Tuberkulose kommer tilbake

Olav Østerås i Tine er nestleder i komiteen for dyrehelse og velferd i IDF. Av sjukdommer er det mastitt som fortsatt er den som oppgis som den viktigste internasjonalt, etterfulgt av fruktbarhet som nest viktigste og klauv- og beinproblemer som tredje viktigst.

Tuberkulose er et økende problem internasjonalt. Østerås pekte på risikofaktorer som konsum av råmelk og smittereservoar i villdyrbestanden som er et stort problem blant annet i Storbritannia. I Norge er ikke sjukdommen påvist på storfesiden 1986, men import sør-amerikanske kameldyr som alpakka og lama fra områder med smitte er en stor trussel.

Antibiotikaresistens en global utfordring

Antibiotikaresistens er høyt oppe på agendaen i IDF. Globalt er det utfordrende når det i mer enn 100 land ikke er noen kontroll med bruken av antibiotika. I en del land domineres markedet av falske produkter, og bøndene har fri tilgang til kjøp av antibiotika uten å gå veien om veterinær. Østerås viste til en positiv resistensutvikling i Norge. Andelen Staph. aur. fra subkliniske mastitter som er resistent mot penicillin har blitt redusert fra 16 prosent i 1994 til 5,5 prosent i 2013 – en reduksjon på 66 prosent (se figur). Han advarte på bakgrunn av forskningsresultater mot å bruke melk fra kyr under antibiotikabehandling til kalver. Råmelk fra kyr som har blitt sintidsbehandlet representerer imidlertid ingen risiko for resistensutvikling.

Ingen helseeffekt av lettprodukter

Klinisk ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for melk, Ole Berg, refererte til forskningsresultater som tyder på at det er noe spesielt med fettet i ost. Til tross for høyt innhold av mettet fett ser ost ut til å senke kolesterolinnholdet i blodet. Yoghurt og andre fermenterte meieriprodukter er funnet å redusere risiko for utvikling av type-2 diabetes. Selv om det norske ernæringsmiljøet vegrer seg for å endre oppfatning om fett skjer det noe ellers i verden. Berg refererte nye nederlandske kostholdsråd. Der anbefales det å spise noen porsjoner meieriprodukter daglig, for eksempel melk, yoghurt og ost, og det sies ingenting om å redusere inntak av mettet fett. Kostholdsrådene i Nederland skiller ikke mellom magre og fete meieriprodukter, fordi de mener at det ikke er dokumentert noen økt helseeffekt av å kun innta magre varianter.