Båsfjøs, men….

Kyrene står på bås og ungdyrene står i binge bak kyrene på den eine siden. Når en kommer ut i fjøset og ser at ungdyrene har heve fôret ut på gangarealet og rista, og kua har rygga godt bak for ikke å gjøre fra seg i båsen, så havner det opp på fôret som ligger på gangarealet. Det er til å bli frustrert av når dette gjentar seg daglig. For her går det mye for i søpla. Med dette og at det er vanskelig å holde ungdyrene reine, pluss en del andre ting, og at løsdriftskravet nærmer seg så har vi begynt å tenke i det siste om vi skal sette spaden i jorda og bygge til løsdrift.

Jo mer æ tenker på det jo mer får æ lyst, men så sniker det seg inn noen tanker som setter en demper på alt. Hva med om politikerne slipper kvote, markedsreguleringa og konsesjonen fri som enkelte av de ønsker. Noen prater om å sette bonden «fri». Jeg føler meg fri nå , ikke hvis jeg har tatt opp høyt lån og politikerne slipper alt fritt, da vil æ føle meg» bunden». For da kommer de økonomiske utfordringene, slik vi ser i nabolandene.

Men de tankene skyver æ tilside og setter meg heller og ser på tegningsforslag. Så kommer spørsmålene: Skal dere bygge helt nytt frittstående eller bare utvide med liggebåser på det dere har for så å fôre opp noen kvigekalver, eller skal dere bygge på til melkekyr og bruke det gamle til ungdyr. Spørsmålene er mange og forvirringa blir ikke noe mindre. Så vi får bruke ei stund på å finne ut om vi skal bygge eller ikke.

Heatime

Seint i vår kjøpte æ Heatime for nå var frustrasjonen stor etter alle dobbeltinsemineringene og omløpningan som æ hadde i løpet av vinter og våren. Kyr en trur en har god kontroll på når tid de skal insemineres kommer senere eller tidligere, holder på i flere dager å slimer før de er klare. Så nå hadde æ fått nok, og Heatime ble kjøpt inn med tyggetidregistrering selv om Geno ikke kunne si at det var til hjelp på båsfjøs. Transponderne ble montert på dyrene etter at de var sloppe på beite. Hadde noen kyr som ikke var drektige som æ skulle lære meg systemet på før høsten og insemineringen begynte. Det var ikke like enkelt å lese resultater, for når kyrene hadde stått inne fem dager på grunn av regnvær, så er det full fart når de kommer ut igjen og heatimeren varsler brunst på alle siden de har hoppet og sprunge. En må også være ekstra nøye med å få montert brikka riktig opp bak venstre øre på kua når en har tyggetid med. Henger ikke den stramt nok så blir ikke tyggeaktiviteten registrert inn på leseren. En får også et lite problem med halsbandet som kommer noen ganger i veien for brikka. Men her kan en sette på et feste så brikka ikke blir liggende oppå halsbandet. Så langt i høst har heatimeren svart til forventningene. Æ har fått fanga opp kviger som en ikke har sett aktivitet på, selv om de går i binge med flere andre som viser tydelig brunst og kyr som har litt lang forbrunst er lettere å treffe på. Det æ har sett til nå er at også tyggetiden er redusert en god del når det slår ut for brunst på heatimeren. Men der er alltid noen som er så rolig at selv et godt hjelpemiddel ikke klarer å fange de opp så her gjelder det å følge med. Når en ser slim på de som det ikke har slått ut på tidligere kan en gå inn på heatimeren og se om de har forandring i aktiviteten, og det har de som regel, men ikke så mye at det slår ut i en alarm. En får da allikavel en hjelp til å se rette tidspunktet for inseminering. Så i år har æ store forventninger til at en treffer på rette tidspunkt for inseminering.

Fôrplan

I år er det første gang på de ti årene som vi har drive at vi ikke har lagt i tårnsiloene. Vi har kun rundballer og det er på grunn av været som var så ustabilt. Skal vi legge i siloene så må vi ha minimum fem dager med opphold, og det fikk vi ikke i sommer. Det var tre til fire dager med sol så kom neste regnbøye. Med det ustabile været så tok det to uker før vi blei ferdig med førsteslåtten og andreslåtten blei på samme måte. Så nå ligger her store hauer med rundballer som er nummerert fra 1 til 33 etter hvor de er fra. Når en har merket rundballene så er det lettere å sette opp og følge en fôrplan, for fôrprøvene er merket med hvilke rundballer som er med i resultatet. Hvis en ikke merker ballene så er det vanskelig å skille de når en har kjørt de i sammen. Nå kan æ få skilt ut de som passer til drektige kviger og gjeldkyran. Men æ kan ikke like at vi ikke har noe i siloene i år. For når kulda, glatta og snøføyka setter inn er det fint å bare kunne hoppe ned i siloen og heise opp fôr til dyran isteden for å må ut å brøyte eller strø låvebroa først, for så å kunne kjøre inn baller. Og så er det all denne plasten da. Det blir så mye søppel etter rundballene. Nei, æ håper på fulle siloer til neste år! Så er det å få fôrplanen til å stemme med målene og responsen fra kyrene. Æ ser at det er enklere å fôre med rundballer for der kan en blande flere kvaliteter så en holder de oppe i produksjon, men ikke går matlei eller blir feite. Har en begynt på en silo så må en holde på til den er tom uansett hvordan den er. Og det er ikke alltid at kvigene og gjeldkyrene har det rette holdet når de da skal kalve.