Optimalt genbidrag – hva er det?
Optimalt genbidrag (Optimal contribution) er en metodikk som setter begrensning på innavlsøkning og samtidig maksimerer genetisk framgang.
Avlsforsker i Geno
havard.melbo.tajet@geno.no
Avlssjef i Geno
trygve.roger.solberg@geno.no
I dag brukes slektskapsindeks ved uttak av eliteokser. 11033 Reitan 2 er den av eliteoksene som er i bruk nå som er minst i slekt med resten av populasjonen.
Foto: Elisabeth Theodorsson
Det som kjennetegner et bærekraftig avlsarbeid er et bredt avlsmål med mange egenskaper, kontroll med innavl. En bevisst bruk og fordeling av oksene er nødvendig for å minimere innavlsøkning og nettopp sikre et bærekraftig avlsarbeid. Hvilke verktøy har vi så i dag for å styre dette? Vi har en avlsplan som sikrer en noenlunde jevn bruk av oksene slik at vi inngår matadoravl, noe som er mye mer utbredt i andre raser med påfølgende innavlsutfordringer. I tillegg legger avlsplanen begrensninger på nære slektninger. Innavlsøkningen bestemmes i all hovedsak av antall eliteokser og hvor nært beslektet disse er. For å ha kontroll med hvor nært beslektet de er bruker vi en slektskapsindeks ved uttak av eliteokser. I tillegg har vi hatt en bevisst strategi på bruk av genetikk fra andre raser som også bidrar til redusert innavl og bærekraft i avlsarbeidet. Utfordringen med dette er at slike okser ofte er svakere på fruktbarhet og helse.
Metodikk for å begrense innavlsøkning
Dagens slektskapsindeks er et godt verktøy, men likevel ikke den optimale løsningen, og teori har blitt utviklet som optimerer sterk seleksjon vs innavl på en bedre måte, nemlig det som kalles optimalt genbidrag (optimal contribution). Optimalt genbidrag er en metodikk som setter begrensning på innavlsøkning (man bestemmer seg for hva som er akseptabel innavlsøkning) og samtidig maksimerer genetisk framgang. Geno har gjennom de siste tre årene vært del av et forskningsprosjekt sammen med professor Theo Meuwissen på NMBU som har videreutviklet et program vi kaller Gencont. Dette er et program som foreslår seleksjonskandidater i alle trinn av seleksjonen (innkjøp av kalv og uttak av eliteokser) med bakgrunn i å maksimere vår genetiske framgang, men samtidig begrense innavlsøkningen. Dette programmet er også tilpasset et nytt avlsopplegg med innfasing av genomisk seleksjon (GS). Med GS vil det nemlig være enda viktigere å styre bruken av okser på en slik måte at man unngår innavlsøkning.
Genomisk seleksjon krever mer styrt bruk av eliteokser
Når vi tar i bruk singlestep (også kalt onestep) GS, vil vi beregne genomiske slektskap mellom dyr. Dette er mer presist og vil føre til at vi får enda sterkere press på innavlsøkning fordi dyra med de beste avlsverdiene vil være enda mer i slekt innbyrdes enn tidligere. Gencont-programvaren vil bestemme hvilke dyr vi skal selektere og hvor mye vi skal bruke dem. Det blir viktig å følge den planen Gencont gir slik at vi unngår at vi blir tvunget til å velge dyr med lavere indeks for å kompensere tidligere avvik fra planen. Programmet Gencont er tilpasset et avlsopplegg med GS, og vil fases inn parallelt med en overgang til GS-basert seleksjon. På denne måten vil vi fortsatt sikre et bærekraftig avlsarbeid.