Matjorda under press
Årlig omdisponeres over 5 500 dekar med matjord i Norge.
rlr@geno.no
Med IKEA som nærmeste nabo. Fokus på mer effektiv arealutnyttelse blir nødvendig for å spare matjord.
Foto: Solveig Goplen
Matjorda vår står under konstant press for nedbygging til veier, jernbane, næringstomter og husbygging. På et jordvernseminar i Oslo i anledning den internasjonale jordverndagen slo den kjente landbruksvennen og reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen an optimistiske toner. Han mente økende bevissthet om matjordas betydning henger sammen med andre tunge forbrukertrender. Disse trendene vil etter hans mening både føre til en økonomisk boom for matproduksjonen og netto nydyrking. Klimaendringene kan få ekstreme konsekvenser, og det er også et tungt argument for at vi må produsere så mye mat vi kan selv.
– Å fø sin egen befolkning styrker et lands selvstendighet, sa Steen Jensen. – Jordvern må koples sammen med mattrygghet. Folk blir mer og mer opptatt av det som er lokalt og nært.
Ingebrigt Steen Jensen tok til orde for en nasjonal verdikampanje med positivt fortegn. Men han mener det må kommuniseres enkelt.
– Slutt å snakke om dekar og høye boniteter – snakk om mål og matjord som folk forstår. Sett jordvern inn i en større sammenheng. Det blir for smått å bare snakke om jordvern. Ingen ligger våkne om natta på grunn av de 5–6 000 målene som blir bygd ned i året, sa Steen Jensen.
Jordvern i global sammenheng
Arne Bardalen, styreleder i Utviklingsfondet, satte jordvern inn i en global sammenheng. En nylig publisert FAO-rapport konkluderer med at utviklingen for den globale jordressursen går i feil retning. Tilstanden for den ressursen som framtidas matproduksjon skal basere seg på er rett og slett ikke god. Bardalen trakk fram tre faktorer som vil påvirke tenkingen rundt jordvern. Vi må utvikle bærekraftige løsninger for matproduksjonen, sørge for matsikkerhet og produsere en biomassen som blir nødvendig i et bioøkonomisk system basert på fornybare og ikke fossile ressurser.
Klimaendringene vil gjøre det vanskelig å øke matproduksjonen for å fø en befolkning på 9,5 milliarder i 2050. Bardalen viste til at klimaendringene allerede har ført til nedgang i den globale matproduksjonen tilsvarende produksjonen i Frankrike.
Ingebrigt Steen Jensen mener det er viktig for en selvstendig nasjon å produsere sin egen mat.
Effektivisering av arealbruken
Arkitektselskapet Snøhetta, kjent for blant annet Operaen i Oslo og nasjonalbiblioteket i Alexandra, er engasjert i jordvern som del av et bredt miljøperspektiv. De har vært involvert i flere prosjekter der målet har vært å bygge uten å bruke dyrket mark. Effektivisering av arealbruken gjennom for eksempel fortetting er en mulighet som arkitekt Maria Svaland i Snøhetta mente må bli obligatorisk i all by- og tettstedsutvikling. Andre tiltak er å flytte veksten fra områder med høyt press til områder med mindre press og planlegge slik at behovet for flateparkering for biler minimaliseres. Boligbygging og kommunikasjon må planlegges slik at flest mulig kan nå kollektivtilbud uten bruk av bil.
Næringskomiteen strammet til
Selv om arealet som årlig går ut av matproduksjon i Norge har gått ned, er det fortsatt slik at det er den beste jorda som omdisponeres. Vi har fortsatt store dyrkbare arealer i Norge, men bare to prosent av dette er egnet til matkornproduksjon. Næringskomiteens vedtok enstemmig å senke regjeringens målsetting om hvor mye matjord som kan omdisponeres årlig fra 6 000 til 4 000 dekar. Kanskje kan dette tas til inntekt for en gryende optimisme på jordvernets vegne.
Slik ødelegges jordsmonner
Nedbygging
Erosjon
Forgifting (saltopphoping, tungmetaller)
Tap av organisk materiale
Jordpakking
Mindre aktiv jordfauna
Jordvern
3 prosent av arealet i Norge (ca. 10 millioner dekar) er dyrket mark (inkludert innmarksbeite)
5 710 dekar dyrket mark ble omdisponert i 2014 (svakt opp fra 2013 som var laveste nivået siden 1976)
Bare 30 prosent av dyrket areal i Norge er egnet til korndyrking
Totalt dyrket areal har økt siste 25 år, men arealet der vi kan dyrke korn, grønnsaker og poteter har gått ned
Ca. 12,5 millioner dekar kan dyrkes opp
Bare 2 prosent av dyrkbart areal egnet til matkornproduksjon
35 prosent dyrkbart areal er myr som vil gi store klimagassutslipp ved dyrking