Nivåforskjeller gir rett adferd

Ved å ha ulike nivåforskjeller i smittesluser er det ingen tvil om hvor uren og ren sone er. Besetningens støvler kan med fordel plasseres opp/ned på stativ – da avsløres også rutiner for vask av støvler.

Kvæg 10/2015

Den mest kompetente skal stelle kalver

15 prosent kalvedødelighet og diare ga Marianne og Gert Hansen behov for nytenking. Med 200 kalvinger i året var dette en uholdbar situasjon. Nå er dødeligheten halvert. Plass, lys og systematisk rengjøring har gitt resultater. Smukkene vaskes på 95 grader og ei flaske håndsprit ved inngangen av kalveavdelinga oppfordrer den som jobber til å desinfisere hendene. Kalvestell er ikke venstrehånds- arbeid. Nå bruker de kun kvinnelige medarbeidere til å følge opp kalveavdelinga. I tillegg krysses det med kjønnsseparert kjøttfesæd for å få ned dødligheten.

Kvæg 9/2015

Glade medarbeidere gir gode kyr

Fokus hos Borupgaard ved Herning i Danmark er å ha nok mannskap til å ta utfordringene når de dukker opp, rapporterer Kvæg. De fikk Sundhedtsprisen under Årsmøtet til RDM. «Morgenkaffen» brukes bevisst til oppfølging av problemstillinger knyttet til drifta. Alle på garden arbeider i team, og medarbeiderne skal kjenne eierskap til gode resultater. Det å sikre god opplæring er viktig, når en praktikant kommer jobber de side om side i mjølkestallen i en to måneders periode, og bedriftseier Jens Borup sier at celletall aldri har vært noen seriøs problemstilling i bedriften. Kontinuerlig jobber bedriften med tre til fem tiltak for å forbedre produksjonen. Jens poengterer at det er viktig og ha få tiltak og gjøre noe med de tiltakene som er satt opp. Avslutningsvis skryter han og av sine røde kyr.

Kvæg 10/2015

Smertestillende gir raskere helbredelse

En engelsk undersøkelse ved University of Nottingham viser at hvis behandlingen av klauvsjukdommer som såleknusning og byll i den hvite linjen suppleres med smertestillende preparater (NSAID) blir ikke bare kyrne spart for smerte, men de blir også raskere friske. Den tradisjonelle behandling av slike klauvsjukdommer er klauvskjæring og kanskje en klauvsko. De engelske forskerne mener effekten av smertestillende preparater er at de demper betennelsesreaksjonen i klauvvevet og reduserer ubehaget som klauvsko innebærer.

Kvæg 18/2015 / Journal of Dairy Science

California anser glyfosat som kreftfremkallende

Miljømyndighetene i California setter glyfosatvirkestoffet i ugrasmiddelet Roundup på liste over stoffer som er kreftfremkallende. Bakgrunnen for beslutningen er en rapport fra WHO-organisasjonen IARCH (International Agency for Research on Cancer) som konkluderte med at glyfosat sannsynligvis er kreftfremkallende. Storkonsernet Monsanto som selger Roundup vil prøve å omgjøre beslutningen. Roundup og tilsvarende produkter der glyfosat er virkestoffet brukes i stor skala globalt, ikke minst i kombinasjon med genmodifiserte vekster som er tolerante mot ugrasmiddelet.

http://www.thebullvine.com/

Leukosevirus og brystkreft

Forskere ved Universitetet i California-Berkeley har funnet en link mellom leukosevirus hos storfe og brystkreft hos kvinner. Selv om det er funnet en mulig sammenheng betyr ikke det at leukosevirus hos storfe forårsaker brystkreft hos kvinner. Norge er i likhet med store deler av Vest-Europa fri for sjukdommen enzootisk storfeleukose, men den er relativt utbredt ellers i verden. Mange østeuropeiske land har den. I USA og Canada har undersøkelser vist at 80–90 prosent av besetningene har dyr som er infisert med viruset. I flere søramerikanske land kan viruset påvises hos 30 til 50 prosent av kyrne.

www.feedstuffs.com

Diare gir økt risiko for luftveisinfeksjon

En undersøkelse ved Aarhus universitet i Danmark hentet data fra 605 besetninger med regelmessig helsekontroll. Det viste seg at kalver som fikk diare hadde fire ganger så høy risiko for også å få en luftveissjukdom. Økonomisk ble det beregnet at en diareforekomst på 25 prosent reduserer dekningsbidraget med DKK 200–500 pr. årsku sammenlignet med besetninger uten diare på kalvene. Men det antas at tapet er større da andre konsekvenser av diare på kalvene som dårligere tilvekst, senere kalvingsalder og økt risiko for lungebetennelse ikke er med i kalkylen

