Teknologioverføring fra storfe til fisk
Norsk landbruk har gitt vesentlige bidrag til utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. Gjennom Cryogenetics bidrar Geno til utvikling av teknologier til effektivisering av reproduksjon og sikring av fiskegener.
Administrerende direktør i Cryogenetics AS
jorn.ulheim@cryogenetics.com
Oppmalte gonader fra laks.
Foto: Inger Grevle
De fleste analyser viser at mye av matveksten i verden vil komme fra produksjon av fisk de neste 30-årene. Det er derfor et sterkt internasjonalt fokus for å legge til rette for denne veksten. Norge er en ledende havbruksnasjon som årlig produserer 1,3 millioner tonn fisk. Det aller meste av dette er atlantisk laks som blir eksportert ut av Norge til de store konsummarkedene i Europa, USA og Asia. Det er interessant å legge merke til at bare fire prosent av oppdrettsvolumet i verden kommer fra atlantisk laks. Tilapia og karpefisk er eksempler på andre fiskeslag som har et større i produksjonsvolum enn laks. Denne fisken blir i hovedsak produsert i Asia og Sør- og Mellom-Amerika.
Viktige bidrag fra landbruket
Norsk landbruk har i stor utstrekning bidratt til å utvikle norsk fiskeoppdrett. Avlsmodellen på fisk ble etablert av Akvaforsk med utspring i husdyrmiljøet på Ås på slutten av 70-tallet, Felleskjøpet eide NorAqua som produserte fiskefôr og som senere ble eid av EWOS som i 2015 ble solgt til et av verdens ledende fôrprodusenter i internasjonalt landbruk; Cargill i USA. Et siste eksempel er Tine SA sin etablering av Salmalaksen, som er en laksefilet med spesielle ferskvarekvaliteter. Flere gode eksempler på solid landbrukskompetanse anvendt på fisk kunne vært nevnt. Det er derfor en 30-årig historie med teknologioverføring fra «grønt» til «blått» som har skjedd.
Fryseteknologier for melke
I dette bildet har også Geno SA har vært en viktig bidragsyter. Først gjennom etableringen og deretter utvikling av Cryogenetics AS. Cryogenetics fokuserer på å utvikle og markedsføre teknologier som effektiviserer reproduksjon av fisk og sikring av fiskegener gjennom effektive kryo-teknologier for melke. Siden 2007 har det blitt innført flere teknologier med stor betydning for effektiv produksjon av fisk, og Cryogenetics har ved utgangen av 2015 ca. 90 kunder fordelt på fire kontinenter. Dette er enten integrerte havbruksselskaper slik som Marine Harvest og Lerøy, avlsselskaper slik som AquaGen og SalmoBreed, eller offentlige virksomheter slik som Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet. Cryogenetics har i sin forvaring verdens største genbank for kaldtvannsfisk. Her lagres mer enn 200 laksebestander fra norske elver langs hele kysten i form av frossen melke hos Cryogenetics. Frysemetodene er etablert gjennom kompetanse som er overført fra Geno. Prøvene ligger lagret for fremtidig anvendelse slik som ved sanering av Gyrodactilus Salaris – en parasitt som har dødelig utgang for laksefisk i ferskvann. Høsten 2015 ble tre elver i Skibotn-området i Troms sanert for parasitten.
Enorme avkomsgrupper
Fisk er veldig ulikt husdyr med tanke på reproduksjon. Stamfisken fra laks er mellom tre og fire år gammel når den kan strykes for rogn og melke. En hunnfisk gir mellom 12 000 og 18 000 rognkorn, mens hunnfisken fra kveite gir flere hundre tusen rogn per stryking. Det er lett å se at dette gir grunnlaget for en spennende avlsmodell forklart gjennom størrelsen på avkomsgruppene. Cryogenetics arbeider for å utnytte dette potensialet så godt som mulig. Selskapet etablerte i 2014 en ny metode for å hente ut spermier fra hannfisken. Før ble melken strøket ut av laksen over flere omganger. Med innføringen av AquaBoost®SpermCoat så avlives hannen og gonaden (organet i fisken som produserer spermier) hentes ut og males opp. Kombinert med Cryogenetics sitt produkt, skjer det i løpet av de neste 24 timene en ettermodning som gjør at opptil tre ganger så mange spermier blir tilgjengelige for bruk sammenlignet med gammel metode. Rognprodusentene kan da befrukte opptil 1,5 millioner rogn med spermiene fra en hannfisk. I 2015 blir ca. halvparten av 550 millioner lakserogn (som er det norske behovet) produsert med Cryogenetics sin teknologi og er blitt et viktig verktøy for å få brukt den beste genetikken på flest mulig fisk.
