Det kontradiktatoriske prinsipp

Forvaltningen på kommune- og fylkesplan skal administrere våre rettigheter på en slik måte at alle saker blir behandlet likt, uavhengig av om vi ligner mest på kong Salomo eller Jørgen Hattemaker. En forutsetning for å sikre at ellers like saker blir behandlet likt er at det er en demokratisk kontroll av forvaltningen. Vi som tjenestemottakere fra forvaltningen skal ha mulighet til å kunne kontrollere at den saksbehandlingen vi har hatt i vår sak er slik lover og forskrifter tilsier. Vi skal også kunne få opplysninger om tilsvarende saker som forvaltningen har behandlet for å kunne kontrollere at vi blir behandlet som andre. Når vi mener at noe er gjort feil, behandlet ulikt eller det er tatt usaklige eller utenforliggende hensyn, skal vi kunne ta til motmæle. Dette betegnes som det kontradiktatoriske prinsipp.

Når er jeg part?

Å være part gir rettigheter. Du er part hvis avgjørelsen retter seg mot deg eller det er deg den direkte gjelder. Å ha status som part gjør at du skal motta forhåndsvarsel og gis mulighet til å uttale deg innen en angitt frist før vedtaket som angår deg fattes. Du gis rett til dokumentinnsyn og du får rett til å klage på vedtaket. Dette er den praktiske utgaven av det kontradiktatoriske prinsipp.

Hvilke rettigheter har jeg som part?

Som part har du rett til å gjøre deg kjent med alle sakens dokumenter. Det finnes imidlertid noen unntak. Dette er dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med saksforberedelsen (for eksempel notater til saksbehandlerne) og de som er innhentet utenfra den institusjonen som skal fatte vedtaket. Samtidig er det slik at det ikke er bestemte dokumenter som skal holdes tilbake. Pålegget om tilbakehold gjelder konkrete opplysninger. Derfor skal du som part ha mulighet til å gjøre deg kjent med de deler av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger, sammendrag eller bearbeidelse av disse som kan være nyttige for deg i din situasjon. Det samme gjelder taushetsplikten som forvaltningen må forholde seg til. Den gjelder opplysninger - ikke bestemte dokumenter.

Hva er «meroffentlighet»?

Samtidig er det en oppfordring i forvaltningsloven §18 om å gi ut alle aktuelle opplysninger så lenge det ikke strider mot bestemmelsene om taushetsplikt. Dette kalles «Meroffentlighet». Det vil si at så lenge det ikke finnes noen saklig grunn til å holde noen opplysninger tilbake, skal den som etterspør opplysninger fra forvaltningen få alle opplysninger som kan tenkes å ha betydning for denne parten.

Offentlighetsloven gir oss borgere rett til størst mulig innsyn

I tillegg til forvaltningens plikter etter forvaltningsloven til å gi innsyn i både egne og andres saker, gir offentlighetsloven et enda videre pålegg om å gi oss borgere innsyn i offentlig virksomhet.

Disse rettighetene er en av demokratiets forutsetninger. Lovgiver ønsker å ivareta demokratiet ved at ingen skal bli sittende med større makt enn vedkommende er tildelt gjennom de demokratiske systemer. Videre kontrolleres den offentlige virksomhet ved at den skal være åpen og gjennomsiktig. Dette bidrar til å styrke informasjons- og ytringsfriheten. Den bidrar også til styrke rettsikkerheten, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmenheten.

Vi borgere skal også kunne dra nytte av forvaltningen som en særdeles viktig informasjonsbank. I mange tilfeller kan vi dra stor nytte av all den informasjon som er lagret der.

Loven gjelder for staten, fylkeskommuner og kommuner. Den gjelder også for selvstendige rettssubjekter der stat eller kommune direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet. Et typisk eksempel er aksjeselskap, men også organisasjoner og foreninger der det offentlige har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett. Eksempler er Avinor AS, Enova SF, Statnett SF og Statskog SF. Det er samtidig unntak for selskaper som hovedsakelig driver næring direkte i konkurranse med og på samme vilkår som private, for eksempel Statoil ASA og Telenor ASA.

Hovedregel i praksis

Den klare hovedregel er at alle saksdokumenter i offentlig virksomhet er åpne for innsyn. Unntak må ha hjemmel i offentlighetsloven, annen lov eller forskrift. Alle kan kreve innsyn ved å få utlevert saksdokumenter hos det enkelte forvaltningsorgan som behandler saken.

Selv om denne forpliktelsen påligger forvaltningen og burde være meget godt kjent blant de som representerer det offentlige, møter en forbausende ofte på skepsis når en henvender seg til kommune eller fylke for å få utlevert opplysninger. Jeg har flere ganger fått til svar: «Vi pleier ikke å gjøre det slik her!». Dette må en ikke la seg stoppe med. Som tidligere skrevet skal forvaltningen henvise til en bestemmelse i lov eller forskrift for å kunne hindre utlevering av opplysninger. Hovedregelen er offentlighet og helst meroffentlighet hvis det ikke kommer i konflikt med konkret lovpålagt taushetsplikt eller personvern.