. I tillegg kommer sjukebingen, spedkalvbinger og binger for kjøttproduksjon og kvigeoppdrett for fullt påsett. Det er alminnelig god plass.

Fôrbrettet er bredt. Der kjører vi ut potet, silo fra rundballer og plansilo med dieseldrevet minilaster – enkelt og effektivt, sier Finn. – Men det viktigste er at vi går ofte over fôrbrettet for å sope fôr og ser til dyrene. God tilgang til godt fôr er viktig for å holde produksjonen oppe. Litt kjekling vil det alltid være i drifta, men tar vi gaffelen med oss for å skyfle fôr, roer gemyttene seg som regel. Vår opptreden har betydning for melking og resultatet vi ser på avdråtten, sier Finn.

- Blir det litt uro i løsdriftarealet går vi med gaffelen å legger inntil mer grovfôr. Da blir det orden med en gang – som naturlig er, forteller Finn Hanstad.

Anne Britt og Finn har mange dyr, men kjæling og kommunikasjon i fjøset styrker harmonien og det bidrar til bondens registrering av viktige kusignaler.

Nyfjøset.

Foto: Privat

Hierarkiet

Kyr kan være stygge mobbere. På Lundeng følger de to røkterne nøye med hver eneste dag på dyras kroppsspråk og generelle opptreden for å avdekke slike forhold tidlig.

– Vi bruker generelt mye tid i fjøset og vi har god oversikt i drifta, gjennom vinduene fra kontor og pauserom slik at vi kan se hvordan de opptrer. Og vi er beinharde. Mobbere sjaltes ut. Vi har forsøkt å endre væremåte hos enkeltdyr ved å plassere de i sykebingen for å ta de bort fra situasjonene, sier Finn.

Sykebingen fungerer som «arrestområde». Finn og Bitten benytter den i arbeidet med oppdragelsen, som straff eller beskyttelse. Der kan underdanige få ro og der kan mobbere låses inne slik at de underdanige skal få fred til å lære seg flokkmentaliteten i fjøset uten mobberne til stede.

For selv blikk og kusignal kan drepe i kufjøset, forteller Lundengbøndene. – Noen kan være så infame at de skal ta en spesiell plass sjøl om det er mange ledige. Å følge med på kutrafikken i fjøset er som å se elever i en skolegård. Det skjer noe hele tida og for oss som tolker kusignalene er det mye og sterkt innhold servert i ulike bolker. Og vi tror det har betydning for produksjonen.

Her en studie av brannruinene. Det var ikke mye lykke på gården Lundeng den dagen. I dag er det et praktbygg på tomta. Alt er skinnende rent og ryddig og bærer preg av bønder som har oversikt og god struktur.

Utskifting av kyr

Det var mye utskifting av melkekyr på Lundeng det første driftsåret i nytt fjøs. Årsakene var flere. Blant annet hadde de ikke fått tilstrekkelig kunnskap om den ene besetningen de overtok – distribuert via livdyromsetningen. Besetninga kom fra dårlige forhold med svake bein og dårlige klauver. Det ga store utfordringer og de fleste av disse dyra er nå skiftet ut.

– Dette burde vært unngått! Det ansvaret må livdyromsetninga ta! melder tydelige Anne Britt.

Historien om fjøset

– Det er firmaet Kompass AS på Helgeland som hjalp oss med avbruddsforsikringa og har planlagt fjøset i samarbeid med oss. Det er et selskap med høy kompetanse og med mangeårig samarbeid med Tine-rådgivere. Vi har fått et enkelt og funksjonelt fjøs, sier Finn.

Dessverre fikk Finn og Bitten trøbbel med entreprenøren. For å få prosjektet fullført valgte de å slå ham konkurs. De overtok prosjektet, byggeledelse og noen av de utenlandske arbeiderne, og fullførte byggeprosjektet.

Vi er egentlig stolt av at vi fikk det til sjøl om vi hadde både brannen bak oss og konkursen vi måtte rydde opp i, sier de to.

Men hva med forsikring og oppgjør?

– Vi har en svært viktig erfaring: Det er avgjørende å ha en skikkelig dokumentasjon over alle detaljer i driftsbygget ditt, bilder, beskrivelser som er oppdatert og oppbevart i en perm på et sikkert sted. Vi hadde dokumentasjon på det meste fra driftsbygningen. Det førte til at taksering og erstatning ble helt annerledes og god enn om vi ikke har vært omhyggelig med dokumentasjonen. Forsikringsoppgjøret danna grunnlaget for egenkapitalen, og vi fikk lån og tilskudd gjennom Innovasjon Norge.

Rådgivere

Selv om Lundeng-bøndene bruker mye tid i fjøset kjøper de også fjerntjenester fra Tine, som kan gå direkte inn å overvåke kraftfôrtildel-ing og oppfølging av enkeltdyr.

– Bruk den muligheten, men la deg aldri gli over i en situasjon hvor du overlater alt ansvaret til rådgiverne. Det er du som bonde som har ansvaret for dyra. Det er du som skal kunne kusignalene, føre dialogen og se helheta. Sug til deg kunnskap! Still mange spørsmål! Og det er det godt grunnlag for når du går mye i fjøset, og det er du som ser hvert enkelt dyr. Bonden må aldri gi fra seg ansvaret og styringa. Det er samarbeidet som avgjør. Kunnskap, engasjement, eierforhold og stolthet må bygges på gården, sier Bitten.

Fordi dyra får rikelig med grovfôr og de får det ofte, kan vi ha et moderat kraftfôrforbruk. Et bredt fôrbrett innebærer at du må gå ofte å fordele for å sikre at dyra får tilgang til restene på brettet. Det gir god utnyttelse. Grovfôropptaket og kraftfôrforbruket henger sammen. På Lundeng er de fem-seks ganger i fjøset daglig. Det er viktig å følge nøye med, sjekke brunst på kyr og kviger. Det har gitt utslag i at de har 1,3 kalver pr. årsku.

Alle hodyrene går ute på beite. Ungdyr og sinkyr i utmarka, kyrne på kulturbeite og eng. Det beites på 4 - 6 skifter i løpet av beitesesongen. Beitene pusses med beitepusser og overgjødsles. Melkekyrne får tilleggsfôr av rundball inne.

– Pengene ligger i tida du investerer i fjøset, mener Bardu-bøndene.

Kostnader og finansiering av nytt fjøs

Planlegging

387 463 kr

Grunnarbeid

554 346 kr

Bygning

9 289 018 kr

Innredning/teknisk installasjon

6 086 471 kr

Sum

16 317 298 kr

Tilskudd

2 340 000 kr

Lån

7 300 000 kr

Egenkap/forsikringsoppgj

6 677 298 kr

Eget arbeid:

11 100 timer

Pluss 540 timer til planlegging og dokumentasjon.

Den enorme egeninnsatsen må sees i lys av at vi selv måtte ta over prosjektledelsen og drifte byggeprosessen pga entreprenørens konkurs, forteller Bitten.