Høyere kudødelighet i amerikansk melkeproduksjon
Når melkekyr dør innebærer det et økonomisk tap, og hvis andelen kyr som dør er høy er det en dyrevelferdsutfordring. I USA er kudød den vanligste årsaken til at kyr går ut av besetningen.
rlr@geno.no
I Minnesotaundersøkelsen hadde kyr som melket mye ved første veiing etter kalving redusert risiko for å dø. En mulig forklaring er at høytytende kyr får en bedre stell og oppfølging.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Andelen kyr som dør eller blir avlivet på fjøset (mortaliteten) har over tid økt i amerikansk melkeproduksjon. Forskere ved universitetet i Minnesota har analysert 5,9 millioner laktasjoner i ti stater i midtvesten for å finne risikofaktorer. I gjennomsnitt døde 6,4 kyr per 100 årskyr i disse besetningene. Dette utgjorde 19,4 prosent av alle utrangeringer, og var dermed viktigste utrangeringsårsak. Fruktbarhet var årsak til 14,6 prosent av utrangeringene, mens 14 prosent skyldtes skader, 12,3 prosent lav produksjon og 10,5 prosent mastitt. Når kyr dør skjer det i over 20 prosent av tilfellene i løpet av de første 40 dagene av laktasjonen.
Høy avdrått gir mindre risiko
Minnesotaundersøkelsen viste at kyr som melket mye ved første veiing etter kalving hadde redusert risiko for å dø. Dette kan skyldes at høytytende kyr får en bedre stell og oppfølging, men kan også forklares med at det fysiologiske stresset forbundet med høy produksjon ikke gir seg utslag i økt dødelighet. Høyere proteinprosent i melka var også forbundet med lavere dødsrisiko. Forskerne mener dette kan skyldes et fôropptak som gir bedre energibalanse tidlig i laktasjonen. Kortere sinperiode var også en faktor som reduserte dødsrisikoen sammenlignet med lang sinperiode (over 70 dager). Bedre energibalanse og redusert behov for fettmobilisering kan være mulig forklaring.
Årsak |
Prosent av alle utrangeringer |
|---|---|
Død eller avlivet på fjøset |
19,4 |
Fruktbarhetsproblemer |
14,6 |
Skader og ulykker |
14,0 |
Lav produksjon |
12,3 |
Mastitt |
10,5 |
Solgt som livdyr |
9,3 |
Bein- og klauvproblemer |
5,6 |
Sjukdom |
4,8 |
Jurproblemer |
2,3 |
Årsak ikke oppgitt |
7,2 |
Høyt fett/protein-forhold øker risikoen
Høyt innhold av fett i forhold til protein i melka innebærer økt risiko for stoffskiftesjukdommer og dette kan være grunnen til at også dødsrisikoen øker. Både høy og lav fettprosent i melka er i seg selv noe som øker dødsrisikoen uavhengig av proteininnhold. Høy fettprosent er en indikasjon på klinisk og subklinisk ketose, mens lav fettprosent kan indikere subakutt vomacidose (sur vom). Tvillingkalver, høyt ureainnhold i melka og alder er andre faktorer som påvirker dødsrisikoen negativt. Rase har også betydning, og holsteinkyr hadde høyere dødsrisiko enn Jersey, Ayrshire, Brown Swiss og krysninger. Selv om vi ikke har eksakte tall for NRF-krysninger, er det grunn til å anta at risikoen vil være minst 50 prosent lavere enn for ren Holstein (kilde: Gary Rogers i Geno Global).
Besetningsfaktorer
Kyrne i besetningene med høy avdrått hadde lavere dødsrisiko enn kyrne i besetninger med midlere eller lavere avdrått. Dødsrisikoen var 23 prosent lavere i besetningene med avdrått over 11 364 kg sammenlignet med besetningene med avdrått under 7 727 kg. Besetningsstørrelse spiller også en rolle, og kyrne i større besetninger har høyere risiko for å dø enn kyrne i mindre besetninger. Risikoen var nesten 100 prosent høyere i besetninger med over 500 kyr sammenlignet med besetninger med under 100 årskyr. Lengre kalvingsintervall (over 15 måneder) viste seg også å være en risikofaktor.
Genetikken spiller en rolle
Selv om det fenotypisk ser ut til å være en positiv sammenheng mellom melkeytelse og overlevelse, er den genetiske sammenhengen negativ. Seleksjon for økt avdrått har sannsynligvis bidratt til økningen i kudødeligheten i USA. Når den fenotypiske sammenhengen er motsatt, er deler av forklaringen at høytytende kyr får bedre stell og oppfølging enn de lavtytende. Management er derfor en viktig faktor som vil påvirke kudødeligheten på besetningsnivå. En annen forklaring er at kyr som melker lite ved første veiing gjør det fordi de har hatt problemer i overgangsperioden. Perioden fra tre uker før kalving til tre uker etter kalving er en kritisk periode for kua og en rekke sjukdomsproblemer oppstår i denne perioden, noe som vil påvirke sannsynligheten for overlevelse.