Egget i midten viser at celledelingen har begynt.
Foto: Jan Sunde
Metode for dokumentasjon på befruktning
Et annet produkt som Cryogenetics har innført i 2015 er en ny metode for å dokumentere at rognkornene er befruktet og at celledelingen har begynt. Gjennom å eksponere rogn med AquaBoost®Quttro ved 150 timegrader (ca. 2 døgn) etter befruktning, så kan prosenten av vellykkede befruktninger beregnes. På laks skal dette normalt ligge i intervallet mellom 85 og 92 prosent. Men det er variasjoner både fra anlegg til anlegg og fra år til år. Vanligvis ligger rognen i sylindre der det er plass til mellom 50 000 og 500 000 rognkorn. Ved å bruke AquaBoost®Quattro metoden kan dårlige partier kastes og erstattes med en ny og bedre gruppe rogn. Dette er dermed med på å stabilisere produksjonen av rogn.
Stryking av egg fra rognkjeks.
Foto: Inger Grevle
Lakselus en krevende utfordring
Rensefisk har blitt et begrep som flere har blitt kjent med i 2015. Den største utfordringen for norsk havbruk i årene fremover er ikke markedsadgang eller lave priser, men kontroll på biologi. Sykdomspress er en kontinuerlig utfordring i alle intensive produksjoner. Laks er ikke noe unntak. PD, ILA og IPN er eksempler på sykdommer som hvert år påfører tap i 100-millionersklassen. Det er imidlertid lakselus som er gir den største utfordringen. I driftsåret 2015 er kostnadene som kan knyttes til behandling mot lakselus i overkant av tre milliarder kroner. Mattilsynet har satt en øvre grense på antall lus som er så krevende for mange produsenter å forholde seg til at det gis pålegg om reduserte utsett av smolt.
Fisk som spiser lus
En av metodene for å bekjempe lakselus er bruk av fisk som naturlig spiser lus. Rognkjeks og berggylt er eksempler på dette. Dette er fisk som naturlig befinner seg utenfor kysten av Norge, men som nå blir produsert gjennom oppdrett. Ved å sette ut 1 rensefisk sammen med 10 smolt i mærene i sjø, så holder rensefisken lusepresset nede ved å spise lus som har festet seg på laksekroppen. Det er i 2015 et behov på 35 millioner rensefisk. Metoden har også blitt tatt i bruk på Island, Færøyene og Skottland. Det er i Norge ca. 15 anlegg under etablering som hver for seg skal produsere mellom to og fire millioner fisk til formålet. Cryogenetics har etablert en frysemetode for melke fra rensefisk som er svært effektiv. Gjennom å fryse ned melke som kan plasseres i en 47 liters nitrogentank gir dette nok spermier til å befrukte i overkant av fem millioner rogn fra for eksempel rognkjeks. De første kundene har tatt teknologien i bruk og Cryogenetics forventer at dette etter hvert blir en standard metode for å oppformere rensefisk på.
Cryogenetics
Etablert i 2003 – aktiv utvikling fra 2007 da Geno SA overtok hele eierskapet.
Opererer i industriområdet marin bioteknologi og på fagområdene reproduksjons- og kryobiologi.
17 ansatte med virksomheter i Norge, Skottland, USA, Canada og Chile.
Eies 50 prosent av Geno SA, 37,25 prosent av Investinor AS og 12,75 prosent av CryoInvest AS (som Geno eier 50 prosent av).
Eier flere patenter og varemerker slik som SquarePack® og AquaBoost®
Har en global samarbeidsavtale med Mintube GmbH i Tyskland.
Omsetter for ca. 16 millioner NOK i 2015.
Arbeider med 20 arter fisk – de fleste i ferskvann.