Rapport fra meieriverdenen
Medlemmene i meieriorganisasjonen IDF (International Dairy Federation) tar hånd om tre fjerdedeler av verdens melkeproduksjon. Den årlige kongressen gir et innblikk i hva som er på agendaen blant verdens meieriselskaper akkurat nå.
rlr@geno.no
Tekst og foto
IDF-dagen i regi av Opplysningskontoret for Meieriprodukter videreformidlet noe av innholdet på IDF-kongressen i oktober. Daglig leder, Ida Berg Hauge, innledet med noen kommentarer om melkas ernæringsmessige betydning. Hun kunne fortelle at det er mye oppmerksomhet om matrix-effekten av melk. Altså ikke bare helseeffekten av de enkelte næringsstoffer og komponenter, men synergien av hele «pakken». Med 9,5 milliarder munner å mette i 2050, mener IDF melk og meieriprodukter har et sentral rolle i et bærekraftig matsystem. Melkas styrke er at det er et næringstett produkt. Ett glass melk til en femåring vil dekke 21 prosent av proteinbehovet, 8 prosent av kaloribehovet og inneholder i tillegg viktige mineraler og vitaminer. I likhet med fettsyrene i melk har melkesukkeret vært kritisert fra ernæringshold. Berg Hauge fortalte at WHO har konkludert med at det ikke er beviser for ugunstige helsemessige effekter av naturlig sukker slik som laktose.
Figur 1. Reduksjon i forekomsten av penicillin-resistente Staph.aur. isolert fra kyr med klinisk mastitt (røde søyler) og subklinisk mastitt (gule søyler) i Norge i perioden 20013 - 2014.
Tuberkulose kommer tilbake
Olav Østerås i Tine er nestleder i komiteen for dyrehelse og velferd i IDF. Av sjukdommer er det mastitt som fortsatt er den som oppgis som den viktigste internasjonalt, etterfulgt av fruktbarhet som nest viktigste og klauv- og beinproblemer som tredje viktigst.
Tuberkulose er et økende problem internasjonalt. Østerås pekte på risikofaktorer som konsum av råmelk og smittereservoar i villdyrbestanden som er et stort problem blant annet i Storbritannia. I Norge er ikke sjukdommen påvist på storfesiden 1986, men import sør-amerikanske kameldyr som alpakka og lama fra områder med smitte er en stor trussel.
Antibiotikaresistens en global utfordring
Antibiotikaresistens er høyt oppe på agendaen i IDF. Globalt er det utfordrende når det i mer enn 100 land ikke er noen kontroll med bruken av antibiotika. I en del land domineres markedet av falske produkter, og bøndene har fri tilgang til kjøp av antibiotika uten å gå veien om veterinær. Østerås viste til en positiv resistensutvikling i Norge. Andelen Staph. aur. fra subkliniske mastitter som er resistent mot penicillin har blitt redusert fra 16 prosent i 1994 til 5,5 prosent i 2013 – en reduksjon på 66 prosent (se figur). Han advarte på bakgrunn av forskningsresultater mot å bruke melk fra kyr under antibiotikabehandling til kalver. Råmelk fra kyr som har blitt sintidsbehandlet representerer imidlertid ingen risiko for resistensutvikling.
Ingen helseeffekt av lettprodukter
Klinisk ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for melk, Ole Berg, refererte til forskningsresultater som tyder på at det er noe spesielt med fettet i ost. Til tross for høyt innhold av mettet fett ser ost ut til å senke kolesterolinnholdet i blodet. Yoghurt og andre fermenterte meieriprodukter er funnet å redusere risiko for utvikling av type-2 diabetes. Selv om det norske ernæringsmiljøet vegrer seg for å endre oppfatning om fett skjer det noe ellers i verden. Berg refererte nye nederlandske kostholdsråd. Der anbefales det å spise noen porsjoner meieriprodukter daglig, for eksempel melk, yoghurt og ost, og det sies ingenting om å redusere inntak av mettet fett. Kostholdsrådene i Nederland skiller ikke mellom magre og fete meieriprodukter, fordi de mener at det ikke er dokumentert noen økt helseeffekt av å kun innta magre varianter.
Global gigantnæring
121 millioner gårder med melkeproduksjon
600 millioner bor på gårder med melkeproduksjon
400 millioner har meierirelaterte jobber