Betydningen av involvering

Karin Hovde, som er seniorrådgiver ved KUN (Senter for kunnskap og likestilling), har forsket på betydningen av at partner involveres i gårdsarbeidet. Hun kunne fortelle at samtidig som partners arbeidstid på bruket går ned er det høyere næringsinntekt på brukene der partner er involvert i arbeid og beslutningsprosess. Utviklingen er nå at partner involveres på en annen måte. Partner blir mer involvert i langsiktige beslutninger (planlegging og investeringer) og mindre i den daglige drift. 70 prosent av mannlige drivere svarer i en undersøkelse at det er viktig for trivselen at partner deltar. Partners deltakelse øker sannsynligheten for produksjonsøkning på gården og at det er planer om tilleggsnæringer. Karin Hovde har funnet at det å ha gården som et fellesprosjekt skaper involvering. Andre prosjekter som paret kan ha sammen og felles eierskap til gården er andre faktorer som bidrar til økt involvering.

Juristens råd

Jurist i Bondelaget, Erlend Stabell Daling, trakk fram tre utfordringer for samlivet på en gård: store verdier med lav forrentning, svigerforeldre og familietradisjoner på gården. Når par bruker salg av felles eid bolig til å finansiere gårdskjøp, er åsetesfradrag og prisreduksjon i form av forskudd på arv kompliserende faktorer. Stabell anbefalte at den som flytter sammen med en partner som allerede eier gården beholder egen bolig hvis en ikke får eierandeler i gården. Daling frarådet jenter å være hjemme med barna hvis mannen har fullt særeie. Tvert imot bør hun da prioritere å jobbe ute og investere i verdier som for eksempel hytte. Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget og Bondelaget har utarbeidet 10 gode råd for samliv i landbruket som alle med bondegifteplaner bør se gjennom (http://bygdekvinnelaget.no/10-gode-rad-for-samliv-i-landbruket). Ett av rådene er å skrive ektepakt og testamente. Samboere som ikke skriver samboerkontrakt og testamente bedriver risikosport. Forutsigbarhet og trygghet er viktig for å bevare parforholdet, og det er vanskelig å oppnå dette uten å snakke åpent med hverandre. Selv om vi liker å tro at likestillingen har kommet langt er det fortsatt slik at kvinner gifter seg på en gård, mens menn gifter seg til en gård.

Når det blir tilleggsnæring på gården

Hedvig Rognerud har som daglig leder ved Rådhuset i Vingelen i Nord-Østerdal har mye erfaring med næringsvirksomhet i tillegg til den tradisjonelle gårdsdriften. Hun mente det var viktig at det helt fra starten ble avklart om dette skulle være et fellesprosjekt for paret eller ikke. De økonomiske og juridiske spillereglene rundt en tilleggsnæring kan skape konflikter hvis det ikke avklares. Likeens hvordan de familiære spillereglene skal være. Hva er mål og ønsker hos den enkelte og hvem skal gjøre hva? Startpunktet er uhyre viktig for resultatet, og Rognerud oppfordret til å skrive avtaler før en starter opp og mens en fortsatt er venner. Oppstart av tilleggsnæring kan bli positivt for parforholdet, og skape optimisme for neste generasjon.

Ferie og fritid er ­forebyggende

Harald Lie, melkebonde og styreleder i Norske Landbrukstjenester sa i sitt innlegg at for han var det avgjørende å ha nok tid til både gård, familie og verv og at det må gjøres prioriteringer for å få dette til. Les mer om hvordan Harald Lie gjør dette i reportasjen «Alltid fri på en søndag» i Buskap 8 i 2014. Du finner dette nummeret i vårt elektroniske arkiv ved å følge lenke til Buskap fra åpningssiden på www.geno.no og deretter søke opp riktig årgang og nummer.

Møteleder og melkeprodusent Odd Christian Stenerud åpnet seminaret med å vise en film der han forteller om da han holdt på å møte veggen. Et av hans råd er at når du kjenner at motoren blir svakere må du tenke deg om. Da er det nødvendig å si nei til noe for å bevare helsa. Det er også viktig å fokusere på alt du har fått gjort framfor det lille som står igjen. Du kan se filmen her: http://godtbondevett.no/portfolio/stenerud/