Reportasje

Lønnsomt nybrottsbruk i Afrika

De startet med 15 kyr i 1981. I dag har de 1000 kyr på en av Afrikas bedre gårder for mjølkeproduksjon.

Erling Mysen

Frilansjournalist

er-mys@online.no

Gården Kromhout er et nybrottsbruk kun et par kilometer fra kysten helt sør i Sør-Afrika. Her mellom kysten og fjellene ligger et frodig beitelandskap der kyrne beiter ute året rundt. Avdråtten hos Willie Du Pllessis er på 5000 kg.

Bilen snirkler seg fram langs den hullete og gjørmete grusveien. Nattens styrtregn har satt sine spor. På begge sider av veien så langt øye kan rekke finnes fruktbare beiter og gårder med mjølkeproduksjon. Vi er i Tsitsikamma, et irrgrønt område sør for fjellene og vest for storbyen Port Elizabeth (PE) i Sør-Afrika. Området er kanskje det beste for mjølkeproduksjon i dette landet. Der framme må det være, en Izusu pickup venter i veikanten. Bonden peker ned en grusvei før han gir gass. Snart er vi på tunet til familien Willie Du Pllessis. Du Pllessis er fra fransk hugonottfamilie som utvandret til Sør-Afrika i 1688. 140 år seinere startet jordbruket i området og Du Pllessis tipp-tipp-oldefar ble bonde på en gård i nærheten. Men Willie (56) har et nytt bureisingsbruk der han har bygd opp et av landets beste mjølkebruk. Egentlig hadde han et bruk 20 km unna ved hovedveien vestover fra PE. Her startet han med 15 kyr i 1981. Drøyt 10 år seinere har han nær 250 kyr på 1 000 dekar, men gården blir ekspropriert av staten. I stedet får Du Pllessis et område på 5 000 dekar med bushland mot kysten. I avtalen lå til grunn at arealet kunne bære 350 kyr. Men Willie har dyrket opp 4 000 dekar, kalket, kjørt på kyllingmøkk, og satset jordforbedring. Nå har han 1 000 kyr.

Karusell starter kl. 03.00

Du Pllessis leverer melk til osteproduksjon. De har jerseykyr med innkryssing av kiwibreed fra New Zealand. Etter ekspropriasjonen på 90-tallet dro Du Pllessis nettopp til New Zealand for å lære deres mjølkeproduksjon. – Vårt område ligner New Zealand. Jeg tok med meg mange ideer derfra når jeg bygde opp denne gården, forteller Wille, mens kona Henriëtta serverer oss afrikansk ostekake. Henriëtta kommer fra en gård med sau i det tørrere landskapet på nordsiden av fjellene. Der trenger de 30 dekar jord pr. sau, mens her er det nok med fire dekar pr. ku.

Fra New Zealand har De Pllessis kopiert både rotasjonsbeiting pluss organisering av melkestallen. Willie satset på karusellmelking og utstyr fra DeLaval. Først hadde han en karusell med 24 plasser, men den ble for liten etter hvert som antall kyr økte. I dag har de karusell med 36 plasser. Mjølking tar 3,5-4 timer og starter grytidlig kl. 0300. Andre økt er kl. 1330. Du Plessis har to mjølkelag på 5 personer som deler på mjølking i en turnusordning. I tillegg har gården to managere pluss fire ansatte til arbeidet utendørs.

Kyrne kalver ute på beite, men kalven flyttes straks til kalvehus satt opp med levegg mot sør. De kalde vindene kommer fra sør. – Vi mister sjelden kalv ute på beitene men det kan skje hvis det regner kraftig om natten, opplyser Du Pllessis

40 dekar store beiter

Kromhout har ca. 800 kyr som mjølker til enhver tid. Disse er delt i to like store grupper etter hvor i laktasjonen kyrne er. Hver av gruppene stripebeiter et 40 dekar stort beite. Et beite holder normalt halvannet døgn før de skifter til et nytt ca. 40 dekar stort beite. Beitene får så «hvile» i 23 til 35 dager. Normalt er beitene innenfor en radius av en kilometer fra mjølkestallen. Ungdyr og tørrlagte kyr beiter lenger unna.

– Men er det tørke kan også mjølkekyrne måtte gå opp til 2,5 kilometer, forklarer Du Pllessis.

1 200 dekar av gården (området nærmest mjølkestallen) har vanningsanlegg, og her er beitene nesten alltid bra. Det er aldri minusgrader i området og sjelden særlig kaldt. Det blir heller ikke for varmt, men seinsommeren (februar-mars) kan være tørr. Da har Du Pllessis silo på lur for å komme over kneika.

– Vi merker klimaendringer. Vårt område får minst like mye nedbør som før. Det er derimot annerledes fordelt gjennom året og mer voldsomme skurer og regnværsperioder, opplyser Du Pllessis.

I tillegg til beite får kyrne en fjerdedel av fôrrasjonen som maiskraftfôr. Det betyr at ca. tre trailere eller 100 tonn i måneden kjøpes inn fra kornområdene i nord eller vest.

Livet i jorda viktigst for suksess

De siste 10 åra har Du Pllessis endret både gjødsling og kjemikaliebruk med tanke på å få en mest mulig fruktbar jord.

– Vi driver ikke økologisk, men jeg har blitt mye mer opptatt av hva som skjer under graslaget. Livet i jorda er den viktigste forutsetningen for suksess, forklarer Du Pllessis.

Afrikabonden har redusert nitrogengjødslingen til ca. 20 kg/dekar. Nybrottsjorda har fått tilført en miks med kyllingmøkk, kalk og kompost. Og jorda, en slags sand-/siltjord, har blitt bedre og fått mer liv.

– Vi styrer etter jordtemperatur når onnearbeid skal utføres, forteller Du Pllessis.

Straks temperaturen i jorda kryper under 16 grader om høsten stripesås raigras og kløver inn i beitene. Til jobben brukes en John Deere direkte kornsåmaskin med skiveskjær. Såmengden er 2 kg raigras pluss en kvart kilo kløver pr. dekar. Slik «repareres» beitene hvert år.

3 kroner literen

Det er konkurranse om mjølka og fire meierier som henter melk i dette området. Du Pllesses leverer til Parmalat som er spesialisert på osteproduksjon. Prisen er for tiden ca. 3 kroner (NOK) kiloen for melk med 5 prosent fett og 3,9 prosent protein.

– Det er ca. 30 øre over snittprisen i området, og mest på grunn av fett og protein, forklarer Du Pllessis.

Også i Sør-Afrika har mjølkeprisen gått ned siste år, men kun med ca. 30 øre literen.

– Det klarer de fleste i dette området her, for vi har lave kostnader. Vår break-even er rundt 2,50 pr. kg opplyser Du Pllessis. Han er optimist for framtida. – Forbruket av mjølk øker både i Sør-Afrika og i naboland der vi eksporterer. Vi merker egentlig lite til konkurranse fra Europa og New Zealand. Transporten derfra blir for lang, sier Du Pllessis. Men landets landbrukspolitikken eller mangel på sådan er han skuffet over. – Vi får null støtte, men flere områder opplever tørke og avlingssvikt, sier De Pllessis. Lave kornavlinger gjør at Sør-Afrika sist år for første gang ikke klarte produsere nok mat til egen befolkning.