Helse

Smittsom diaré hos kalv

Smittsomme infeksjoner i mage-tarmkanalen er svært vanlig hos unge storfe. Symptomene er diaré, eventuell inntørking (dehydrering) og påkjent allmenntilstand.

Anne Cathrine Whist

Veterinær, spesialrådgiver helse og fruktbarhet

Tine Rådgiving

Anne.Cathrine.Whist@tine.no

Hos kalver som er eldre enn tre uker, er parasitten koksidier en av de vanligste årsakene til diaré.

Foto: Rasmus Lang-Ree

I tillegg til å føre til redusert tilvekst og økt risiko for tidlig død, viser mange studier at kalver som får diaré tidlig i livet også har økt risiko for å få annen sykdom seinere, blant annet luftveissykdom. Kalver som har hatt diaré som liten vil også få redusert melkeproduksjon som melkeku.

Hva er diaré?

Diaré er løs eller vandig avføring i minst to dager, ofte i kombinasjon med nedsatt allmenntilstand og/eller vekttap og redusert tilvekst. Stort tap av væske og elektrolytter fører til dehydrering og acidose (forstyrrelser i syrebase-balansen i blodet) og kalven blir slapp og mister sugerefleksen.

Når er det diaréen oppstår?

Tarmen hos nyfødte kalver er steril ved fødsel, men innen få timer blir den kolonisert med en mengde bakterier, blant annet Lactobacillus spp., E. coli og clostridier. Sammensetningen av tarmfloraen avhenger av næring og tilgangen på reseptorer i tarmslimhinnen. Spedkalver er svært mottakelige for infeksjoner da tarmfloraen ikke er fullt etablert. Enhver endring i floraen vil kunne føre til at sykdomsfremkallende bakterier fester seg, for eksempel ved antibiotikabehandling eller stressrelaterte endringer i fôring eller oppstalling.

Kalver har størst risiko for å få mage- og tarmsykdom i løpet av den første måneden etter fødsel. Dette gjelder smitte med både virus og bakterier. Årsakene til kalvediaré er mange, og i tillegg til infeksjoner, er ofte miljø, fôring og andre driftsfaktorer vel så viktige i utviklingen av sykdom. Da de kliniske symptomene er svært like ved diaré, uavhengig av årsak, er prøvetaking og laboratorieanalyser nødvendig for å stille en sikker diagnose.

Figur 1. Ulike mikroorganismer (bakterier, virus og så videre) som opptrer til hvilke tider i kalvens første levemåneder (fra «Godt kalveoppdrett» brosjyren til Tine Rådgiving).

Årsaker til diaré

Når det gjelder infeksiøse smittsomme tarmsykdommer er det ofte et samspill mellom ulike mikroorganisemer. Syke dyr er effektive utskillere av mikroorganismer, men også lite syke dyr, og friske dyr, kan skille ut smittestoff. Diaré hos kalv kan forårsakes av både virus, bakterier og parasitter, og ofte er mer enn en type mikroorganisme til stede. Rotavirus, coronavirus, bakterien E.coli og parasitten Cryptosporidium er de vanligste årsakene til diaré hos helt unge kalver. Hos kalver som er eldre enn tre uker, er parasitten Eimeria (koksidier) en av de vanligste årsakene til diaré. Ved utredning av et diaréproblem bør det tas prøver av flere dyr (minst fem) med akutt diaré for å kunne avdekke om ett eller flere mikroorganismer forårsaker problemene.

E. coli

E. coli betraktes både i norsk og internasjonal litteratur som en av de viktigste infeksjonene hos unge kalver. Opptrer hovedsakelig i kalvens tre første leveuker, gjerne rett etter fødsel og gir størst dødelighet de første 14 dagene. Bakteriene finnes i avføring og smitte skjer med opptak av bakterien fra miljøet via munn eller navle. Bakteriene kan lett passere løpen hos unge kalver da løpen ofte ikke har lav nok pH til å drepe bakteriene. Deretter oppformerer bakteriene seg i tynntarmen og ødelegger tarmcellene. Kalvene blir slappe med nedsatt appetitt, dehydrering og diaré (ofte gulhvit). Bakteriene produserer enterotoksin (giftstoff) som påvirker væsketransporten over tarmveggen og fører til diaré. Bakteriene og toksinene kan også spres rundt i kroppens organer og gi blodforgiftning og plutselig død.