Kvægnyt 21/2015

Mye melk uten kraftfôr

Et forskningsprosjekt ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) skal kartlegge gener som styrer kyrnes evner til å utnytte grovfôret. Målet er ei ku som kan produsere mye melk uten kraftfôr, slik at soya og korn som i dag brukes i kraftfôret kan brukes som menneskeføde mens kua klarer seg med gras og annet grovfôr.

www.atl.nu

Sant som det er sagt

Tilværelsen er andet end køer og malkning. Jeg vil gerne arbejde med køer, men jeg vil ikke sove med dem, sier den danske melkebonden Jesper Lange til fagbladet Kvæg.

Veterinærkostnader i Europa

Regnskapstall fra medlemmene i EDF (European Dairy Farmers) viser at de i gjennomsnitt bruker 88 euro (ca. NOK 815) pr. ku pr. år for medisiner, veterinærtjenester og klauvskjæring. Nasjonale forhold påvirker tallene. I Sveits ligger kostnaden på 188 euro pr. ku og år, noe som forklares med mer restriktivt regelverk for utlevering av legemidler og pålagte veterinærtjenester. Men Sverige som også har restriktivt regelverk på dyrehelseområdet ligger på en kostnad på bare 77 euro per ku og år. Noe av forklaringen kan være at utrangeringsprosenten ligger på hele 37.

EDNews 3 – 2015

Fôreffektivitet

Ro, stabilitet og ettersyn, sammen med kompaktfullfôr og ekstra fett ga i et forsøk energiutnyttelse over 100. Fôr skal bli til melk og ikke noe annet. Høg fôrutnyttelse er et samspill mellom mange detaljer. Gammelgaard gård er nå plassert som aspirant i en erfaringsgruppe. Garden ligger som nummer 6 på rankingen av de dyktigste melkeprodusenter på Fyn målt på dekningsbidrag – det motiverer. Hver måned utføres endags fôrkontroll i besetningen med 225 årskyr av rasen Jersey. 10 000 kilo EKM har vært målet og det ble nådd i sommer. Besetningen har spesiell oppstalling med 5,5 med dypstrøareal per ku og spalter langs fôrbrett.

Kvæg 09/2015

Tre tider å huske

The Bullevine viderebringer tre tider å huske når du skal melke fra University of Minnesota:

10–20 sekunder er tiden som trengs for å stimulere spenehuden slik at kua gir ned.

60–120 sekunder er den optimale tiden fra stimulering til påsett av melkeorganer.

30 minutter er kanskje den viktigste tiden å huske. Det er tiden det tar før spenekanalen er lukket etter melking. Hvis kua legger seg ned før det har gått 30 minutter er det stor risiko for at smittestoffer kan komme inn via spenekanalen. Derfor er det viktig å ha et fôringsregime som gjør at kua oppsøker fôrbrettet før hun går tilbake til liggebåsen.

http://www.thebullvine.com

Verdens eldste ku

Ifølge Guinness rekordbok er det kua Bertha som holder rekorden som verdens eldste ku. Bertha ble født i Irland 17. mars 1945 og døde 31. desember 1993 hele 48 år gammel. Hun hadde da fått 39 kalver og innehar dermed også rekorden som den kua som har født flest kalver. Bonden Jerome O`Leary som eide kua, som var av den irske rasen Droimeann eller muligens Frieser, deltok ofte på veldedighetsarrangement og samlet visstnok inn 75 000 dollar til kreftforskning. Da Bertha døde hadde O`Leary mange etterkommere etter henne på gården og den eldste var 35 år.

www.lantbruk.com

Ønsker avskjerming ved kalving

Det er ikke bare ute på beite at kyr isolerer seg når de skal kalve. Forsøk ved Danmarks Kvægforskningscenter viser at denne atferden også gjelder når kyrne kalver innendørs. I forsøket ble holsteinkyr enten flyttet til en helt åpen kalvingsbinge eller til en kalvingsbinge som var delvis skjermet med kryssfinerplater på ene langsiden og halve tverrenden. I den helt åpne bingen fordelte kalvingene seg helt likt på begge sider av bingen, mens i bingen med skjerming skjedde 79 prosent av kalvingene på siden med det skjermede hjørnet. Dette området ble også mest brukt både i timen før og etter kalving. Forsøket indikerer at kyrne ønsker å skjerme seg fra flokken når de kalver og at det vil ha en positiv effekt med delvis skjerming i kalvingsbingen.

