Avl

Genomisk seleksjon innføres fullt og helt i NRF-avlen

Pressemelding

GS vil gi raskere avlsmessig framgang, sier administrerende direktør i Geno, Sverre Bjørnstad.

Foto:Mari Bjørke

Styret i Geno har vedtatt at Genos avlsopplegg på NRF endres fra avkomsgransking til genomisk seleksjon (GS). Overgangen starter i februar 2016 og teknologien vil deretter fases gradvis inn.

– Omleggingen vil påvirke avlsarbeidet i det enkelte fjøs og gi en større og raskere avlsmessig framgang, forteller administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno.

Forener lange tradisjoner og ny teknologi

– Vårt mandat er å tilby norske bønder den aller beste genetikken. I denne sammenhengen er innovasjon og en offensiv tilnærming til GS en viktig komponent, sier Bjørnstad.

– For at bønder skal ha tiltro til vårt avlsarbeid må vi samtidig sørge for at den nye teknologien også i framtida ivaretar og viderefører de spesielle styrkene vi har opparbeidet i NRF-avlen. Som et resultat av utvik­lingsarbeidet som er gjennomført de siste årene, mener vi nå at disse hensynene er ivaretatt gjennom forbedring av både gamle og nye modeller, forteller Bjørnstad. – Vi skal med disse forbedringene fortsatt avle fram ei produktiv, effektiv, sunn, frisk og bærekraftig NRF-ku.

Økt kufokus i avlsarbeidet

Medlemmene vil etter hvert oppleve store endringer som følge av overgangen fra tradisjonelt avlsarbeid til GS.

– Geno vil nå gå over til kun én kategori NRF-okser. Fra februar neste år vil det ikke distribueres nye ungokser. Mange bønder benytter allerede verktøyet Geno avlsplan for planlegging av avlen i besetningen. Når vi får kun én kategori okser, nemlig eliteokser, fører det til at alle kan sette opp individuelle egenskapsønsker på alle kyrne sine når de lager avlsplan, kan Bjørnstad fortelle.

– Hunndyrene vil etter hvert også få en større plass i det sentrale avlsarbeidet gjennom seleksjon av hunndyr for embryoskylling.

Maksimerer avlsmessig framgang

For Geno er fordelen og målet med innføring av genomisk seleksjon å anvende informasjon fra dyrenes arvemateriale så tidlig som mulig, for på den måten å maksimere avlsmessig framgang og tilby bonden den beste genetikken.

– Den avlsfaglige utviklingen er den aller viktigste faktoren for oss. Med innføring av GS kan vi halvere generasjonsintervallet og justere opp farten på den genetiske framgangen, fortsetter Geno-direktøren.

– Geno har arbeidet med genomisk seleksjon helt siden 2009 og delvis benyttet teknologien i avlsarbeidet siden 2011. Metodikken er nå forbed­ret og vi har en solid grunnmur. Utvik­lingsarbeid og ulike tiltak har gjort at sikkerhetsnivået på GS-verdiene har økt, også for lavarvelige egenskaper, avslutter Sverre Bjørnstad.