Rota- og coronavirus

Rota- og Coronavirus er svært utbredt i Norge, og det er rapportert om flere utbrudd av coronavirus de siste to årene via Tine sin Beredskapstelefon. Aldersgruppen som plages er 1–3 uker gamle kalver, men coronavirus kan også smitte eldre dyr. Opptak av virus fra miljøet via fôr, drikke og slikking. Virusene angriper tarmceller i bakre del av tynntarmen som gir en kraftig, vandig diaré. Diareen kan føre til rask dehydrering og død innen ett døgn. Ofte får kalvene feber, blir dehydrerte og slappe. Skadene i tarmen vil opphøre etter 2–8 dager dersom ikke kompliserende faktorer kommer til. Lokalt virkende antistoffer er viktig. Fordel med rikelig råmelk av god kvalitet også etter at tarmen er lukket.

Cryptosporidier

Resultater fra analyser av avføring fra over 5 000 kalver i Norge tyder blant annet på at parasitten Cryptosporidium er svært utbredt i den norske storfepopulasjonen, og er av vesentlig betydning for utvikling av diaré hos de yngste kalvene. Diaré opptrer vanligvis hos kalver 1–3 uker etter opptak av oocyster (infektive «parasittegg») fra miljøet. Kua og miljøet i fødebingen er i denne forbindelse et viktig smittereservoar. Parasittene skader tarm­celler fra bakre del av tynntarm og i hele tarmens lengde. Det utvikler seg en vandig, sprutende diaré, grønn-/gulfarget og illeluktende som kan vare opptil to uker. Ved stort angrep av tarmcellene kan det oppstå en blodig diaré. Kalvene blir dehydrerte og slappe med nedsatt/opphørt matlyst. Kan føre til død hvis smittepresset er stort og kalven har fått lite råmelk.

Koksidier

Koksidier er relativt hyppig forekommende i Norge og opptrer vanligvis hos kalv eldre enn tre uker i samspill med bakterier og virus. Kalvene får i seg smitte via opptak av oocyster (infektive «parasittegg») fra miljøet. Oocystene angriper og skader tarmcellene, særlig i bakre del av tynntarmen, og gir en tyntflytende, ofte blodtilblandet diaré. Kalvene blir fort dehydrerte og slappe og får nedsatt/opphørt matlyst. Dette medfører igjen redusert tilvekst/vekttap og kan føre til død.

Unngå smittsom kalvediaré

  • Fødsel skal foregå i en ren kalvingsbinge med rikelig strø

  • Spray/dypp navlen med jodsprit rett etter fødsel

  • Gi 3–4 liter råmelk av god kvalitet så fort som mulig etter fødsel og senest innen to timer. Deretter ytterligere 3–4 liter råmelk innen første døgnet

  • Etabler «Alt ut-Alt inn» - prinsippet. Prinsippet baserer seg på at bingen tømmes, rengjøres grundig mekanisk med varmt vann og såpe og deretter tørkes, før nye kalver blir satt inn

  • Ren, tørr og trekkfri kalvingsbinge/kalveboks med rikelig strø er viktig for å unngå sykdom hos den nyfødte kalven

  • Ved overgang til fellesbinge (1 uke) benytt små grupper med samme alderssammensetning

Rengjørings­rutiner ved smittsom kalvediaré

  • Mekanisk rengjøring – fjern mest mulig møkk. Viktig for å gjøre jobben etterpå enklere og mer effektiv.

  • ”Vask” med kaldt vann for å bløtlegge bingene og fjerne mest mulig møkk. Gjøres med slange. Bør ikke bruke høytrykksspyler på dette stadiet da man risikerer å spre smittestoffene over et større område. Hvis man vil bruke høytrykksspyler må dette gjøres ute (enkeltbokser) eller når avdelingen er tømt for dyr.

  • Vask bingene med kraftvask. Enten som egen blanding, eller iblanda høytrykksspyleren om det er aktuelt.

  • Vask med varmt vann. For å ”ta knekken” på cryptosporidier skal vannet være minst 93°C, det vil si dampvask. For å være på den sikre siden anbefaler man dette i tilfeller der det er mistanke om koksidier også. Vær obs på potensiell spredning av smitte ved bruk av høytrykksspyler.

  • Desinfeksjon ved bakterier og virus

  • Opptørking av bingen