Ny KvægForskning 5/2015

Fokusområder i kalvstell

Kalvehelse og lav kalvedødelighet gir mer melk. Kalvedødeligheten i Danmark ligger på 8–10 prosent fram til 180 dager. Jersey er høyest og SDM (Sortbroget Dansk Melkerace) lavest med 7,2 prosent. Kalvehelse er indikator på dyrevelferd og bransjens mål er 5,5 prosent innen utgangen av 2018. Friske kalver har kun positive resultater for bedriften. Gode råd er: Fokus er sinkumanagement, der det fremheves viktigheten av dypstrø til sinkua. Rett før kalving skal sinkua flyttes til kalvingsbinge der den får kalve alene. Råmelk melkes ut og testes med råmelkmåler, rett kvalitet brukes og overskudd fryses ned. Alle kalver skal ha fått fire liter før de flyttes fra fødebingen. Antibiotikamelk skal ikke brukes til kalvefôring. I melkefôringa brukes 30 prosent kumelk og resten kalvemelkserstatning. Kalvemelkserstatningen må inneholde minst 60 prosent skummetmelkserstatning av topp kvalitet. Mellom hvert innsett av kalv vaskes avdelinga grundig. Bruk de dyktigste medarbeiderne på kalvestellet.

Kvæg 10/2015

Flere land stopper GMO-vekster

Lantbruk & Skogsland melder at Frankrike og Litauen har meddelt EU-kommisjonen at de kommer til å begrense dyrkingen av genmodifiserte vekster. Flere land har signalisert det samme og det skal nå være opp mot 15 EU-land som vil benytte seg av muligheten til å helt eller delvis forby dyrking av GMO-vekster.

www.lantbruk.com

Kyr med høy brunstaktivitet blir lettere drektige

Et canadisk forskingsprosjekt som omfattet 318 holsteinkyr og 1 099 brunstperioder viser at kyr som har høy aktivitet i brunsten har økt sjanse for å bli drektige. Kyrne gikk med aktivitetsmåler og både toppunktet for kyrnes aktivitet og lengden av perioden med økt aktivitet hadde betydning for sjansen for at kua ble drektig etter inseminasjon. 37 prosent av kyrne med høy aktivitet ble drektige, sammenlignet med 25 prosent av kyrne med lav aktivitet. Kyr med høy avdrått hadde lavere aktivitet i brunsten og kortere perioder med økt aktivitet.

Kvæg 11/2015

Kunstig sollys øker D-vitamin­mengden

I Danmark har undersøkelser vist at D-vitaminmengden i melk er fire ganger lavere om vinteren enn om sommeren. Innholdet er også lavere i melk fra konvensjonelle enn økologiske besetninger på grunn av mindre bruk av beite. Et forskningsprosjekt i Danmark har sett på om kunstig sollys (UVB-lys) i fjøset kan øke D-vitamininnholdet i melka. Resultatene viser en markant stigning i innholdet av D-vitamin i både melk og blod hos kyr som fikk UVB-belysning. Bestråling kan være et alternativ til tilskudd av D-vitamin i fôret, men det kreves utviklingsarbeid både av belysningslamper og armatur før metoden kan tas i praktisk bruk.

Ny KvægForskning 5/2015

Hierarki og førstegangs­kalvernes liggetid

Det er fort gjort å overse betydningen av hierarki i kuflokken og det kan gå på bekostning av ytelse og helse. Rangorden avgjøres av blant annet alder, vekt, hvor lenge dyret har vært i flokken og lynne. Derfor vil de fleste kviger og førstekalvskyr være under kyrne i rang, forklarer veterinær i Seges, Pia Nielsen, til Kvægnyt. Reglene for god oppførsel i kuflokken beskriver hvor lang avstand ei lavtrangert ku eller kvige skal holde til ei som er høyere rangert. Avstanden avhenger av avstanden i rang og hvor sterk konkurranse det er om for eksempel plass ved fôrbrettet. Hvis ei førstekalvsku kommer gående uten å være sammen med andre førstekalvekyr, og den eneste ledige liggebåsen er mellom to eldre kyr, vil hun rett og slett ikke gå og legge seg. Undersøkelser har vist at førstekalvskyr som kommer sammen med eldre kyr kort tid etter kalving kan ha liggetider ned mot to timer, og det går ut over klauvhelse og ytelse. Løsningen på dette problemet er enten gruppeinndeling eller prøve å planlegge så flere førstekalvskyr kan sluses inn i kuflokken samtidig. Når flere førstekalvskyr er sammen er de ikke så høflige, men tvert imot litt tøffere. Allerede ved liggetider under ti timer i døgnet øker forekomsten av hornrelaterte klauvsjukdommer og ytelsen synker.

Kvægnyt 22/2015