Avl

Gode nyheter for klauvhelse

Med innføringen av elektronisk innrapportering av klauvhelse ser vi en markant økning i antall registreringer. Dette er veldig gode nyheter for avlsarbeidet på klauvhelse.

Cecilie Ødegård

Avlsforsker i Geno

cecilie.odegard@geno.no

Omfanget av kaluvhelseregistreringer øker stadig, og til og med oktober i år har det blir rapportert over 100 000.

Foto: Rasmus Lang-Ree

De første håndholdte terminalene ble tatt i bruk i oktober i fjor, og det planlegges nå å sende ut flere til sertifiserte klauvskjærere som ønsker dette. Det er flere fordeler med dette verktøyet, både for bonden selv og for Geno. For bonden vil det bety at registreringene fra klauvskjæring ikke trenger å registreres inn til Kukontrollen i ettertid, dette gjøres automatisk så fort klauvskjæreren har tilgang på internett. For Geno betyr økt innrapportering og at kvaliteten på avlsarbeidet for klauvhelse forbedres.

Rekordmange innrapporteringer i 2015

De siste årene har innrapportering av klauvhelse økt jevnt og trutt, og i 2015 er det kommet inn over 100 000 klauvhelseregistreringer (figur 1) frem til og med oktober. Dette er ny rekord, og vi vil anta at det kommer inn enda flere registreringer før året er omme. De siste årene har i underkant av 3 000 besetninger rapportert inn klauvhelse, og man kan se en tendens til en økning i 2015. Siden 2004 er det totalt litt i overkant av 7 000 besetninger som en eller flere ganger har registrert klauvhelse i sin besetning.

Frekvensen av klauvlidelser

Figur 2 viser frekvensene av klauvlidelser som er registrert inn i Kukontrollen. Sammenlignes disse fra tidligere år, så har hornforråtnelse, såleblødning og løsning i den hvite linje økt mest i frekvens. Årsakene til denne økningen skyldes antakeligvis i hovedsak økt innrapportering og at flere kyr nå er oppstallet i løsdriftsfjøs. En analyse gjort tidligere på NRF viste at det var forskjell på frekvensen av klauvlidelser om kua står oppstallet på båsfjøs eller løsdrift.

I forbindelse med innføringen av elektronisk innrapportering ble det definert nye klauvlidelser i helsekort klauv. Disse har ikke nok data enda til å tas i bruk i avlsarbeidet, men på sikt vil dette være viktig informasjon som vil utnyttes i avlsarbeidet.

Tilleggsinformasjon tilgjengelig

I det nye helsekort klauv kan man nå også registrere individuell oppfølging, hvilket bein klauvlidelsen er på og alvorlighetsgrad på enkelte av lidelsene. Det begynner å komme noe informasjon på dette. Halvparten eller flere av klauvhelseregistreringene fra 2014 og 2015 har også fått denne tilleggsinformasjonen registrert. Dette er nyttig informasjon som etter hvert kan inkluderes i avlsarbeidet, men det vil også være nyttig for å få en enda bedre oversikt over klauvhelsa i besetningen. Det vil spesielt være lettere for bonden selv og klauvskjæreren å finne frem kyr som trenger ekstra oppføling.

Klauvskjærere

Antall utførte klauvskjæringer utført av sertifiserte klauvskjærere har det siste året økt betraktelig (figur 3). Dette skyldes hovedsakelig innføringen av elektronisk innrapportering, men også til en viss grad økt brukt av sertifiserte klauvskjærere. Av totalt innrapportering fra 2004 til 2015, er 45 prosent utført av sertifiserte klauvskjærere. Figur 3 viser fordelingen av utførte klauvskjæringer per år (fra 2010 til 2015) mellom fire grupper: sertifiserte klauvskjærere, andre klauvskjærere, bønder og andre personer (for eksempel veterinærer). Veterinærer som behandler ei ku for en klauvlidelse bør registrere dette i helsekort klauv, slik at denne informasjonen også blir spesifisert og kan utnyttes.

Hvor mye skyldes håndholdte terminaler

I 2014 og frem til oktober 2015 er det kommet inn 154 189 klauvhelseregistreringer fra sertifiserte klauvskjærere. Av disse er det 65 prosent av registreringene som kommer gjennom elektronisk innrapportering, det vil si ved bruk av håndholdte enheter. Dette må sies å være en suksess, og et viktig bidrag for å forbedre avlsarbeidet på klauvhelse.